- Forskningen utsettes for «knecapping»

Denne refleksjonen kommer et stykke uti Universitetsavisas samtale med de to amerikanske professorene Jonathan Robert Whitlock og Clifford George Kentros. 

Et uttrykk som de griper til gjentatte ganger er «whiplash»-øyeblikket. Jeg konsulterte ChatGPT etter intervjuet: «Det amerikanske uttrykket "whiplash-stage" brukes ofte for å beskrive en situasjon der ting skjer så raskt og dramatisk at det føles som en "whiplash" (nakkesleng), altså en brå og voldsom bevegelse som gir en følelse av desorientering.»

Desorientering, definitivt. Det er det disse to er rammet av. Hva skjedde?

Begge er professorer ved Kavli-instituttet, som huser en gjeng svært smarte forskere fra ulike kanter av verden. De leder hver sin forskergruppe ved Kavli, det er 10 av dem: professor Jonathan Robert Whitlock leder Cognitive Motor Function Group mens professor Clifford George Kentros leder Transgenic investigation of neural circuits Group.

Universitetsavisa inviterte seg ned til Kavli for å høre med de to amerikanerne om hvordan de oppfatter hva som utspiller seg ved amerikanske universiteter nå. Så de det komme?

- For å være ærlig så gjorde jeg ikke det, medgir Whitlock, Kentros istemmer. Burde de sett det?

Nå samler unge forskere seg til motstand mot Trump

Wokeness og kjønnskifte

Begge stemte på Harris, og de tror hun ville blitt en god president. De ser likevel at hun gjorde noen grove feil, blant annet kom hun med noen uttalelser som fungerte som gavepakker til de sterkeste motstanderne mot alt som har med HBTQ å gjøre. Kentros: - Alt det der med «wokeness» og hva som skal stå på dodørene. I 2020 sa Harris at hun ønsket å bruke offentlige midler til å betale for illegale immigranters kjønnsskifteoperasjoner. Du kan ikke si sånt. Det utviklet seg til en pissekonkurranse blant demokratene, hvem som kunne ta den lengst.

- Men ingen vil savne de aggressive DEI-greiene som tok over på universitetene, legger han til.

- Jeg er totalt for «the pursuit of happiness” slik det er lagt ut i grunnloven. Folk må kalle seg selv hva de selv vil. Men å kreve at du benevner ditt kjønn hver gang du signerer et skjema, det greier vi oss fint uten.

Meritokratiet

Whitlock og Kentros tror tror mange av de som stemte på Trump nå erfarer «buyer’s remorse» - bondeanger på godt norsk, ved at de ser at mannen gjør det demokratene forklarte dem at han kom til å gjøre. Som alle amerikanske muslimer som trodde han tross alt var bedre enn Demokratene og som nå opplever at deres verste mareritt blir virkelighet.

Men tilbake til spørsmålet: Kentros og Whitlock leder hver sin forskergruppe ved et av verdens fremste forskningsinstitutt. Man må anta at de er smartere enn de fleste. Likevel så de ikke dette komme. Hvorfor?

- Vi er en del av meritokratiet, sier Kentros.

- Både Jonathan og jeg tilhører det man kaller «coastal elites».

Langs Østkysten ligger Boston, New York, Washington. Vestkysten, der ligger San Fransisco, Palo Alto og de andre stedene som utgjør Silicon Valley. Mellom kystene ligger «The Great Flyover.» For mange et trist, tilbakeliggende innland man kan se ned på fra flyvinduene. 

Det er i innlandet de bor, folkene som stemte på Trump.

Researchers in the USA, we support you!

- Folk liker ikke det. Min svigerinne bor i Alabama, hun sier ‘dere synes alle at vi er så dumme, eller?’ Folk liker ikke det.

Smart og fattig

Så har man den vedvarende, voksende økningen i økonomisk og sosial ulikhet, som i økende grad rammer folk som blir oppfattet å tilhøre meritokratiet. Man behøver skikkelig med penger for å ha råd til universitetsutdanning. Det hjelper ikke å være smart dersom man er smart og fattig.

I økende grad gifter de smarte: yuppies (Young Upwardly-mobile Professionals) seg med hverandre, med følge at sosial, økonomisk og akademisk posisjon går i arv. Ulikhetene øker, ettersom inntektene er sterkt koplet til utdanningsnivået.

Når man legger til den identitære dimensjonen, blir miksen toksisk. Whitlock:

- Det som hendte med arbeiderklassen, blue collar working people, som har sakket vesentlig akterut siste tretti år: Marginaliserte hvite mennesker som tenker i retning ‘hva hendte med landet mitt. Jeg greier meg ikke, jeg er hvit og dette landet var for hvite.’ De behøver ikke ha vært så identitære i utgangspunktet, men Demokratene har kjørt identitetssaken så hardt så lenge at det forårsaker et tilbakeslag.

Kentros: - Vi beveger oss i kystelitens kretser, blant de høyt utdannede meritokratene. Jeg tror det er vanskeligere for oss å fatte hvor sinte folk der ute er.

Stans i forskning

Trump-administrasjonen kutter i bevilgninger fra NIH, sier opp forskere og forskningsadministratorer, truer med å holde tilbake overføringer til universiteter som tillater «ulovlige» politiske markeringer. Mer kommer. Så hvilke følger har det som skjer nå for forskning i USA? Begge:

- Forskningen kommer til å sakne farten og stoppe opp. Forskere makter ikke å skaffe nye bevilgninger. Det skjer ikke ennå, men det kommer til å skje. Folk rundt om i sektoren opplever at midlene plutselig blir borte. Du vet ikke når pengene kommer, om de kommer. Nye søknader blir gransket på nytt.

Igjen, «whiplash.» En brå og voldsom bevegelse som gir en følelse av desorientering. Følelsen sitter i hos svært mange fremdeles. De venter, følger med på hvor ille det kommer til å bli. Whitlock: - Folk er i en nummen tilstand, leser nyhetene hver dag med stigende følelse av vantro, håper at ting ikke fester seg. Kentros: - Ingen vil si noe særlig fordi de er vettskremte (scared shitless).

Trump vil stanse støtte til universiteter som tillater ulovlige demonstrasjoner

Kneecapping

En langvarig tilbakegang for amerikansk vitenskap, er hva de to amerikanske Kavli-professorene ser for seg. De er ikke så urolige for at den akademiske friheten skal være truet, men nasjonens interesser på lang sikt er truet. Kentros:

- «Kneecapping» av amerikansk vitenskap vil lede til langvarig tilbakegang for amerikansk teknologisk kompetanse og styrke.

Dermed er man framme ved det stedet hvor de to håper og tror at Trump vil møte en mostand han ikke kan komme rundt: Aksjemarkedet.

Om ikke Wall Street setter ned foten, er neste håp mellomvalgene, om to år. At republikanerne skal miste flertallet helst i begge kamrene i Kongressen. Fram til dess er det bare å krøke seg sammen og holde ut.

Men usikkerheten og uroen er der. Som Kentros sier, og Whitlock nikker til:

- Hva skjer når Trumps fire år nærmer seg slutten? Dette er en mann som var villig til heller å la sin visepresident bli lynsjet enn å gi fra seg makten. Med den fyren er alt mulig.

- Dette har virkelig dratt meg ned