Folk må slutte ved ilu

- Kjennes ikke som jeg er blitt bra behandlet

Han trodde han hadde fått en jobb som varte livet ut. Den varte under ett år.

Weldemichel har en 20 prosents stilling ved Institutt for geografi ut året, så er det slutt. NTNU har kjentes som et hjem, sier han.
Publisert Sist oppdatert
Fakta

Sluttpakken

  • Sluttavtale innebærer at man sier opp stillingen sin, mot at NTNU utbetaler et månedlig vederlag i en periode på ni til 18 måneder, regnet ut fra hvor lang tjenestetid man har hatt i staten.
  • Vederlaget tilsvarer én måned per tjenesteår, men minst ni måneder og maksimalt 18 måneder.
  • Ved Institutt for lærerutdanning søkte 19 ansatte om sluttpakke, 13 ble innvilget.
  • Dekan Tine Artnzen Hestbek sier at oppsigelser vil bli aktuelt, siden det er beregnet at ILU må kvitte seg med om lag 30 årsverk.

Teklehaymanot G Meskel Weldemichel fikk jobb som førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning i fjor høst, etter å ha gjort ferdig sin doktorgrad ved Institutt for geografi, hvor han også virket som post.doc.

Da han begynte i jobben ved ILU fortalte hans nye kolleger at det var en jobb for livet ut. Den viste seg å vare i under et år.

- Hvorfor søkte du sluttpakke?

- Jeg var lykkelig over å få fast jobb som førsteamanuensis ved NTNU, ble overbevist om at framtida var sikret. Men det tok ikke mange månedene før usikkerheten begynte å bre seg. Presset på de ansatte steg, og stemningen ble stadig dårligere. Framtidsutsiktene mine ble plutselig veldig usikre, sier Weldemichel.

Valget mellom noe dårlig og enda dårligere

Da emnet sluttpakke dukket opp, kjente den nybakte førsteamanuensen på at valget sto mellom noe dårlig og noe enda dårligere.

- Jeg og flere med meg innså at om man ikke søkte sluttpakke, med de fordelene den gir, kunne man risikere å bli sagt opp ut på høsten, uten noen ekstra ytelse. Så det var et ubehagelig valg å ta, sier han.

- Hva gjør du nå?

- Dette er tidlig i min akademiske karriere. Foreløpig forholder jeg meg avventende, bruker de månedene sluttpakkeavtalen gir til å tenke meg om og vurdere mulighetene jeg har. Jeg tenker å søke en akademisk stilling ved en annen institusjon, naturligvis. Andre alternativer er å finne seg en jobb utenfor akademia.

Weldemichel har kone og barn i Trondheim, og vil helst bli værende, men han vurderer også å søke stillinger i utlandet. Foreløpig har han en 20 prosents stilling ved Institutt for geografi som holder ham på campus ut året.

Kjentes som et hjem

- Hvilke følelser sitter du igjen med i dag?

- Jeg tror dette har vært ødeleggende for mange, sier Teklehaymanot G Meskel Weldemichel

- Det er en fryktelig ting som har hendt. Jobben ved NTNU kjentes som et hjem. Dette har vært ødeleggende for mange folk, jeg tror mange kjenner det slik. For min egen del må jeg si at jeg ikke synes jeg er blitt bra behandlet, sier – en liten stund til – førsteamanuensis ved ILU, Teklehaymanot G Meskel Weldemichel.

Ulike årsaker til å søke

UA erfarer at medarbeidere ved ILU søker sluttpakker av ulike årsaker. Noen nærmer seg pensjonsalder, og vurderer det som hensiktsmessig å benytte seg av muligheten til opp til 18 måneders etterlønn. Avtalen tilsier at man får én måned etterlønn per år man har jobbet, minimum ni, maksimum 18 (se faktaboks).

Imidlertid faller muligheten for å ta AFP bort dersom man tar sluttpakke.

Andre, som Weldemichel, velger sluttpakke heller enn å gå og frykte oppsigelse.

- Tar lang tid

Universitetslektor Roger Lossius er også blant dem som søkte sluttpakke. Lossius' søknad ble imidlertid avslått. Det kom ikke helt overraskende på ham.

- Jeg skjønte at det var risiko for at om det kunne bli foretatt rokeringer med andre fagenheter med overtallighet. Siden jeg har muligheter i det private jobbmarkedet, alternativt videregående skole, tenkte jeg at en slik søknad kunne være avklarende. Ble søknaden godkjent ville jeg søke ny jobb, ble den avvist kunne jeg kjenne meg trygg på å beholde jobben i framtida. Slik ble det også.

- Hva tenker du om måten ledelsen ved institutt og fakultet har håndtert situasjonen på?

- Jeg har forståelse for at man er nødt til å gjør det som er nødvendig, når den økonomiske situasjonen er som den er. Men jeg synes dette drøyer ut i tid. Mange planlegger undervisning i en fremtid de ikke vet om de er en del av, og folk blir gående og vente i usikkerhet. Det er ikke bra for noen.

Følg UA på Facebook og Instagram.