Valgt eller ansatt rektor: I liten tvil om hva som er best for studentene
Leder for Studenttinget, Didrik Nohre Lønvik, ser lite behov for noen videre utredning av valgt rektor. Han mener studentene får mer innflytelse med dagens modell.
Studenttingsleder Didrik Nohre Lønvik, flankert av fagpolitisk ansvarlig, Aksel Kvamme Aase og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Ingrid Darell Holm. Lønvik sender et klart signal om hva studentenes øverste organ mener om debatten om valgt og ansatt rektor.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
På mandag skal NTNUs styre beslutte om det skal utredes en overgang til valgt ledelse ved universitetet. Debatten har gått for fullt i Universitetsavisa, og toppet seg med tirsdagens debatt på Litteraturhuset i Trondheim.
Studentenes stemme har vært etterspurt i debatten. Nå kommer lederen av NTNUs øverste studentorgan med en tydelig oppfordring om å holde seg til dagens system med en ansatt rektor.
- Studentperspektivet har manglet i debatten. Det vi mener er at det er gode argumenter for begge deler, men det er klart at det er modellen med ansatt rektor som gir studentene mest innflytelse, sier leder av Studenttinget Didrik Nohre Lønvik.
Studentenes stemmer vektes for lite
Lønvik sier dette er klart forankret i en rekke vedtak gjort i Studenttinget. Blant annet tilbake i 2008 og i 2015, etter fusjonen.
Han sier det som veier tyngst for studentene er hvilket system som gir mest studentpåvirkning.
Fakta
Valgt vs. ansatt rektor
NTNUs styre skal på initativ fra styremedlem og professor Aksel Tjora behandle ledelsesmodellen ved NTNU.
Dette kommer i kjølvannet av at rektor Anne Borg gikk av i desember.
Under en modell med valgt ledelse vil både rektor samt ledere på institutt- og fakultetsnivå velges demokratisk av studenter og ansatte ved universitetet.
Dette er praksis i dag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. NTNU og øvrige universitet i Norge har ansatt ledelse.
Det betyr at stillingene lyses ut som andre stillinger og at eksterne også kan søke. Når det gjelder rektor er det NTNUs universitetsstyre som tar siste beslutning om hvem som ansettes.
- Man kan kanskje tenke at det er valgt rektor, men studentenes stemme blir vektet i for liten grad, mener Lønvik.
Ifølge UH-loven skal stemmene ved opptelling vektes slik at stemmene til de ansatte vektes 70-75 prosent og stemmene til studentene vektes 25-30 prosent. NTNU har per nå 43 422 studenter og 8 051 årsverk.
- Så selv om studentene skulle enes om en kandidat som lover mer studentpåvirkning, så vil ikke det ha mye å si, sier Lønvik.
- Tror en del studenter føler de ikke forstår forskjellen
Han viser også til at det ikke er noe som tilsier at man vil gå for den høye enden av vekting av studentstemmer. Ved UiO vektes i dag studentstemmene 25 prosent.
- På den andre siden er studentene representert i hvert steg av prosessen ved å ansette en rektor. I innstillingsutvalget, som finner kandidatene og bestemmer for seg for en å innstille, samt i styret, som står for ansettelsen. Der vi har to representanter, slår Lønvik fast.
- Opplever du at du snakker for et flertall av studentene, eller representerer dette hovedsakelig de som sitter i råd og utvalg?
- Det vil jo selvsagt variere fra person til person. Men dette er et veldig komplekst tema. Det kan være veldig uhåndgripelig hva som egentlig er konsekvensen fra en modell til den andre. Jeg tror en del studenter føler de ikke helt forstår forskjellen, sier Lønvik.
- Dette er jo ikke noe andre bruker like mye tid på som oss tillitsvalgte. Det er jo også derfor det er vår rolle å representere studentene, legger han til.
