Instituttet diskuterte ytringsfrihet: - Her er det ikke fritt fram

Mandag morgen møttes styret ved Institutt for lærerutdanning (ILU) for å diskutere ytringsfrihet i et ekstraordinært styremøte. Dette var på initiativ fra enkelte av medlemmene.

Ekspert på ytringsfrihet om ILU-sak: - Budskapet blir: «Tenk deg nøye om»

Bakteppet, som Universitetsavisa omtalte i desember, var en konflikt rundt ytringsfrihet ved ILUs instituttstyre. Etter at Unni Eikeseth, representant for de faste vitenskapelige ansatte skrev en kommentar på internkanalen Innsida,  utløste det en reaksjon fra styreleder (se faktaboks). 

- Et tydelig signal til ansatte om at her er det ikke fritt fram å ytre seg

Eikeseth kom mandag med sterk kritikk av saksfremlegget. Etter å ha hørt instituttledelsen og midlertidig styreleder redegjøre, var hun fortsatt usikker på hvor viktig de faktisk anser ytringsfriheten: 

- Når styrelder ringer meg opp og ber meg være lojal, så føles det selvsagt som en refs. Det er svært uheldig at ingen har tatt noen selvkritikk, og ikke har tenkt til å ta det, sa Eikeseth. 

Videre uttalte hun at hvis dette blir slutten på saken her, så er det et tydelig signal til alle ansatte på ILU: Her er det ikke fritt for å komme med kritiske bemerkninger. Ikke en gang på Innsida.

Hun stilte seg også kritisk til saksnotatet som hadde kommet i forkant, og mente at det i dette notatet er sauset sammen mange ulike momenter. Hun stusser også over at det er nevnt eksempler som ikke er relevante for saken i det hele tatt. Et eksempel hun drar frem er at man ikke skal ytre seg personlig i e-poster til kollegaer, da det kan oppleves som invaderende for enkelte. 

- Dette er jo ikke relevant for instituttet vårt i det hele tatt, sa hun. 

Eikeseth reagerte også på tonen i saksnotatet: 

- Du kan se på reaksjonene som har kommet i forkant av dette møtet. En jurist sier til UA at han opplever saksnotatet som et klart signal om at folk må være forsiktig med å ytre seg. Jeg har også møtt kollegaer som har sagt at de er redde for å ytre seg, med tanke på lønn, forskningstermin og andre områder hvor man er avhengig av ledelsens velvilje, sa Eikeseth.

- Sterke ord

Hun viste også til at styremedlem i NTNU-styret Bjørn Skallerud skrev i UAs kommentarfelt at dette peker i motsatt retning av hvordan ytringsfrihet skal være ved NTNU.

- Det er jo ikke enkelthendelsen i seg selv som gjør at vi sitter her i dag. Hendelsen er snarere et symptom på en kultur der det oppleves krevende å ytre seg, sa Eikeseth. 

Hun understrekte videre at hvis det er slik, at man ikke skal kunne kommentere saker fra styret, så bør det påpekes. 

- Jeg er først og fremst ansatt ved instituttet, og jeg får ikke betalt for å sitte her. Det som blir gjort her skal ikke være hemmelig, og det burde vært helt innenfor å skrive en kommentar på Innsida uten å få en telefon fra styreleder. Det er ubehagelig å tenke på at så mange har brukt mye tid av sin arbeidstid på å henge seg opp i denne kommentaren, sa Eikeseth.

Midlertidig styreleder Hilde Grimstad, som er satt inn etter at den forrige styrelederen gikk av i desember, svarte på Eikeseths kritikk.

- Det var sterke ord. Jeg har vært tydelig på at det skal være ytringsfrihet her, og på hvordan en styreleder kan reagere. Vi har et ansvar når vi ytrer oss, det er det ingen tvil om, sa hun. 

Grimstad hadde også forståelse for at styreleder sådde tvil om beslutningen på styremøtet da han han leste kommentaren på Innsida, og hun understrekte at ytringsfriheten i Norge også har begrensninger. Dette gjelder for eksempel rasistiske ytringer. 

- Likevel er dette dette er et institutt hvor det er høyt under taket, sa hun. 

- Mitt ytringsrom som instituttleder har blitt mindre

Instituttleder og styrets sekretær Ingfrid Thowsen startet møtet med å redegjøre for sin side av saken.

- Fra jeg startet som instituttleder, har min inngang vært at det skal være stor takhøyde for å ytre seg. Det er grunnleggende og driver oss framover, men denne saken sår tvil om at vi har akkurat det, sa Thowsen.

Hun sa at hun opplevde saken som krevende å stå i.

- Fra mitt perspektiv, både som instituttleder og styrets sekretær, har jeg kjent at rommet jeg har for å ytre meg har blitt mindre. Trøya har blitt trangere. I tillegg har frykten for å bli misforstått vært tung. Så har jeg også lurt mye på om kulturen ved instituttet er god nok, sa hun.

Så gikk hun inn på sakspapirene som har fått kritikk i Universitetsavisa. Ifølge instituttlederen tar notatet opp ulike kontekster ytringer skjer i. 

Det står blant annet at den som ytrer seg tar på seg et stort ansvar, noe det har det blitt reagert på i forkant. 

- Dette var for å gjøre det klart at ytringer ikke skjer i et vakuum, og at når man sier noe må man forvente å kunne forsvare det også. Dette notatet har blitt gjort med de beste intensjoner, sa instituttlederen. 

- Er det lov å ytre seg når man har vedtatt noe?

