Forskere kan bli presset til taushet av universitetsledere, og de kan bli utsatt for hets i sosiale medier. Det verste er taushet fra kolleger.
Thorbjørnsrud måtte delta på link under torsdagens møte, i panel sammen med Saira Basit og Aksel Tjora. Debatten ble ledet av Morgenbladets Thea Storøy Elnan.Foto: Tore Oksholen
Hvor frie er vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler til å si hva de mener? «Akademisk ytringsfrihet» er blitt et begrep. Nyordet er en forening av begrepene ytringsfrihet og akademisk frihet. Hva vet vi om den akademiske ytringsfrihetens kår i Norge?
Ikke så mye. Første forsøket på å få disse kårene er systematisk undersøkt her til lands har Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning stått for. Hun er prosjektleder for Fritt Ord-rapporten «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som ble publisert i sommer. Her danner svarene fra 1512 forskere grunnlag for en kartlegging av kårene for ytringsfrihet i norsk akademia.
Thorbjørnsrud deltok i en debatt om akademisk ytringsfrihet under Stockmanndagene i Trondheim, sammen med NTNU-professor Aksel Tjora og Saira Basit, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier.
Fra hvilket hold trues vitenskapelig ansattes frihet til å ytre seg om spørsmål som på et eller annet vis berører akademia?
Scenenekt på norsk
Thorbjørnsrud under onsdagens samtale. Da var temaet hvor tillatt det er for norske forskere å gå på tvers. .Foto: Tore Oksholen
Thorbjørnsrud benyttet anledningen til å kommentere en hendelse som forteller noe konkret om forsøk på å bringe en akademiker til taushet – NMBU-rektor Curt Rice som mente forsker Cecilie Hellestveit ikke burde sagt det hun sa om forskere og internasjonalisering, og om hun sa det så burde journalistene ikke notert det, avisene ikke publisert synspunktene hennes, uttalte han til Khrono.
- Forstemmende, var Thorbjørnsruds karakteristikk.
- Jeg håper virkelig Rice står nokså alene som universitetsleder om å mene dette.
På spørsmål fra Universitetsavisa om hvordan hun leser omgivelsene NMBU-rektorens uttalelse falt i, svarer hun slik:
- Jeg oppfatter at det anskueliggjør hvordan en kanselleringskultur kan arte seg. Jeg håper ikke det er representativt for forholdet mellom universitetsledelse og vitenskapelig ansattes frihet i dag. Hvor opptatt er de som administrerer og leder akademiske institusjoner av å sikre forskernes talefrihet? Det er noe man kan undres over.
Thorbjørnsrud understreker at også universitetsrektorer skal ha full frihet til å si hva de mener.
- Jeg mener det er helt greit om en rektor markerer uenighet med en forsker, og argumenterer fritt for sitt syn. Men det at Rice tar til orde for at Hellestveit skal hindres i å komme ut med sine meninger er svært ugreit. Det er sjelden vi ser et så klart eksempel på scenenekt her til lands.
Fakta
Stockmanndagene
* Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset.
* Festivalen har Litteraturhuset, Eventselskapet og NTNU på arrangørsiden.
* Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket.
* Selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle imot seg.
* «Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden,» skriver festivalen på sin nettside.
* I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press.
(Curt Rice gikk for få timer siden ut i offentligheten og beklagde utspillet. Han ba samtidig Cecilie Hellestveit om unnskylding for sine uttalelser. Red.anm.)
Sleivete kommentarer rammer
Men om man snur seg bort fra en scenenektende rektor – fra hvilket hold utsettes norske forskere for mer eller mindre overlagte forsøk på sensur?
- Det fins enkelte historier om forskere som opplever å bli trampet ned på, det er vondt å se, sier Thorbjørnsrud.
I en forskers hverdag er det imidlertid andre forhold man løper langt større risiko for å møte på.
- Kollegers sleivete kommentarer kan ramme hardt. Verst er det når slike kommer fra kolleger man oppfatter å tilhøre samme forskerfellesskap. Kanskje aller verst er det når man erfarer å bli møtt med taushet i situasjoner hvor man opplever å ha blitt utsatt for urettmessig hard medfart i offentlig ordskifte, i sosiale medier eller i medier. At man kommer tilbake til eget forskermiljø, og ingen sier noe.
Slik sett er det relevant å snakke om ytringskultur.
- Om du som forsker opplever at en kollega blir utsatt for upassende behandling etter å ha ytret seg – du behøver ikke være enig med vedkommende, du kan likevel ta ordet selv og ta ham eller henne i forsvar. Det går an å gi en kollega en klapp på skulderen for å ha tatt ordet, også der du selv mener noe annet, sier Kjersti Thorbjprnsrud.
Dette er også noe institusjonene selv kan ta tak i, mener hun.
- Det kan for eksempel tenkes at man etablerer støttefunksjoner for egne forskere som er ute i hardt vær i det offentlige ordskiftet. Både allmennheten, egen institusjon og egne forskere vil tjene på det.
