- NTNU er et internasjonalt universitet med mange internasjonale kontaktflater, og det er helt nødvendig. Internasjonale studenter som har vært ved NTNU er et fantastisk brohode og gjør at kunnskap kan bli tatt i bruk andre steder i verden og spilles tilbake igjen. Det er en veldig god investering.
Det sier styreleder for Forskningsrådet, Gunnar Bovim.
Forskningsrådet spiller en nøkkelrolle for norsk forskning, innovasjon og samfunnsutvikling, og Bovim mener at det er uhyre viktig at norske universiteter strekke seg mot den internasjonale forskningstoppen.
- Internasjonalt samarbeid er en stor kvalitetsparameter, men jeg tviler på om man kan være så internasjonal som man en gang var. Vi har fått noen øyeåpnere i det siste. Vi må ta hensyn som vi ikke har måttet ta før, som en konsekvens av etterretningsinnhenting og totalitære staters krigføringer. Det er trist, sier Bovim.
I dag må man tenke mye på både miljø og økonomi for å drive et universitet på forsvarlig vis, men akkurat nå er det sikkerhet som synes å overskygge det meste og som legger de største begrensingene.
For bare noen uker siden advarte PST om at en konferanse hvor NTNU var medarrangør, ikke var forsvarlig å gjennomføre slik den først var tenkt, som en fysisk konferanse ved Ålesund campus.
NTNU trakk seg da som arrangør, men fortsatt dukket det opp flere kinesere i Ålesund.
- Vi regner med at vi helt sikkert har spioner, og at vi blir forsøkt utnyttet, sa Dekan Olav Bolland som leder Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU, til Morgenbladet for bare to uker siden.
- Vi kan ikke være snillistiske
Gunnar Bovim er likevel tydelig på at Forskningsrådet ikke ønsker å redusere på internasjonale ambisjoner, men at man ikke lenger kan samarbeide om alle tema og på tvers av alle landegrenser.
- Det er viktig at vi deltar, bidrar og henter impulser fra utlandet. Vi må heine om alle de internasjonale samarbeidsarenaene vi kan. Vi må altså ikke ha mindre internasjonalt samarbeid, men vi må være mer kresne på hvem, hvor og om hva.
Styrelederen er opptatt av å trekke frem at internasjonale samarbeid kan arbeide i de demokratiske verdienes tjeneste. Samtidig kan man ikke være snillistisk og kaste barnet ut med badevannet.
- Vi må ikke tro at forskning bare dreier seg om en stipendiats tilgang på et laboratorium. Forskning har enorm betydning, og internasjonale forskningssamarbeid er avgjørende for den norske samfunnsutviklingen.
Bovim er bekymret for at sikkerhetsbildet kan gjøre at NTNU lukker seg mer om seg selv, og at man mister den utjevnende effekten som vitenskap er og kan ha.
- Som styreleder synes jeg det er synd at ikke i større grad inviterer forskere fra utviklingsland til Norge og ikke legger mer til rette for det. Men vi må også heine om demokratiske verdier og evne å forvare dem. Vi må veie åpent godt kunnskapsbasert samarbeid opp mot et trusselbilde som ikke lenger er teoretisk.
- Vi skal være så åpne som vi kan, og så lukket som vi må, avslutter han.
- Det finnes bare én vitenskap, og den er internasjonal.
Fakta
Internasjonal utviklingsplan 2022-2025
Internasjonalisering er ett av innsatsområdene i NTNUs strategi og en viktig del av NTNUs motto «Kunnskap for en bedre verden». Internasjonaliseringsstrateg går på åremål, og den inneværende perioden strekker seg fra 2022-2025.
I planen trekkes det frem fire viktige mål for internasjonalisering ved NTNU.