Lise Sandvik, som er valgt inn fra de fast ansatte ved ILU, fulgte opp. Hun startet med å rose Thowsen for å dele sine tanker om hvordan klimaet for ytringsfrihet er ved ILU. 

- Å kunne ytre seg fritt er en menneskerettighet og en fane vi bærer høyt. Vi trenger å adressere hendelsen som førte til at vi diskuterer dette i dag. Vi må diskutere hvordan vi kan gå frem for å fremme en kultur der alle føler seg trygge, sa hun. 

Sandvik poengterte at det finnes maktforhold som kan bli vanskelige når det oppleves at forholdene misbrukes. 

- Jeg tenker på lojalitetsplikten vi har i et styre. Er det lov å ytre seg om man har blitt enig om en sak? Under fusjonen vi hadde her, var jeg uenig i at det ikke ble et Fakultet for lærerutdanning. Jeg er ikke redd for å si det i ettertid. Det må være lov å ytre seg om beslutninger som er tatt på et faglig grunnlag, uten å bli irettesatt av leder, sa Sandvik.

 - Styret har et uklart mandat

Etter litt tok Sunniva Saksvik, representant for de faste administrative ansatte, ordet.

- Jeg vet ikke hva som ble sagt forrige møte eller i telefon med den tidligere styrelederen, men jeg er kjempeforvirra. Jeg skjønner ikke hvorfor dette handler om ytringsfrihet i det hele tatt. Vi får stemme det vi vil på møtet, og da er det litt rart å gå ut og kritisere en sak man selv har stemt i gjennom. Jeg kan sikkert springe til UA for å få et oppslag der, men hva er hensikten med det, spurte Saksvik retorisk.

Hun ville gjerne ha en diskusjon om hva styret er til for, og sa at hun synes det er vanskelig å vite hvilket mandat styret har. 

- Vi kan ikke kaste instituttleder. Vi kan ikke styre økonomi. Det er vanskelig for oss styremedlemmer å innhente meninger og informasjon fra gruppa vi er valgt for. Jeg synes ikke jeg gjør en god nok jobb som styremedlem, fordi jeg ikke har tiden til det. Vi får sakspapirene så utrolig sent, og i en travel hverdag rekker vi ikke å sette oss inn i det. Hvor er demokratiet ved NTNU hvis styrene bare skal bli pro forma, spurte Saksvik.

- Mye som ikke henger på greip

Unni Eikeseth, redegjorde om hvordan hun hadde opplevd kommunikasjonen med den nå avgåtte styrelederen.

- Noe av det som har kommet frem i media har vært ubehagelig, og det er flere ting som ikke henger helt på greip. Ingfrid Thowsens har sagt atdet var viktig å ta kontakt for styreleder med hensyn til videre behandling av saken, men jeg tok opp denne problematikken i møtet. Jeg var tydelig på at periodeplanen skulle vært bedre. Styreleder har sagt at han uansett skulle gå av, så hvorfor var det da nødvendig at dette ble tatt opp med tanke på videre behandling, sa Eikeseth.

Eikeseth sa intensjonen med kommentaren på Innsida var å informere om at det kom frem kritikk under møtet, og sørge for at dette kom ut ved instituttet. 

- Min intensjon var å ikke være ekkel, men å oppfordre til engasjement. Det hadde vært fint om kommentaren kunne blitt sett på med raushet, og som et bidrag for engasjement, sa hun.

Styreleder Hilde Grimstad tok opp den avgåtte styrelederens perspektiv i saken.

- Jeg kan forstå at styreleder tar en telefon når man etter et så tydelig flertall i styret får en slik kommentar etterpå. Jeg tror på ham når han sier at han ikke skulle refse, men forsøke å oppnå dialog. Det kan være ubehagelig å få en telefon fra en styreleder, men det kan også være en mulighet for å ytre seg om hvordan man opplevde situasjonen.

- Ikke heldige formuleringer

Mari Nygård, som også er valgt inn fra de faste vitenskapelig ansatte i styret, tok også opp saksfremlegget i forkant av møtet.

- Det som er fint med saksnotatet er at det er åpent og ikke i en førende stil. Ulike problemstillinger blir løftet frem, sa hun innledningsvis.

Samtidig opplevde hun det var flere problematiske aspekter.

- Noen passasjer fremstår normative, hvorfor er det viktigere å minne om ytringsansvar fremfor ytringsfrihet. Det kommer noen spark underveis, og det er ikke så heldig med den type formuleringer. Koblingen til økonomi er spesielt vanskelig. Det bør ikke være kobling mellom økonomi og ytringsfrihet. Og avsnittet om psykologen, er vanskelig å i det hele tatt kommentere, sa Nygård.

- Konflikt skal være til stede i alle demokratiske rom

Styreleder utfordret også representant for de midlertidig ansatte og representantene for studentene til å komme med sine perspektiv. Stipendiat Sanna Ørsjødal Brattland tok opp utfordringen.

- Den ytringen som ble lagt ut på Innsida er ikke utfordringen her, det handler om hvordan det ble håndtert og hvilke signaler som sendes ut i ettertid. Vi må kanskje se litt på rutiner. Kanskje når man har et maktforhold, kan det være fornuftig å avtale et møte for å snakke om saken, sa Brattland.

Hun oppsummerte også saken fra sitt perspektiv.

- Lojalitet til styrearbeidet er én ting, også er det også viktig å være kritisk og engasjert. Konflikt skal være til stede i ethvert demokratisk rom. Vi burde snakke om mandat også, og hva vi vil med instituttstyret. Er det noen barrierer som gjør at vi ikke får uttalt oss godt nok, og har vi nok tid til å sette oss inn i saker, for eksempel.