Sosiologifestival i 10 år: Målet er fremdeles mer trøkk, sterkere identitet

Skjegg-sosiologi

 Universitetsavisa var der da festivalen debuterte i 2013 – den gangen uttalte professor Tjora at han «ønsker mer positiv trøkk, sterkere identitet og følelse av fellesskap inn i sosiologifaget.»

Den gangen var åstedet Blæst. Nå befinner vi oss på Havet Arena på Nyhavna. Vi tar ham med oss i høstsola som akkurat titter fram.

- Du ønsket deg mer positiv trøkk og fellesskapsfølelse inn i faget, Tjora. Hvordan er det i dag, ble det sånn?

- Jeg må vel si at ambisjonen er den samme. Det er et prosjekt som man må jobbe med hele tida. Denne festivalen er bare én dag hver høst. Jeg merker at slike samlinger er gull verdt. Det er for lite av det – å møtes på tvers av kull, at masterstudenter og stipendiater deltar. Det er også fint og viktig at kolleger stiller opp. Dette bidrar noe, men endrer ikke verden.

- Hva håper du de ferske studentene der inne sitter igjen med når de går hjem?

- Det må være at sosiologi kan brukes til så mye forskjellig. Den kanskje viktigste posten på programmet er Sosiologer i arbeid. Her får man vist fram mange, ganske ulike yrker som jobber på forskjellige steder, sier han.

Første hovedbolk har overskriften Sosiologer i arbeid. Her får man møte Kent Røstad (Konsek Trøndelag) Lina Naoroz Bråten (NTNU Institutt for arkitektur og planlegging), Serafima Andreeva (Fridtjof Nansen Senter), Ole Magnus Nyheim (Helse Midt-Norge RHF), Marlen Toch-Marquardt (Helseplattformen), Synnøve Bjørseth Olsen (Henning Larsen AS).

 Ut og vise seg fram

- Dere er den kjedeligste generasjonen norsk sosioliogi har hatt

Sosiologiprofessor Tjora utdannet seg som ingeniør på Gløshaugen innen han byttet til sosiologi. Han er godt kjent med både det evige spørsmålet som blir stilt til sosiologistudenter – ‘hva skal du bruke det til’.

- Det er viktig å vise studentene hva de kan bli.

- For mange Gløshaugen-studenter dukker akkurat det spørsmålet aldri opp ...

- Ja – der kan man bli eksponert for jobbannonser før man er ferdig uteksaminert. Det er veldig sjelden det spørres eksplisitt etter en sosiolog i stillingsannonser, det måte være ved et universitet. Så det er veldig viktig å vise fram bredden i yrker og stillingstyper som kan passe for sosiologer.

Tjora minner også om at mange sosiologer får jobb innen felt som ligger langt unna temaet for masteroppgaven. Det behøver ikke være slik at man må lete fram det karrieremessig superrelevante temaet å skrive om.

- Eksisterer det fremdeles noe form for stigma forbundet med faget, ut fra jobberelevans?

- I noen grad, som nevnt kan studenter i ingeniørfag oppleve interesserte arbeidsgivere innen de er ferdige, mens samfunnsvitere og humanister kan kjenne at de må jakte arbeidsgivere som kan tenkes å være interesserte. Det kan kjennes nedverdigende når man har brukt mange år av sine liv i å ta en slik utdanning.

Det prøver man å gjøre noe med, ved, som han sier, å gi ferske studenter ‘et spark bak.’

- De har mye å by på. Vi merker at ferdig utdannede masterstudenter herfra er svært dyktige på systematisk tenkning og metodekunnskap, sier professor Aksel Tjora.

- Tror det kan bli bra

I vrimleområdet ved kaikanten hilser vi på tre studenter, Fabian Sopp som er fersk på faget og Sunniva Solly og Andy Arakwe som studerer pedagogikk og som tar sosiologi som del av breddeåret.

Arakwe tenker å ta en master i rådgivning mens Solly tenker på sosiologikurset som en god påbygning på pedagogikkfaget. Sopps tilnærming er sosiologifaget som et fag hvor man lærer om mennesker.

- Jeg er veldig sosial av meg, og tenkte hvorfor ikke.

- Kan det bruke det til noe, tror du?

- Det er litt ferskt foreløpig, men jeg tror det kan bli bra.

- Yrkesretning?

- Jeg tenker finansrådgivning, men er åpen for det meste.