I desember omtalte Universitetsavisa en konflikt rundt ytringsfrihet i Instituttstyret ved NTNUs Institutt for lærerutdanning (ILU).
Kommende mandag skal det avholdes ekstraordinært styremøte ved instituttet. På agendaen står det at hensikten er at styret får diskutere kultur for ytringsfrihet ved ILU.
Der tok de oppgjør med det de beskriver som krenket ytringsfrihet ved ILU. De skriver at dette skjedde i en telefonsamtale mellom en av de faste vitenskapelig ansatte i styret og styreleder.
I denne telefonsamtalen skal styreleder ha uttrykt at en kommentar styremedlemmet hadde skrevet på Innsida var problematisk. Unni Eikeseth, som skrev kommentaren på Innsida, oppfattet det som en oppfordring til å slette den og som et angrep på hennes ytringsfrihet som ansatt på NTNU.
- Å ytre seg er hverken «rett frem» eller «risikofritt»
I sakspapirene til møtet ligger en utgreiing om ytringsfrihet og ytringsansvar, der det oppfordres til at folk ved instituttet er vare på hva de tar opp i hvilke sammenhenger:
«Kulturen for ytringsfrihet består imidlertid ikke bare av de ulike kontekstene som spiller sammen og som regulerer, distribuerer og muliggjør visse ytringer, men også av ytrerne selv.
I vårt tilfelle er dette alle ansatte og studenter ved ILU. Med alle disse kommer også erfaringer, forventninger, holdninger, særlige interesser, mellommenneskelige relasjoner og mye annet som griper inn i ytringskulturen. Dette gjør at det å ytre seg hverken er «rett frem» eller risikofritt, og er noe som krever ganske mye av den enkelte.»
Det er instituttleder, som også er styrets sekretær, som forbereder saker til styret i samråd med resten av instituttledelsen. Les kommentar fra instituttleder Ingfrid Thowsen lenger ned i saken.
- Kan utvilsomt fungere nedkjølende
Vidar Strømme er jurist og fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter. Der har han blant annet ansvar for arbeidet rundt ytringsfrihet. Han sier det er fint at ytringsfrihet taes opp i instituttstyret, men han reagerer på hvordan det er lagt fram i sakspapirene.
- Det er viktig hvordan dette forstås av mottaker. Her begynner man med å understreke viktigheten av ytringsfriheten, men så kommer det et tydelig men. Det er at man påtar ikke bare et ytringsansvar, men et stort ansvar. Det er en ganske tydelig oppfordring om å være forsiktig med hva du sier, og det kan utvilsomt fungere nedkjølende på debatt, sier Strømme.
Vidar Strømme sier det er god grunn til å stille spørsmål ved flere momenter i sakspapirene. Han håper representantene i instituttstyret vil gjøre nettopp det.Foto: Charlotte Skomsøy/NIM
«Nedkjølingseffekten» benyttes gjerne i sammenheng med ytringsfriheten om noe som bidrar til å innskrenke rommet for hva som oppfattes som en legitim ytring.
- Nå leser jeg det med godviljen, at det er oppspill til en debatt, men om man leser det som en opplest og vedtatt sannhet, så er det uheldig, sier han.
- Vi har vært i kontakt med enkelte ved instituttet som opplever tonen som førende og at det er sånn det er, hva synes du?
- Ja, jeg leser det på samme måte, så jeg håper at styret på sitt møte vil problematisere det som står her, for det synes jeg er nødvendig, svarer Strømme.
Med bakteppet av saken ved ILU som UA omtalte i desember, så er det her en klar oppfordring til å vokte seg, ifølge Strømme.
- Budskapet blir: «Tenk deg nøye om før du ytrer deg utenfor disse rammene.»
Han nevner som eksempel at det pekes på at man må akseptere når en beslutning er tatt.
«Med et stort og komplekst system for ytringer krever det også at den enkelte kjenner mulighetene og begrensningene innenfor den enkelte sammenheng, også mht. sin egen rolle. Vi må også akseptere – etter diskusjon, utredninger og innspill – når det til slutt tas en beslutning.», står det i dokumentet.
- Det er klart at det ikke tilhører noen regel for ytringsansvar at man må slutte å kritisere noe når en beslutning er tatt. Tvert imot, så er det viktig at man kan åpent diskutere alle beslutninger, slår Strømme fast.
- Det er noe annet enn å ikke akseptere selve beslutningen, legger han til.
- Ikke riktig av styrets sekretær å si mer før møtet
Universitetsavisa har forsøkt å få Ingfrid Thowsen, instituttleder ved ILU, samt styrets sekretær, i tale. Hun svarer UA på tekstmelding:
«Styrets sekretær (instituttleder) har ansvar for å forberede styremøter. Dette skjer normalt i form av et eller flere saksnotat eller tilsvarende. Selve diskusjonene og behandlingen skjer i styremøtet.
Saksnotatet i den aktuelle saken er en forberedelse til styremøtet, dette i tråd med ordinær saksgang ved behandling og diskusjon i styret. Det er derfor ikke riktig av styrets sekretær gå inn og si noe ytterligere om saksnotatet før styremøtet.»
Etter å ha fått framlagt kritikken fra Strømme skriver hun også:
«Som styrets sekretær er det min rolle å tilrettelegge for at styret får diskutert saken slik medlemmene for de fast vitenskapelige har krevd. Det er ikke min rolle å gå inn i en diskusjon av saken i forkant av styrebehandlingen.»
Representanter for fast vitenskapelig ansatte, som sto bak det åpne brevet som ble publisert i UA i desember, ønsker heller ikke å kommentere saken i forkant av møtet.
«Som institutt står vi overfor en rekke vanskelige diskusjoner i tiden som kommer, blant annet på grunn av økonomi. Dette fordrer at vi i fellesskap får til gode samtaler om prioriteringer og faglig utvikling, som ikke bare vil kreve at vi bruker hele systemet av ulike ytringskontekster, men at også den enkelte ytrer tar på seg det store ansvaret som det å ytre seg innebærer.», står det i styrepapirene.
Det gis også en redegjørelse av bakgrunnen ved instituttstyret. Der oppgis det også at saken preges av og sees i sammenheng med saken som førte til rektor Anne Borgs avgang.
Det at dette settes i sammenheng med dårlig økonomi og at vanskelige beslutninger som skal taes ved instituttet understreker både viktigheten og det problematiske.
- Det er nettopp når upopulære og vanskelige beslutninger skal taes at det er vitkig at det er et bredt ytringsrom. Det er da diskusjonene blir vanskelige og du kan ikke ha det sånn at ansatte er redde for å si feil ting. Dette har vi også sett ved skoler og sykehus som trues økonomisk, sier Strømme.