- Internasjonalt samarbeid, allianser og partnerskap
- Deltagelse i EUs rammeprogrammer for utdanning, forskning og innovasjon
- Internasjonal mobilitet blant studenter og ansatte
- Internasjonalisering hjemme (rekruttering, språk, utdanningstilbud)
Rektor Tor Grande har alltid vært opptatt av internasjonalisering, både som instituttleder og prorektor, og nå som rektor. Men Covid19-pandemien, eksportkontroll, miljøhensyn og studentavgifter har satt kjepper i hjulene for internasjonaliseringsarbeidet.
Flere studieprogram og emneansvarlige melder om færre internasjonale studenter på grunn av studieavgift, tiden med de store delegasjonsreisene synes å være over, og man kan rett og slett spørre seg om internasjonaliseringsarbeidet er der man ønsker at det skal være. Så da gjør jeg likesågodt nettopp det.
Hvordan står det til med internasjonaliseringsarbeidet ved NTNU?
- Jeg er glad for spørsmålet, og jeg skjønner at du spør som du gjør, men i mitt hode er NTNU mer internasjonal enn noensinne. Forskere reiser igjen og deltar på internasjonale konferanser, vi har høy grad av internasjonalisering blant våre ansatte, hvor ca. 30 prosent er av ikke-skandinavisk opprinnelse, og vi opprettholder allianser og samarbeid rundt om i verden, sier Grande.
- Det finnes bare én vitenskap, og den er internasjonal, fortsetter han.
- Vi må ha to tanker i hodet samtidig
Rektoren mener at dersom forskning skal være av høy kvalitet og i front, så er det ingen vei utenom å være del av det internasjonale forskningsfellesskapet. Samtidig kan man bli litt nervøs når man ser ut vinduet, og ser en verden preget av uroligheter og kriger.
- Ja, jeg sier ikke at det blir enkelt. Samtidig som vi har flere internasjonale samarbeid enn noensinne, må vi også ta forhåndsregler som vi ikke var nødt til å ta for bare noen tiår siden, sier Grande.
Ett ord som det har blitt snakket ekstra mye om i det siste, er «eksportkontrollforskriften». Denne forskriften skal sikre at eksporten av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og kunnskap skjer i tråd med norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk.
- I en ideell verden skulle vi selvsagt ønske at vi ikke trengte å tenke på dette, men nå må vi ha to tanker i hodet samtidig. Eksportkontrollforskriften slår ut for en del av våre fagmiljø, men vi har blitt bedre på dette. Nå tar vi hele tiden forbehold og gjør analyser om når og i hvilken grad denne forskriften er relevant.
NTNU er på vei inn i en strategidiskusjon. Ettersom NTNUs internasjonale utviklingsplan strekker seg fram til 2025, må strategien opp til ny vurdering slik at man kan legge planer for neste åremål.
- Det som kommer ut av denne strategidiskusjonen vil legge føringer for i hvilken grad vi skal fortsette den internasjonale utviklingsplanen fremover. Mange har ment at den er for ambisiøs.
Hvorfor er det så viktig å være ambisiøs når det gjelder internasjonalisering?
- Hvis vi skal utvikle våre faglige miljø, så må vi tenke internasjonalt. Også skal vi ikke legge skjul på at det også handler om prestisje. Men først og fremst handler det om at mange problemer må løses sammen. Ingen er tjent med at man ikke får til internasjonalt samarbeid. Det klassiske eksempelet er miljø; dette må vi løse sammen.
Men rekrutteringen av studenter fra utenfor EU/EØS har gått ned.
- Ja. Men nå har vi satt ned en egen arbeidsgruppe som skal se på NTNUs engasjement mot det globale sør. Der skal det komme frem klare råd til institusjonen utpå høsten, som går på økning av det engasjementet.
Kan fokuset på internasjonalisering slå negativt ut for regionalt og nasjonalt fokus?
- Jeg tror ikke det er noen motsetningsforhold mellom de to. Internasjonalisering gjør oss til et bedre universitet, og når vi tenker internasjonalisering, så vil det også være bra for regionen, avslutter Grande.
