- Russland blir farligere, og vi vet stadig mindre om hva som skjer

Det sier Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT – Norges arktiske universitet. Professor Myklebost har samarbeidet nært med russiske kolleger i 25 år, og hun er en drivende kraft i å utvikle samarbeidet med russiske forskere og reportere i eksil. Flere samlinger er under oppseiling i regi av UiT, i Tromsø og Kirkenes, denne høsten.

Russian editor and philosopher Kirill Martinov

- I don't care much about the future of this state

LES OGSÅ: Russian editor and philosopher Kirill Martinov: - I don't care much about the future of this state

Myklebost er opptatt av å betone at dette samarbeidet med russisk intelligentsia i eksil ikke bare er til hjelp for dem – det er også opplyst egeninteresse.

- Russland blir stadig farligere. Det skjer samtidig som vi blir avskåret fra å få vite hva som foregår.

Hun opplever det som skremmende å erfare hvordan russiske forskere blir aktivt isolert av egne myndigheter, hvordan de stemples som «utenlandske agenter», hindres i å delta på internasjonale forskningskonferanser og mister tilgang til forskningsdatabaser og vitenskapelige tidsskrifter i vesten.

- Vi som forsker på Russland har ikke lenger tilgang til empiri – vi slipper ikke til i arkivene deres, får ikke gjort feltarbeid eller kommunisere med respondenter. Det er meget uheldig nå når kunnskap om Russland er viktigere enn noensinne. Russiske samfunnsforskere og journalister er til uvurderlig hjelp i å forstå og dekode hva som foregår der nå.

Invasjonen ble et vannskille

Historieprofessoren har skrevet en forskningsartikkel om «Krigsmotstand og uavhengig journalistikk: Russiske journalister i eksil» publisert i Nordisk Østforum. «Et av de tydeligste uttrykkene for krigsmotstand i det russiske samfunnet finner vi hos russiske journalistmiljø i eksil,» skriver hun her.

Russisk magasin får studentenes fredspris

«En akutt hardere sensurpolitikk og represjoner fra myndighetene etter 24. februar 2022 har provosert fram en bølge av emigrasjon og aktivisme blant russiske journalister. I Riga, Vilnius, Berlin, Amsterdam, Kirkenes og andre europeiske byer bruker russiske journalister i eksil nå faget sitt til å praktisere ytringsfrihet, til å motvirke statlig russisk sensur, desinformasjon og krigspropaganda, og til å målbære motstand mot den russiske krigføringen i Ukraina.»

Invasjonen i Ukraina ble et vannskille for regimekritiske medier og forskningsmiljøer. Men Myklebost sier at prosessen med å stemple opposisjonelle journalister og akademikere som uønskede i en eller annen form skjøt fart etter Krim-invasjonen i 2014. Det var da man for alvor tok i bruk loven om «utenlandske agenter» som ble vedtatt to år tidligere, i 2012.

Samfunnet strømlinjeformes

- Kirill Martynov oppfordrer vestlige universiteter til å gi sin støtte på alle mulige vis. Hva kan man gjøre?

- Vi kan invitere russiske forskere i eksil til konferanser og til andre former for akademisk samarbeid, og på alle mulige vis bidra til å heve kompetansen deres, og til å gi dem kollegial støtte og oppbacking.

- Du er ikke universitetsleder, likevel: Har institusjonalisert samarbeid med universiteter som Free University noe for seg?

- Det kan tenkes. Vi har invitert representanter for to tilsvarende nettbaserte universiteter i eksil til konferanser ved UiT i oktober og november. Men vi skal være varsom – vi må tenke nøye gjennom sikkerhetssituasjonen til disse forskerne og ha en god dialog med dem om dette, sier Myklebost.

Like ille som under Stalin

Kari Aga Myklebost ser nokså mørkt på framtida hva angår russisk akademia, framtida for Russland overhode. Historieprofessoren trekker linjene tilbake til tiårene før tøværet under Gorbatchov.

- De siste 20-30 årene har vært en periode med relativt stor grad av akademisk frihet i Russland. Det som skjer nå minner om Sovjetperioden, med forsøk på total statlig styring av forskning og utdanning, slik det var under Stalin. Nå ser vi en enorm strømlinjeforming av den russiske utdanningssektoren, fra barnehagen av og oppover, sier hun.

Hele folket skal isoleres fra omverdenen, det tillates kun samkvem med enkelte utvalgte nasjoner.

- Russiske forskere og russiske journalister som jobber aktivt mot regimet, og mot krigen i Ukraina, behøver vår aktive støtte mer enn noensinne. Det er nå vi får testet vår evne og vilje til å stå opp for akademisk frihet, ikke bare på egne vegne.