Edvard Moser: - Dette minner om trettitallet. Forskere er redde.

Edvard og May-Britt er begge medlemmer i Nacional Academy of Sciences, det amerikanske vitenskapsakademiet. For øyeblikket teller NAS 2700 medlemmer, samt 500 internasjonale medlemmer verden rundt, hvorav 200 er nobelprisvinnere. 

Foreningen har tatt enkelte diskré initiativer for å støtte medlemmer, ta detaljert rede på følger av Trump-administrasjonens inngrep, samt forsøke å påvirke medlemmer av Kongressen.

Utover det er det ikke mye de kan gjøre. Som et føderalt organ er NAS forpliktet til å følge presidentordrene.

Det er mye frykt og uro i sektoren nå, forteller Edvard Moser.

Redde for represalier

- Folk er redde og tør ikke si åpent hva de mener, av frykt for å bli straffet økonomisk. Jeg hørte fra ganske mange og enda til fra veldig prominente folk – de tør ikke fordi de er direkte redd for represalier. For det som skjer, er at de institusjonene som protesterer får fjernet bevilgninger, sier han, og legger til:

- Det er veldig mye som minner om vår nabo i øst.

De mest dramatiske følgene for forskningen er at indirekte kostnader, såkalte overhead, som kommer på toppen av prosjektbevilgninger og som skal dekke alt annet ett selve forskningen, reduseres fra plussminus 50 prosent til 15.

- Hva kommer til å hende om dette varer ved?

- Vi vil få en voldsom nedskalering. Mange vil bli sagt opp, og en ny generasjon forskere får ikke jobb. Den eksisterende generasjonen vil ikke få drevet forskningen sin, fordi man mangler midler til infrastruktur. Dette skjer ikke i morgen, men etter hvert blir følgene dramatiske.

- Det uttrykkes også frykt for at store databaser blir fjernet, endog ødelagt?

- Forskningen utsettes for «knecapping»

- Det er jo en enorm trussel. Når det gjelder mitt eget felt, så er det også slik at man lagrer forskning på internasjonale servere. Mange av dem er amerikanske. Men de fleste lagrer også lokalt, så de forsvinner ikke helt. Men de blir ikke tilgjengelig for verden, det vil skape store hindre for ny forskning.

Innenfor sitt eget felt har instituttet gått over til å lagre dataene på en europeisk database, Ebrains.

- Vi fikk nylig støtte for Ebrains-Norway via Forskningsrådets infrastrukturprogram. Dette begynte før Trump, men nå er jeg veldig glad for at vi har dette alternativet, sier han.

 Håper på de unge forskerne

Selv om Edvard Moser er bekymret for følgene Trumps krig mot akademia får for egen sektor, er han mest bekymret for verdenssituasjonen.

- Det vi er vitne til, minner stadig mer om Europa på trettitallet. Trump har kontroll over domstolene, og begge kamrene i Kongressen. Vi får håpe at Cliff har rett, at Wall Street setter ned foten.

- Hva frykter du mest?

- To ting: At det blir slutt på demokratiet i USA. Også frykter jeg de globale konsekvensene av en helt ny verdensorden der USA tar parti med Putins Russland.

Nå samler unge forskere seg til motstand mot Trump

Sist fredag tok en gruppe unge forskere initiativ til «stand up for science» med demonstrasjoner i mer enn 30 byer i USA. Det er fra disse miljøene motstanden kan komme, i hvert fall på kort sikt, tror Edvard Moser.

- De etablerte forskermiljøene må passe seg. Vi ser jo at institusjoner som tar til motmæle blir straffet økonomisk. Dette er ekstremt alvorlig. Men det er amerikanerne som må lede an i kampen mot Trumps forskningskutt, selv om det får følger for oss alle.