Da Universitetsavisa snakket med Anne Borg tidligere i dag indikerte hun at hun sto for beslutningen om å skrive innlegget i Dagens næringsliv. I sammenheng med sitatsjekk skriver hun at hun har kommet til en annen erkjennelse (se faktaboks).
I rapporten «Kjernekraft i Norge», bestilt av NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge, avviser Rystad Energi kjernekraft som en mulighet i Norge de neste to tiårene.
NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland var raskt ute med å kalle rapporten et «bestillingsverk» og «partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt» i et intervju i DN.
Tirsdag gikk NTNU-rektor Anne Borg selv ut mot de to NTNU-forskernes språkbruk og tone i et leserinnlegg i DN, hvor hun tok hun sterk avstand fra karakteristikker brukt av de to forskerne.
Dette har ført til reaksjoner fra en rekke hold.
Fakta
Anne Borg beklager
I sammenheng med sitatsjekk for denne saken skriver Anne Borg til Universitetsavisa at hun har reflektert over sin rolle i saken og vil si følgende:
«Jeg beklager at jeg kritiserte forskernes ordvalg i mitt innlegg i Dagens næringsliv. Jeg ønsker på ingen måte å begrense forskernes rett til å ytre seg.
Ingen skal være i tvil om at NTNUs forskere har full ytringsfrihet.
Jeg ønsket å sette fokus på behovet for godt debattklima i faglige diskusjoner. Dette er særlig viktig innen kontroversielle temaer.»
Tok kontakt med NHO-nestlederen
NHO og NTNU har en signert samarbeidsavtale for å koble norske bedrifter tettere på akademia, fornyet senest 20. november i år.
- Har det vært noen kontakt mellom deg og NHOs Anniken Hauglie om noe som har å gjøre med Nøland og Hjelmelands intervju i DN i forkant av ditt leserinnlegg?
- Jeg tok kontakt med Anniken Hauglie da jeg så artikkelen i DN. Slik jeg leste artikkelen så det ut som det var NTNU som institusjon som kom med kritikken mot Rystad-rapporten.
I samme artikkel som Nøland og Hjemleland kaller Rystad-rapporten et bestillingsverk, uttalte viseadministrerende direktør i NHO Hauglie at «Fremfor å påstå at dette er et bestillingsverk, bør NTNU heller fortelle oss hva som er feil og argumentere faglig».
- Det var hele artikkelen som skapte et slikt bilde. Jeg oppfattet at her var det NTNU som uttalte seg, og det hadde jeg behov for å si at det ikke var. Jeg tok derfor kontakt med Hauglie for å si at kritikken og formen den var på sto på de to forskernes regning.
I etterkant av at intervjuet ble gjennomført har UA fått svar på sin innsynsforsepørsel i kommunikasjon mellom Borg og NHO-ledelsen. Les mer om det her.
- Ikke følt meg presset
Borg forteller at hun ikke fikk tak i Hauglie direkte, og at kommunikasjonen derfor foregikk via en SMS som hun fikk ett svar på.
- Men likevel skrev du også et innlegg i DN?
- Dette sto jo i en artikkel i Dagens Næringsliv som leses av mange. Jeg sa til Hauglie at jeg skulle følge opp dette, og med det mente jeg at hadde tenkt å skrive et innlegg.
Borg forteller at hun også har hatt kontakt med Knut Sunde, bransje- og industripolitisk direktør i Norsk Industri, i forkant av hennes innlegg i DN.
- Han tok kontakt fordi han reagerte på ordbruken. Den korrespondansen handlet ikke bare om det som sto i DN, men også i andre sosiale medier. Og så spør du om jeg har følt meg presset til å svare, og på det svarer jeg nei. Det er viktig for meg å si, sier hun.
Nøland og Hjelmeland har deltatt aktivt i debatten om kjernekraft, blant annet i flere ytringer i Universitetsavisa.
Personlig engasjert
Hun peker på at det er en veldig opphetet debatt om energi og energiomstilling, og at hun er opptatt av å ha et godt debattklima.
- Energidebatten trigger noe hos meg personlig. Jeg er jo veldig opptatt av bærekraft, og det er en av de tingene jeg har på dagsorden som rektor. Energiomstillingen er helt avgjørende for at vi skal klare det grønne skiftet, og den trenger en god debatt.
- Hva tenker du generelt om rektors rolle i debatter som denne?
- Jeg har vært rektor i fire år nå, dette er første gang jeg har valgt å gå inn i et sånt spørsmål. Og det hadde med karakteren på spørsmålet å gjøre, mer enn noe annet.
Hun peker på at en god debatt er helt avgjørende for å få til den grønne omstillingen.
- Jeg er helt sikker på at vi kommer til å trenge alle energiformene som er der, men samtidig ønsker jeg å oppfordre mine forskere til å bidra til en god og konstruktiv debatt. Forskningen her er viktig, og det er viktig at våre forskere blir lyttet til. Jeg vet det er ulike meninger i våre fagmiljø, og jeg vil at de ulike stemmene skal komme fram.
