- Hvordan skal vi konsentrere oss med tjue på ett kontor?
Verneombud forteller at åtte av ti ansatte ved ISA er negative til kontorfasiliteten i Helgasetr og frykter for konsentrasjonen på flermannskontor.
Verneombud Alexander Page og vara verneombud Heidi Pedersen ved Institutt for sosialt arbeid forteller om misnøyde og oppgitthet blant de ansatte knyttet til den planlagte flyttinga til Helgasetr.Foto: Synne Mæle
80 prosent av de ansatte ved Institutt for sosialt arbeid er negative til kontorløsningene i Helgasetr, og så mye som halvparten sier at de vurderer å skifte jobb hvis de blir plassert i et åpent kontorlandskap.
Ifølge verneombud Alexander Page og Heidi Pedersen kommer dette frem i en spørreundersøkelse fra juli 2023, der ansatte ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) ble invitert til å delta.
54 av i alt 76 ansatte svarte på undersøkelsen som skulle kartlegge de ansattes holdninger til å flyttingen til Helgasetr.
Verneombud ved ISA, Page og vara verneombud Pedersen, tegner et bilde av bekymrede og oppgitte ansatte.
- Kontorfasilitetene i Helgasetr er ikke gode nok til gjennomføring av daglige arbeidsoppgaver. Vitenskapelige ansatte sitter mye med konsentrasjonsarbeid, og de skal utføre veiledningssamtaler med studenter gjennom året. Da fungerer det særdeles dårlig å sitte på et kontor med tjue andre, sier Pedersen.
En undersøkelse utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) tidligere i år viser at arbeidstagere i åpne kontorlandskap med faste plasser har 32 prosent høyere risiko for sykefravær, sammenlignet med de som har eget kontor.
Institutt for sosialt arbeid har fått tildelt åtte cellekontor til sine i alt 76 ansatte. I tillegg står ti ansatte fremdeles uten kontorplasser i det nye bygget.
Lite medvirkning
- Behovene til de ansatte har endret seg mye fra starten av prosjektet til i dag, vi har blant annet blitt mange flere som skal inn i bygget. Likevel opplever vi at dagens behov blir møtt med behovene fra fortiden, fordi rammene i prosjektet allerede er satt, og muligheten til endring er nærmest ikke-eksisterende, sier Pedersen.
Det kan også tidligere instituttleder ved Institutt for sosialt arbeid, Riina Kiik bekrefte:
- Etter bestillingen på Helgasetr ble gjort, har det ikke vært en reell medvirkning i prosessen, men vi har prøvd. Ansatte har følt seg overkjørte, og handlingsrommet til å medvirke i har vært veldig smalt, sier hun.
-Hvor smalt?
- Jeg har sittet i en rekke møter uten å ha en opplevelse av en reell innflytelse over hvordan bygget skal utformes fordi rammene er satt langt tilbake i tid. Vi fikk komme med innspill i småsaker som fargevalg, møblement, hvor inngangene til ISA mest hensiktsmessig bør ligge, men i det store bildet er dette rimelig uviktig for de ansatte, sier Kiik.
Tidligere insittuttleder ved Institutt for sosialt arbeid, Riina Kiik tegner et dystert bilde av medvirkningsprosessen under planleggingen av Helgasetr.Tore Oksholen
ISA holder i dag til i NTNUs lokaler på Tunga med sine 80 ansatte og 800 studenter. I tillegg til ISA, skal også halve Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap inn i bygget.
Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU forteller at verneombudenes bekymringer dessverre er gjenkjennelige.
Arbeidet med Helgasetr startet før fusjonen, under daværende HiSTs rammebetingelser. Da forprosjektet ble avsluttet i mars 2018 hadde NTNU begrenset mulighet til å legge premissene for bygget. Dette er Haugstads forklaring på hvorfor det er så få planlagte enekontorer i Helgasetr.
- Vi har lyktes med å få på plass noen enekontor, til tross for at planen var 100% i landskap. Det burde vært flere, men dette er hva vi har fått til. I tillegg til økonomi ligger det også tekniske begrensninger, som for eksempel ventilasjon, i byggets mulighet for flere enekontor. Til tross for disse begrensningene forventer vi at Helgasetr blir et godt bygg for brukerne, sier Haugstad.
Opprinnelig var det ikke planlagt at så mange fagmiljø skulle inn i bygget, men etter fusjonen ble det bestemt fagmiljø fra tidligere HiST og NTNU begge skulle inn i Helgastr.
Saken har utviklet seg til en stor hodepine for NTNU, når for mange mennesker skal inn i et for lite bygg.
Alexander Page ønsker likevel å trekke frem enkelte positive aspekter med flyttinga.
- Ikke alt er negativt. Undervisningsrommene blir mye bedre i det nye bygget enn her på Tunga. Rommene her bærer preg av slitasje, sier han.
Ifølge Pedersen og Page har studentene uttrykt glede over å flytte til nye, fine lokaler. De to er likevel bekymret for hvordan en åpen kontorløsning vil prege kommunikasjonen og samhandlingen mellom studenter for forskere.
- I bygget her på Tunga er kontorene våre nære studentene, og de studentene stikker ofte innom hvis de vil snakke med oss. I Helgasetr vil ikke dette være mulig for de som sitter i åpent løsning, og vi må booke et møterom for å ha samtaler som dette, sier Pedersen.
Verneombudene er også spente på hvordan det blir å dele bygg med andre fagmiljøer i det nye bygget. Ofte blir argumentet økt tverrfaglighet på tvers av fagmiljø dratt frem som et positivt argument for å blande fagmiljøer i Helgasetr, og også i campussamlingsprosjektet.
Verneombudene tror, tvert imot at trange lokaler og få møterom kan ha motsatt effekt – av mangel på ressurser blir det kamp om ledige rom og arealer.
