Om tre år kan NTNU ha sitt første rektorvalg på nesten tretti år

«Siste rektorvalg i 2001?», skrev Universitetsavisa tilbake i år 2000. Da var det enda ikke endelig besluttet om NTNU skulle bytte fra en modell der ledelsen velges til en modell der ledelsen ansettes.

Det gjorde universitetet, og alle rektorer og andre ledere har siden den gang blitt ansatt, fremfor å bli valgt gjennom en avstemning der studenter og ansatte deltar. Etter Anne Borg gikk av kom spørsmålet opp igjen, som det også har gjort fra tid til annen siden ordningen ble endret.

Styret ber om utredning av valgt rektor

Da ble det besluttet at det ikke var tid til å endre modellen på så kort tid. Istedenfor ble det lagt opp for en diskusjon ved universitetet, med tidligst innføring i 2029.

Dermed skal spørsmålet «Siste rektorvalg i 2001?» besvares på nytt.

- Takknemlig for at dette legges fram nå

Under tirsdagens styremøte la rektor Tor Grande fram planen for hvordan dette skal gjøres.  

Det til glede for Aksel Tjora, som har vært initiativtaker for lederdebatten. 

- Jeg var glad for å se at dette vedtaket ble fulgt opp, og som jeg sa i styremøtet, så vurderte jeg å sende en påminnelse før jeg så at det sto på sakskartet. Det er viktig at dette arbeidet blir satt i gang under nåværende styret, sier Tjora. 

Han er glad for at det legges opp til å bruke mye tid på dette. 

- Det virker grundig, så blir det spennende å se hvordan dette skal forankres konkret. Uansett utfall vil vi få en utredning som peker på både positive og negative sider med de ulike modellene, sier han.

Tjora legger til: 

- Prinsipielt er det også viktig å se at en krevende sak innmeldt fra et styremedlem kan få styrets tilslutning og oppfølging fra ledelsen. Det er et godt tegn på styret demokratiske funksjon, poengterer han.

Det nåværende styret sitter fram til sommeren. Etter det vil mange representanter byttes ut. Tre eksterne representanter har allerede meldt at de ikke ønsker ny periode. NTNU har satt sammen en liste med forslag til nye representanter. Styreleder Remi Eriksen ønsker å fortsette. 

Derfor vil det for det meste være et annet styre som setter mandat for utredning og tar den endelige beslutningen.

- Med snart 20 år med ansatt ledelse på NTNU, har det vært mye dårlig ledelse på alle tre nivå

Universitet byttet nettopp modell

Tjora kommenterte også at basert på rektors plan, ser det bare ut som det er rektoratet som skal vurderes valgt. Derimot er det også snakk om valgte instituttledere og dekaner. Dette istemte rektor Grande.

I dag har de fleste universiteter og høyskoler ansatt ledelse. Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har valgt ledelse. I desember i fjor valgte NMBU å endre til valgt ledelse også.

- Det tror jeg nok er en nyttig erfaring å ta med oss i vårt arbeid også, kommenterte NTNU-rektor Grande under tirsdagens styremøte.

Valgt eller ansatt rektor: I liten tvil om hva som er best for studentene

Tjora sier det er særlig interessant at styret ved NMBU nå har vedtatt å gå fra ansatt til valgt rektor. 

- Det er spennende, fordi tendensen har vært å gå den andre veien, hvor stadig flere institusjoner har gått over til ansatte ledere. Kanskje kan det snu. Vi ser at de to beste norske universitetene ut fra rangeringer, Oslo og Bergen, har valgt ledelse, slår han fast. 

Bjarne Foss er betenkt

Bjarne Foss satt som ansattrepresentant i NTNUs styre i 12 år. Han var også prorektor for forskning og formidling en periode. Foss har markert seg som en sterk tilhenger av ansatte ledere ved NTNU. Han er betenkt over NTNU-styrets beslutning om å utrede hvorvidt man skal gå tilbake til valgte ledere.

- Den måten UH-loven er utformet på nå tilsier at det holder med simpelt flertall for en eventuell beslutning om å gå tilbake til valgt ledelse ved NTNU. Dette er veldig uheldig. Tidligere var det nødvendig med 7 stemmer for, nå holder det med 6. Å endre styringsformen fundamentalt med knapt flertall er krevende, sier Foss.

Han framholder verdien av et mangfoldig landskap når det gjelder styringsformer i UH-sektoren.

- Det har en egenverdi. Med NTNUs hovedprofil, tung kopling mot næringslivet og med stor vekt på innovasjon, er dagens styringsform den optimale for oss.

Risken for dårlig personkjemi

Han legger også vekt på hva han opplever som uheldige sider ved den gamle styringsformen.

- Den andre styringsformen er følsom for hvordan kjemien er mellom valgt rektor og en universitetsdirektør. Hvis kjemien mellom de to er dårlig, har direktøren såpass mye makt at det kan bli vanskelig. Dette var en av de underliggende årsakene til at man endret styringsform i 2004-5. Den styringsformen vi har i dag er vesentlig mer robust, sier Bjarne Foss.

- Det fremmes som argument at valgt ledelse er mer demokratisk?

- Det kan man godt mene. Jeg mener at med NTNUs profil så er det bra at dette universitetet er mer strømlinjeformet.

- Så du synes det er en dårlig ide for NTNU-styret å gå inn i denne materien på nytt?

- For å være helt ærlig så mener jeg at i de krevende tidene vi er inne i, skal NTNU tenke nøye gjennom hva man bruker ressursene på, og dette er ikke noe som gir merverdi nå, sier Bjarne Foss.