Rektor Anne Borg har intet lært av Eikremsaken og må gå av

Rektor: Vi skal lære av Eikrem-saken

Borg vil lære, men hun vil ikke lære de viktige tingene, hun vil riktignok lære av datatilsynets foretaksbot for ulovlig datasnoking i Eikrems e-poster og om at arbeidsmiljøkonflikter ikke bør få eskalere, men hun vil ikke lære om akademisk frihet.

Hun har selvsagt med de vanlige besvergelsene: «Ytringsfriheten er en ufravikelig verdi ved NTNU», «Universitetet er og skal være et fristed for levende debatt.». NTNU har altså ikke vært et slikt fristed, og de faktiske forhold endres ikke ved at Borg bare sier det.

Om man legger en velvillig tolkning til grunn, mener Borg at ytringsfriheten er en ufravikelig verdi ved NTNU så lenge den ikke kommer i konflikt med det noen «opplever» som et godt arbeidsmiljø. Hun fremhever sitt ansvar i forhold til dette, men glemmer at grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet åpenbart går foran arbeidsmiljøloven (lex superior), og at spesialloven for sektoren, universitetsloven, har eksplisitte bestemmelser om akademisk frihet hun er forpliktet til å beskytte. Hun kunne også søkt veiledning i den uttalelse Høyesteretts ankeutvalg avga i Nedkvitnesaken. Hvorfor kommer ikke Borg med noen plan for hva hun vil gjøre for å oppfylle sine lovpålagte plikter her?

Rektoren viser også manglende innsikt i empiriske forhold rundt meninger og meningsdannelse i akademia når hun skriver «Våre ansatte har like stort mangfold i politiske meninger som i samfunnet utenfor». Om dette var riktig ville NTNU være en helt unik institusjon. Det er velkjent at for eksempel partitilhørigheten er en helt annen i akademia enn i samfunnet utenfor. Og det er kanskje grunn til å tro at denne effekten er forsterket vet et institutt for sosialfag? Under slike politiske betingelser må man vise særlig toleranse for annerledestenkende for å sikre et meningsmangfold.

Man burde også kunne forvente at rektor ved landets største universitet hadde fått med seg at det for tiden er eksplisitte ønsker om å innskrenke meningskorridoren i akademia, med stikkord som woke og scenenekt. Hun burde også ha lest faresignalene om en fryktkultur ved NTNU. Borg sier ingen ting om slike forhold, bare uforpliktende at «vi alltid må ha ytringsfrihet og ytringsklima på dagsorden ved NTNU». Hvilken konkret dagsorden kommer det på, Borg?

Det nytter heller ikke å stille seg stille seg i ly av forgjengeren, Gunnar Bovim, som til slutt grep inn på vegne av ytringsfriheten da han stod ved roret. Det gjorde Borg aldri, og gjør det ikke nå heller.

Man skal være ualminnelig naiv for ikke å se den røde tråden fra Eikrems faglige uttalelser i Resett om flykningekriminalitet til avskjedssaken.

På Eikrems arbeidsplass som altså i følge Borg «skal ha et trygt og åpent ytringsklima som gir rom for bredden av synspunkter, der etablerte sannheter utfordres og testes», begynte snøballen å rulle:

· Eikrem formidler sitt syn i Resett om årsaker til kriminalitet blant flykninger

· Professor og forskningsleder Berit Berg sender krav om at Eikrem innkalles på instituttlederens teppet for å refse ham for formidlingen

· Instituttleder Riina Kiik avholder et møte med Eikrem som er av en slik karakter at han sykmeldes

· En gruppe på 44 studenter sender klagebrev på Eikrem til instituttet

· Når daværende rektor Gunnar Bovim forsvarer Eikrems ytringsfrihet angripes han av instituttets styreleder Siri Forsmo for å «legge seg flat».

· Anne Borg overtar som rektor i august 2019

· Eikrems kolleger, stipendiatene Anne Aasback og Malin Fævelen avfotograferer Eikrems PC-skjerm bak ryggen på ham under jobbmøter, der han angivelig er inne på Facebook kontoen «Einar Tambarskjelve».

· Presseoppslag i Filternyheter om at Eikrem står bak de rasistiske utsagnene på facebookkontoen. Avisen ble felt i PFU for disse påstandene.

· NTNU starter politilignende etterforskning av Eikrem med ulovlig datasnoking

· Avskjedssak reises

· Borg avviser forlik med Eikrem kort tid før universitetsstyret behandler avskjedssaken

· Forsøk på å sladde innstillingen om avskjed overfor Eikrem like før han skulle forsvare seg i universitetsstyret

· Borg får ikke medhold i styret om avskjed, og behandlingen leder til et forlik der NTNU må kjøpe seg ut med en fallskjerm så gylden at man skulle tro han var næringslivsleder, men det skyldes nok at han hadde en god sak.

Snakk om arbeidsmiljø! Snakk om saksbehandling!

Borg unnslår seg heller ikke for å strø salt i såret etter forliket i sitt siste innlegg: «Noe av det vanskelige med personalsaker, er at arbeidsgiver har begrenset mulighet til å kommentere dem utad. Det gir rom for en ensidig – og ikke nødvendigvis fullt ut dekkende – framstilling i media.» Altså i klartekst, det er noe «mer» her som hun ikke kan snakke om, ingen røk uten ild. Her er det bare fantasien som setter grenser for unevnelige ting. Nå er begrunnelsen for avskjeden kjent, og styret som vi må anta vet «alt» tvang Rektor til et dyrt forlik. Og selv om mange av oss lurte på om det kunne være «noe mer», så kom det aldri. Det var altså ingen ild, selv om Rektor fremdeles slipper ut røk. Dette er velkjent hersketeknikk som arbeidsgiver bruker i slike saker.

Det er intet nytt eller beroligende i Borgs nyttårsforsetter heller: «Jeg kommer til å følge opp på nyåret, både ved å fokusere på ledelse generelt og konflikthåndtering spesielt, og å ta tak i andre konkrete tema for læring». Altså enda mer ledelse, enda mer arbeidsmiljø og følgelig mindre ytringsrom. Denne rektor vil gjøre vondt verre fremover.

Det NTNU må gjøre er å skolere linjeledelsen i at deres arbeidsgivermakt ikke bare er avgrenset at hensynet til akademisk frihet, men at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker. En leder med forståelse for dette hadde kanskje kunnet kvele konflikten i starten ved å kalle inn, ikke Eikrem, men professor Berit Berg på teppet og henvist henne til at kritikk av Eikrems synspunkter måtte skje i åpent lende og ikke via ledelsen. Men et slikt handlingsmønster ville krevet bedre kunnskaper og andre holdninger til akademisk frihet enn de som finnes hos rektor Borg og i hennes organisasjon. Anne Borg har stått i spissen for en heksejakt i denne saken.

Med den manglende situasjonsforståelse Borg har vist under denne konflikten, sin lovstridige saksbehandling, det nederlag hun heldigvis led i styret, med et «post mortem» av saken som viser at hun intet har lært og med planer for tiltak som vil gjøre vondt verre, er det åpenbart at Borg ikke kan fortsette å lede landets største universitet.

Hvor mange av NTNUs «frie» forskere som tør rope at deres keiser er naken gjenstår å se.

En pinlig sak for NTNU