Mener NTNU ikke oppfyller sitt etiske ansvar i boikott-sak
Universitetslektor Ronny Kjelsberg mener NTNU ikke tar ansvar når de viser til regjeringens politikk. Direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene er klar på at etiske vurderinger er institusjonenes ansvar.
Ronny Kjelsberg mener Tor Grandes redegjørelse om boikott ikke er god nok.Espen Halvorsen Bjørgan
- Denne holdningen var og er i samsvar med ledelsens linje som er å følge Norges offisielle utenrikspolitikk. Den norske regjeringen støtter ikke boikott av Israel. NTNU har fulgt offisiell norsk politikk også i andre betente konflikter. For eksempel har vi frosset kontakten med russiske universiteter på grunn av norske sanksjoner, var noe av det Grande sa til UA.
En som reagerer på svarene prorektoren for forskning gir er universitetslektor ved Institutt for fysikk, Ronny Kjelsberg.
- NTNU viser til at de følger myndighetenes politikk. Dette er ikke godt nok. Nasjonale forskningsetiske retningslinjer er tydelig på at institusjoner må gjøre sine egne etiske vurderinger, sier han.
Palestinere avskåret fra å delta i meningsbrytning
Kjelsberg, som også har bakgrunn som Rødt-politiker, legger ikke skjul på hva han selv mener konklusjonen av en boikott-debatt burde være.
- Det er ikke mulighet for å delta i den meningsbrytningen som NTNU-ledelsen snakker om for de som blir drept på Gaza. Det må være en forutsetning at folk lever i trygghet. Palestinske akademikere og studenter er helt avskåret fra en akademisk samtale. Bomberegnet må ta slutt før noe slikt kan begynne, sier Kjelsberg.
Med svarene som har kommet fra Grande opplever han at det ikke er noe rom for å diskutere.
- Lener man seg bare på myndigheters vurdering er det heller ikke noe muligheter for å snakke om det. Et universitet burde ha andre prioriteringer enn den norske staten, sier han.
Helene Ingierd er direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene. Hun ønsker ikke å kommentere på de vurderingene NTNU har gjort i dette tilfellet, men er klar på at å følge norsk utenrikspolitikk blindt ikke vil være godt nok.
- Det sentrale poenget er at forskningsetisk sett har institusjonen et ansvar for å gjøre sine selvstendige vurderinger knyttet til forskningssamarbeid, slik det også fremgår av de ferske retningslinjene for ansvarlig internasjonalt samarbeid. Det vil ikke være nok å bare vise til myndighetene, sier Ingierd.
- Dette er både et ansvar og en frihet som ligger til forskningsinstitusjonene, legger hun til.
- Da vil det være riktig å avslutte samarbeid
Hun forteller at det vil være flere forskningsetiske overordnede spørsmål å ta stilling til.
- Det bør gjøres systematiske vurderinger, som også omhandler forskningens samfunnsansvar. Forskningen skal ikke bidra til å bryte med menneskerettigheter, eller stride mot demokratisk utvikling, for eksempel. Institusjonen må kjenne konteksten og gjøre en risikoanalyse for å identifisere press mot forskningsetiske normer og en vurdering av om den akademiske friheten kan ivaretas gjennom samarbeidet, forteller Ingierd.
Hun sier at å gjøre egne vurderinger også er del av den akademiske friheten og den institusjonelle autonomien.
Om man finner at man ikke kan etterleve forskningsetiske normer eller må gå på akkord med rammebetingelser for akademisk frihet, så burde det få konsekvenser for samarbeid.
- Da vil det være riktig å avslutte et forskningssamarbeid. Nøyaktig når man når den terskelen er en vurdering man må gjøre fra sak til sak, forklarer Ingierd.
Hun sier at om man bare viser til myndigheters vurdering vil det også hindre en viktig forskningsetisk diskusjon.
- Det er viktig å få fram ulike stemmer. Så kan jo selvsagt institusjonen lande på at myndighetenes vurdering er riktig. Det vi ser er at det kan oppstå et ansvarsvakuum, der myndighetene kan vise til at forskningsinstitusjonene gjør sine egne vurderinger, i og med den akademiske friheten. Samtidig kan forskningsinstitusjonene hevde at vurderingene deres er i tråd med myndighetenes prioriteringer. Da er det egentlig ingen som har tatt aktiv stilling til spørsmålet, sier Ingierd.
- Må støtte oss på internasjonal lov
Ronny Kjelsberg sier den politikken Israel nå fører er til skade for alle i regionen.
- Det er ikke negativt bare for palestinerne som blir drept, men for Israel selv også. Dette er en situasjon som naturlig nok skaper mye følelser. Da må vi støtte oss på internasjonal lov, som Israel har brutt kontinuerlig i tiår etter tiår, sier han og viser til flere FN-resolusjoner mot israelske bosetninger.
- På samme måte må Hamas krigsforbrytelser også fordømmes når de begår slike, legger han til.
Universitetsavisa har rettet en rekke spørsmål til NTNUs prorektor for forskning Tor Grande. Han har så langt ikke hatt anledning til å svare.