- Kina er en gigant - Europas hegemoni er i ferd med å falle

«Rundebord for akademisk samarbeid med Kina: Samarbeid innen næringsrelevant forskning,» er tittelen på en samling på Kjeller i oktober. Kunnskapsdepartementet innkaller, Norce og IFE er vertskap. Ledere for universiteter og forskningsinstitusjoner er invitert, de får stille med maks to personer hver.

Seks år har gått siden rundt 300 rektorer, forskningsledere og administratorer ledsaget forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på tidenes bredest anlagte delegasjonsreise til Kina. Mens minister Nybø sto overfor Kinas assisterende forskningsminister og talte varmt om den voldsomme veksten i FoU-utveksling de to nasjonene imellom, reiste rektorene ut til interessante universiteter og gjorde sitt beste for å åpne dører.

Siden har samarbeidsiveren kjølnet. I takt med økt fokus på problematikken omkring «dual use» - teknologi som har både sivil og militær potensiale – samt faren for spionasje, gjort at tempoet i forskningssamarbeidet har sunket.

Nå kaller KD og forskningsstiftelsene IFE – Institutt for energiteknikk - og Norce inn til en rundebordskonferanse for å drøfte hvordan man kan få fart på samarbeidet.

Rektorene ved landets to største universiteter UiO og NTNU deltar. Stølen bekrefter at han regner med å innlede over temaet.

Mister hegemoniet

Kina er en gigant, også innen forskning og innovasjon, og å ikke forholde seg til dette er simpelthen ikke et alternativ, mener UiO-rektoren. UA intervjuet ham om temaet sammen med viserektor Åse Gornitzka under Arendalsuka.

- Kina er en framvoksende nasjon. Hegemoniet til Europa og Vesten er i ferd med å falle. Kina investerer nå mer enn EU per capita i høyere utdanning og innovasjon osv. De er nå så gode at vi trenger å samhandle med dem for å ta del i den globale utviklingen, sier Stølen.

- Én ting er at de er sterke vitenskapelige. Så har vi klimakrisen. For å løse den må vi ha Kina på laget. Det å tro at vi skal nå bærekraftsmålene uten å involvere Kina er naivt, sier UiO-rektoren.

Stølen er opptatt av at Kina et stort kontinent og at det er nødvendig å investere ressurser i å forstå det.

- Vi trenger tilgang til kunnskap om forskningssystemet, om samfunnet, om hele Kina. Så sånn sett så har vi behov for at flere studerer kinesisk, forstår kulturen, forstår samfunnet, og kan ta med den kunnskapen tilbake til det norske samfunnet.

KI og nasjonal sikkerhet

Bovim: Sikkerhet den største utfordringen

- Kineserne satser voldsomt på utviklingen av kunstig intelligens. KI tas i bruk på stadig flere områder. Det pekes blant annet på den enorme eksporten av kjøretøyer verden over. Er du ikke bekymret for at norske universiteter uforvarende bidrar til å svekke vår sikkerhet?

- Nå er vi jo i en situasjon hvor investeringer i forskning, utvikling og teknologi konkurrerer med investeringer i forsvar og sikkerhet i Norge og i andre land. I Kina prioriteres likevel forskning, ikke minst den teknologiske. Vi må som Kina investere i kunstig intelligens og bringe det videre, pushe feltet fremover, men det er nok ikke her det er enklest å samarbeide med Kina. Men vi må investere, sier Stølen.

PST: Kinesiske militære forskere jobber i Norge

Gornitzka kommenterer at hun besøkte landet for kort tid siden. Det er universiteter der som bruker tilsvarende en milliard norske kroner årlig på utviklingen av kunstig intelligens, mens den norske regjeringen for ikke så lenge siden proklamerte at man bevilger en milliard til KI-forskning for landet som helhet.

Vi trenger dem mer

Stølen vender seg mot den forestillingen at norske universiteter automatisk er den bidragende part i forskningssamarbeid med kinesiske universiteter.

- Det er ikke slik at det er vi som løfter Kina lenger. Det var slik tidligere, nå er det vi som må være med på å lære av Kinas framgang innen forskning og innovasjon. Kineserne er enormt gode, spesielt innenfor teknologi. De investerer massivt, publiserer mest i verden. Igjen - hegemoniet til Vesten er i ferd med å falle. Å si at vi ikke skal samhandle med de sterkeste landene, ikke ta del i en global kunnskapsutvikling, det går bare ikke.