Da er det viktig at debatten er faglig fundert, mener Borg.
- Min intensjon og mitt ønske med innlegget var å prøve å få til en god, saklig og kunnskapsbasert debatt. Og det er selvfølgelig ikke slik at jeg har tenkt å gå etter flere innlegg, det har jeg da ikke gjort før heller. Men det ble en spesiell situasjon som engasjerte meg i denne saken, fordi jeg er opptatt av omstillingen vi står overfor.
Mener hun ikke kunne uttalt seg som akademiker
I et intervju med UA sier Anine Kierulf, som ledet ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet, at Borgs innlegg i DN viser at hun ikke har tenkt over eller forstått helt hva et universitet er. Kierulf påpeker at det er åpenbart at enkeltforskeres ytringer ikke er noe institusjonen og Borg som rektor kan eller bør stå inne for.
Hun peker også på at utvalgets ytringsvettregler for god ytringskultur er ment for den enkelte akademiker, og ikke noe noen i lederposisjon eller maktposisjon kan bruke for å rette pekefinger mot sine ansatte.
Kierulf sier at her kunne Borg heller uttalt seg som forsker og tydeliggjort at hun ikke kom med kritikken som arbeidsgiver
- Kunne du uttalt deg som akademiker og ikke som rektor, slik Kierulf foreslår?
- Nei, det kunne jeg ikke gjort, for jeg er ikke fagperson innen dette feltet. Det har med min akademiske integritet å gjøre.
Var forberedt på diskusjoner
Det er flere som har reagert på Borgs uttalelser. Professor og styremedlem ved NTNU, Aksel Tjora, skriver i UA at «rektor skal ikke «stå inne for» ansattes deltakelse i offentlig debatt». Stortingspolitiker for Rødt, Sofie Marhaug, har uttalt at det at «rektor ved NTNU legger seg opp i hva slags ord forskerne bruker er både underlig og urovekkende».
I DN har også reaksjonene kommet. Magne Mogstad, professor ved University of Chicago, skriver at Borg utviser dårlig rolleforståelse. Per Arne Bjørkum, tidligere dekan ved Universitetet i Stavanger, mener Borg truer ytringsfriheten.
- Hvordan reagerer du på tilbakemeldingene?
- Som rektor får du mange slags tilbakemeldinger. Da jeg skrev innlegget var jeg forberedt på diskusjoner, så håper jeg at diskusjonen kommer inn på et godt spor. Også noterer jeg meg spesielt det Anine Kierulf sier. Vi må diskutere hva det betyr i forhold til det å være rektor, og å ha meninger i noen situasjoner.
- Med tanke på reaksjonene som har vært, tenker du at du skulle ha agert eller formulert deg noe annerledes?
- Hvordan man skriver, det kan man jo alltid diskutere. Det jeg ønsker nå, og det jeg planlegger, er å invitere de to forskerne vi snakker om til et møte. De må selvsagt fortsette å ytre seg som forskere, de har ytringsfrihet som alle andre. Det spesielle i denne situasjonen var vinklingen DN-saken fikk, som slik jeg opplevde det, trakk NTNU inn som institusjon.
- Tar selvkritikk
Nøland og Hjemleland opplyste til DN at de ikke var blitt kontaktet direkte av rektor, heller ikke om at hun hadde sendt et debattinnlegg til DN om dem.
- Det tar jeg selvkritikk på, det burde jeg ha gjort. Det skal jeg også ta opp med dem. Det var litt i kampens hete, og det var mye som skjedde på en gang, men det burde jeg ha tenkt gjennom.
Hun forteller at hun ikke ønsket å kritisere forskernes faglige utsagn, men karakteristikkene de brukte.
- Det er mange måter å uttale seg på, uten å si at noe er et bestillingsverk. Men det må forskerne svare best på selv, det skal ikke jeg gå inn i. Jeg har genuint ønsket å få en god debatt og et godt ytringsklima, og så hører jeg at jeg får kritikk for måten jeg har gjort det på. Det må jeg bare notere meg.
- Er bestillingsverk en veldig hard karakteristikk?
- Jeg opplever det. Hvis noe er et bestillingsverk er konklusjonen gitt, og det er en ganske sterk karakteristikk.
- Er du bekymret for at dine utsagn har bidratt til å kjøle ned debatten?
- Min intensjon var jo heller det motsatte. Jeg opplever at hvis det blir veldig sterke uttalelser og skarp språkbruk er det noen som trekker seg tilbake, så vi må finne balansegangen.
Hun understreker at hun ønsker debatten.
- Jeg ønsker en faglig god debatt, og at forskningen som ligger til grunn kommer fram i den offentlige debatten. Det er kjempeviktig.