Didrik Nohre Lønvik mener studentene får mer påvirkning gjennom å sitte i styre og utvalg, enn å stemme ved et valg der stemmene deres gis lite vekt.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Ingen automatikk i at valgt rektor vil engasjere mer
- Noen vil nok tenke at det kan få opp engasjementet litt å ha en ordentlig valgdebatt, i Storsalen på Samfundet for eksempel? Det er jo litt lav demokratisk deltakelse blant studentene i dag.
- Det kan jo hende at interessen til det blir større med en valgkampdebatt og valgkamp. Samtidig er det ikke noen automatikk i at studentene blir mer engasjerte i universitetsdemokratiet hvis de kan velge sin rektor. Hvis vi sammenligner oss med UiO og UiB, så er ikke forskjellene så store. De har litt mer deltakelse, men også andre typer studentdemokrati, sier Lønvik.
I 2023 lå valgdeltakelsen til studentenes egne organ på 7,3 prosent ved NTNU. Til sammenligning var det 11,7 prosent ved UiO og 13,6 ved UiB.
På rektorvalgene har valgdeltakelsen blant studentene ved UiO vaket mellom 10 (2017) og 16 (2009) prosent under de tre siste rektorvalgene. Hos vitenskapelig ansatte ved samme institusjon varierer det mellom 44 prosent (2017) og 61 prosent (2009).
Studentene mer begrenset av enkelte folk enn system
- Du kjøper altså ikke at det er noe demokratisk underskudd ved NTNU sammenlignet med de to andre store breddeuniversitetene?
- Nei, det synes jeg ikke det er noe grunnlag for å si. Vår evne til å påvirke her er god, og vi har tillitsvalgte studenter på alle nivå som har mulighet til å være med på beslutninger. Det er likevel ikke alltid vi opplever noe tatt like seriøst av ansatte, sier Lønvik.
Han sier seg enig i Håkon Gravem Isaksens vurdering som han nylig ga i Universitetsavisa: «Studentenes problemer knyttet til ytringsklima og medvirkning er ikke systemiske, men heller knyttet til holdningsproblemer hos enkelte ansatte.»
- Jeg har selv også sittet på lavere nivå og opplevd at dette kan være svært varierende. Men jeg mener fortsatt at systemet fungerer godt. Vi trenger ikke å være enige, men det er nødvendig at vi blir tatt på alvor, slår han fast.
Derfor er han heller ikke enig i at valgt rektor vil gi «mer» eller «bedre» ytringsklima eller ytringsfrihet.
- Det er god grunn til å ta opp det nå. Det er også et komplekst problem, som ikke kan fikses med å endre til valgt rektor, mener jeg. Det er også noe som løses best innenfor det eksisterende systemet, mener Lønvik.
Debatt preget av sterke meninger
- Men nå ligger spørsmålet om utredning på bordet på mandag, og du sier selv at det er vanskelig å komme fram til de ulike konsekvensene. Hadde det ikke sånn sett vært lurt å ta en utredning på dette?
- Jeg vil si at det eksisterer veldig mye informasjon om dette uansett. Dette har allerede blitt utredet ved en rekke andre institusjoner. Jeg tror ikke man vil finne ut av noe spesielt nytt ved NTNU. Problemet er heller tilgjengeligheten og lettfatteligheten av informasjon, sier Lønvik.
Han opplever at det ikke hjelper debatten at den etter hans syn preges av mye skråsikkerhet og sterke meninger.
- Det er jo ikke første gang spørsmålet tas opp. Er det litt bortkastet tid, synes du, at det stadig tas omkamper om ledelsesmodellen?
- Debatten bidrar jo også til å fremme andre problemstillinger, som det med akademisk ytringsfrihet og det med påvirkning og medvirkning. Men om det har noe for seg å løfte dette som en styresak med noen få års mellomrom, det er nå en annen sak. Men det er ikke noe jeg har veldig sterke meninger om, konkluderer Lønvik.