- Vi er vitne til en eksplosjon

Han viser til Mario Draghi, tidligere leder for den europeiske sentralbanken, som er i ferd med å forfatte en rapport om Europas konkurransekraft. Der viser man at det investeres mer i Japan, Sør-Korea, USA, Kina, enn det gjøres i Europa.

- Norge er jo også utsatt. Denne rapporten kommer i september. Den kommer også til å vise at USA og Kina er de landene som jobber og får til mest og lykkes best på disse komplekse teknologiene, som KI, sier UiO-rektoren.

Et evenement i Arendalsuka gikk under radaren for de aller fleste deltakere fra UH-sektoren, med ett unntak: UiO-rektor Svein Stølen. Evenementet var en samtale med tittel «Hvordan kan Kina og Norge sammen investere mer i forskning?» I panelet satt blant annet senior vice president i Huawei Europa og Kai Eide.

- En forfriskende debatt, kommenterer Stølen.

- Den vendte på perspektivet. I dag går diskusjonen i motsatt retning, hvor man anvende adjektiv som «naiv» om de som argumenterer for mer samarbeid, sier han.

Akademisk ansvar

Rektorer på vandring gjennom Den forbudte by

- Men hva med etikken og moralen? Israels krigføring i Gaza foranlediger krav om akademisk boikott. Når man ser på situasjonen for uigurene, så kan man jo hevde at veldig mye av argumentasjonen mot akademisk samarbeid med Israel kan passer også på Kina. Så hvordan navigerer man her?

- Det er jo her vi tenker at vi alltid må koble akademisk frihet med akademisk ansvar. Det betyr at den enkelte professor må vurdere det prosjektet den går inn i. Jeg er helt enig i at det foregår brudd på menneskerettighetene i Kina. Det er mange land hvor det er store utfordringer med menneskerettigheter, med brudd på folkerett og mer til, men man samarbeider likevel.

Stølen viser til land som Nord-Korea, hvor UiO har en institusjonell avtale med et universitet, og afrikanske nasjoner. Å samarbeide med land i sør, innebærer med nødvendighet at man må håndtere problematiske situasjoner hva angår respekt for demokrati og menneske retter, mener han.

- Ta et land som Uganda. Der er det straffbart med homoseksualitet. Men skal det innebære at vi ikke skal samarbeide, så kan vi ende opp i en liten klubb av nordiske land som samhandler.

Ikke lenger «open to the world»

- I 2018, da 300 universitetsledere fulgte ministeren på reise til Kina, intervjuet jeg deg i et hotell i Shanghai. Da var det ikke måte på ambisjoner for norsk-kinesisk universitetssamarbeid. Det er seks år siden. Hvordan tror du dette samarbeidet er om seks år?

- Det er vanskelig å si. Det er jo en ekstrem endring fra 2017, hvor alle snakka om bærekraftsmålene og de tre O-ene, som er åpen forskning, åpen innovasjon og «open to the world» - til en situasjon hvor vi ser en geopolitikk som jo utfordrer denne åpenheten. Jeg tenker at Universitetet i Oslo gjør mye av det samme som den gang. Vi var forsiktige den gangen. Vi er forsiktige fortsatt. Vi fortsetter på de samme sterke faglige linjene vi har. Det tror vi er riktig, og det tror vi kommer til å være nødvendig, og det ønsker vi videre framover, sier Svein Stølen.

 Grande: - Åpen debatt nødvendig

NTNU-rektor Tor Grande sier til Universitetsavisa at han er helt på linje med rektorkollega Stølen her.

- NTNU og Norge har mye å tjene på å utvikle vårt samarbeid med kinesiske universiteter. Vi har per i dag endel samarbeidsavtaler, hvor av noen ble inngått i forbindelse med delegasjonsreisen i 2018. Dette samarbeidet vil bli forsterket og utviklet videre, sier Grande.

- Hva med Kinas forhold til menneskerettighetene, som undertrykkelsen av uigurene?

- Det er ingen tvil om at Kina begår brudd på menneskerettene i disse spørsmålene. Det generelle svaret er at NTNU samarbeider med mange universiteter i land preget av manglende demokrati og brudd på grunnleggende rettigheter. Dette kan ikke få som konsekvens at vi ikke samarbeider med noen institusjoner i slike land, sier NTNU-rektoren.

- Har skepsisen mot Kina-samarbeid fått for stort spillerom?

- Nei, det vil jeg ikke si. Det er naturlig og helt på sin plass å ha en åpen debatt om problematiske sider ved dette samarbeidet, sier Tor Grande.