- Jeg brukte Google og fikk pristilbud etter en halvtime, forteller førsteamanuensen i matematikk ved NTNU i Gjøvik.
Pristilbudet han fikk var på 500 kroner for fire timers arbeid.
- Jeg sendte eksperten oppgavesettet vi brukte på eksamen for tre år siden. Han oversatte via google translate og ga meg svarene tilbake. Jeg fikk rimelig gode svar.
Nå gikk ikke Chesnokov så langt at han betalte for hele settet. Men han hadde en fin diskusjon med eksperten om to oppgaver. Den faglige kompetansen til personen i den andre enden var ok. De snakket russisk sammen.
- Hvis det var en ordinær muntlig eksamen, ville vedkommende fått en A fra meg.
Mange studenter er tatt i juks etter at NTNU så seg nødt til gå vekk fra skoleeksamen våren 2020. Det er avdekket at studenter samarbeidet på digital eksamen eller jukset på andre måter.
- Teknisk sett har vi ikke en sjanse til å hindre juks når det er hjemmeeksamen. Hvis en PhD-student kommer og løser oppgaven for deg, eller pappa gjør det, er det svært vanskelig å avdekke, særlig i klassiske emner i matematikk.
Det har lenge vært en kjent sak at studenter benytter internasjonale selskaper, som besvarer oppgavene for dem.
Chesnokov ville altså finne ut hvor lett det er å hyre en ekstern hjelper under eksamen. Skal du kontakte norske hjelpere, må du på det mørke nettet, ifølge faglæreren. Men bruker du engelsk, florerer det av lett tilgjengelige nettsider som tilbyr sine tjenester, blant annet fra India. Siden han er russisk, søkte han på russiskspråklige sider og fant en hel industri. Han antar at det er et like stort omfang på spansk.
Han snakket med flere som tilbyr sine tjenester. De er godt utdannet, gjerne med en mastergrad eller doktorgrad i ulike emner. Da han spurte om de kunne løse oppgaver på norsk, var svaret: Ikke noe problem.
- Én jeg fikk e-post fra, kalte det han holdt på med for Uber for eksamensoppgaver. Man kan annonsere etter oppdrag på nettsteder, som ekspertene tar på seg. Det er helt vanvittig.
Google var verktøyet for å komme i kontakt med denne «jukseindustrien». Han begynte å lete på engelsk med søkeordene «Help with exam online». Tilbudene florerte. På russisk kom det enda flere.
Hjelperen kunne oversette fra norsk ved hjelp av google translate. I Inspera er det bare å klippe og lime fra oppgavene. Matematikk er et internasjonalt språk og ikke så vanskelig å oversette, forteller Chesnokov.
Faglæreren er forsiktig med å si at studenter ved NTNU har benyttet seg av denne framgangsmåten. Det har han ikke grunnlag for å si.
- Metoden er billig og det er lett å finne hjelp. Da tror jeg det kan være tilfeller ved NTNU også.
Nylig avgjorde NTNU at det blir digital eksamen for de aller fleste emnene denne våren også. Chesnokov mener at NTNU ignorerer hvor lett det er å jukse på digital eksamen og hvor ødeleggende det er. Det er nok at ti prosent av bachelorstudentene jukser, så får det konsekvenser ved opptak til en master. Da kan juksemakerne gå videre, mens de ærlige som fikk en C, blir straffet fordi de ikke jukset.
- NTNU gjør ikke noe som helst for å bøte på problemet med juks. Alle later som at det er ok. Jeg har snakket med kolleger i utlandet som alle sier de tar dette seriøst. Der er det vanlig med kameraovervåking, slik at noen kan følge med på omgivelsene til studentene. Om ikke annet burde det vært ei melding fra universitetet om at de tar det seriøst at det er så lett å jukse.
Ifølge Chesnokov kan det være et alternativ å gå over til muntlig eksamen. Men i store emner med over tusen studenter, er det krevende.
- Det er mulig å lage mer åpne eksamensoppgaver hvor studentene skal komme med egne selvstendige tanker og refleksjoner. Det fins lite erfaring med slike spørsmål på en matematikkeksamen. Derfor krever en slik omlegging en større diskusjon i kollegiet og gradvis innføring, slik at studentene får anledning til å venne seg til denne type oppgaver, sier førsteamanuensis Andrey Chesnokov til Universitetsavisa.
- Når det er slike problemer med juks, så bør vi ha en debatt om det. Hva koster det å finne løsninger på dem? Jeg er bekymret, sier han.
- Kjenner meg ikke igjen
Prorektor for utdanning Marit Reitan er forelagt kritikken fra Chesnokov.
Marit Reitan er prorektor for utdanning. Arkivbilde.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
- Jeg tar sterk avstand fra påstanden om at NTNU later som om juks er ok. Juks er en problematikk vi tar svært alvorlig og som det er nulltoleranse for i organisasjonen.
Reitan sier at hun heller ikke kjenner seg igjen i kritikken om at NTNU ikke gjør noe for å bøte på problemet med juks.
- Veldig mange faglærere ved NTNU har de siste semestrene jobbet hardt for lage nye typer eksamensoppgaver som skal kunne måle studentenes kompetanse på en måte som er egnet for formatet med hjemmeeksamen.
Ifølge prorektoren er én grunn til at de valgte å ta beslutninga om våreksamen så tidlig, nettopp var for å gi fagmiljøene mest mulig tid til å lage gode vurderingsformer - som bygger opp under læringsutbyttebeskrivelser og undervisningas innhold.
- Siden 2020 har NTNU også jobbet med holdningsskapende arbeid og informasjon til studentene om de alvorlige konsekvensene juks kan ha for videre studier, både gjennom NTNUs kanaler og via media. Vi har også brukt mye ressurser på å avdekke juks og å fremme saker til universitetets klagenemnd som har gitt sanksjoner til studenter som jukser.
- Inngripende tiltak med kameraovervåking
- Vil NTNU vurdere kameraovervåking på hjemmeeksamen?
- Vi har vurdert videoovervåkning av hjemmeeksamen, men har konkludert med at norsk lov ikke åpner for at vi kan gjøre det på en måte som er hensiktsmessig. Videoovervåkning av studentene i deres eget hjem er et svært inngripende tiltak, som krever rettslig grunnlag. Det vil si at vi må kunne vise til en lov eller forskrift som gir NTNU lov til å gjennomføre det, svarer Reitam.
Hun viser til at én måte å gjøre det på, innenfor loven, er å be om samtykke fra samtlige studenter. Men skal samtykket være lovlig, må det være frivillig, og det må ikke ha negative konsekvenser å si nei.
- Det vil si at studentene kan si nei til videoovervåkning, og likevel ha rett til å ta eksamen helt som vanlig. Et slikt frivillig tiltak vil åpenbart ikke ha særlig effekt, konstaterer hun.
Reitan er er også spørrende til den faktiske nytteverdien:
- Man kan avsløre om studentene foran kamera er noen andre enn de utgir seg for å være, og man kan se om de snakker, men video vil ikke avsløre om studentene kommuniserer skriftlig, for eksempel.
Hun peker på at personvernlovene kan være forskjellige fra land til land, og at utenlandske universitet derfor kan gjøre andre vurderinger enn NTNU
- Jeg har også merket meg at studentene er skeptiske til et system med overvåkning av hjemmeeksamen. Generelt ønsker jeg at vi skal bestrebe oss på å teste kunnskap og ferdigheter gjennom vurderingsformer bygd på tillit til studentene. Samtidig ser jeg at det her er ulike utfordringer knyttet til dette innenfor ulike fagområder, kommenterer prorektor Marit Reitan.
