Akademisk ytringsfrihet
Mangler vern mot forskerhets
En ny undersøkelse gjennomført av Forskerforbundet viser at universiteter og høyskoler mangler rutiner for å ta vare på forskere som opplever hets eller trusler.
Leder for Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind mener hets mot forskere er et betydelig demokratisk problem.
Foto: Forskerforbundet
Det skriver Forskerforbundet i en pressemelding.
Undersøkelsen «Akademisk frihet og medvirkning ved norske universiteter og høyskoler» bygger på svar fra Forskerforbundets tillitsvalgte ved norske universiteter og høyskoler.
Samlet sett mener Forskerforbundets
tillitsvalgte at de fleste viktige aspekter ved akademisk frihet ivaretas godt ved norske universiteter og
høyskoler.
Likevel er bare 12 prosent av de tillitsvalgte ved universiteter og høyskoler kjent med at det finnes velfungerende rutiner for å ivareta ansatte som utsettes for utilbørlig press eller hets som følge av formidling av forskning og kunnskap.
- Demokratisk problem
I tillegg mener to av tre tillitsvalgte at egen institusjon ikke ivaretar ansvaret for opplæring og bevisstgjøring om akademisk frihet.
Tallene er urovekkende, mener Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.
- Universitets- og høyskoleloven er tydelig på institusjonenes ansvar. Hets mot forskere er et betydelig demokratisk problem, og vi må gjøre mer for å ta vare på de forskerne som angripes for sin forskning, sier hun i pressemeldingen.
Vil legge press på bedre opplæring
Lind påpeker at alle institusjoner må drive aktiv opplæring i akademisk frihet, og ha gode rutiner for å støtte forskere som opplever angrep.
De har også et ansvar for å gjøre forskere og tillitsvalgte godt kjent med disse rutinene, påpeker hun.
Forskerforbundet ønsker nå å få bedre rutiner på plass.
- Vi vil presse på for å få på plass et bedre støtteapparat ved alle institusjoner, blant annet ved å lære av dem som har fått det til, sier Lind.
