Bruker titalls millioner mindre enn planlagt: Derfor vil ikke NTNU gi pengene til fakultetene
NTNU tror merforbruket blir 70 millioner kroner lavere enn planlagt, samtidig er det flere fakulteter som blør penger.
Bjørn Skallerud stilte under torsdagens digitale styremøte spørsmål rundt hvordan det henger sammen at NTNU bruker mindre penger enn planlagt, samtidig som fakultetene sliter.Foto: Skjermdump
Rektor Anne Borg uttalte ved en feil at HF har dårlig økonomi. Saken er oppdatert med hennes presisering i slutten av styremøtet.
Universitetsavisa har i flere saker omtalt den stadig dårligere økonomiske situasjon ved flere fakulteter ved NTNU. Samtidig kom det fram i NTNUs siste økonomirapport at universitetet bruker mindre penger enn planlagt.
Under pandemien bygde det seg opp spesielt mye penger ved universitetet, ettersom aktiviteten naturlig nok var lav. Dette er penger som NTNU må vise at de vil bruke, for at de ikke blir inndratt igjen. Disse midlene kalles avsetninger.
Årsbudsjettet for 2023 hadde planlagt å bruke 220 millioner kroner utover inntektene. Dette betyr at NTNU hadde planer om å bygge ned oppsparte midler fra 802 millioner kroner til 582 millioner kroner.
Det ser det nå ikke ut som de klarer, ettersom universitetet altså bruker mindre penger enn planlagt. Rektor vurderer at NTNU trolig vil gå ut av 2023 med et årsresultat på om lag 150 millioner kroner i nedbygning.
Det heter også i NTNUs papirer at det risiko for at nedbyggingen av avsetning blir enda lavere enn det. Universitetet tror det er lav risiko for at underforbruket blir så stort at avsetningene øker.
Avviket skyldes lavere investerings- og driftskostnader enn budsjettert, en del forklart ved forsinkelser i aktivitet og en del forklart ved igangsatte innsparingstiltak.
- Spørsmål om innsparingstiltak treffer godt
Bjørn Skallerud, styremedlem for de faste vitenskapelig ansatte ved NTNU, spurte under torsdagens styremøte ved NTNU om hvorfor ikke disse pengene kan hjelpe fakulteter som sliter.
- Vi leser i Universitetsavisa at det er dårlig stelt med økonomien, spesielt ved Det humanistiske fakultetet. Det går blant annet utover ansettelser og reiser. Samtidig ser vi at det bygges opp med midler heller enn ned totalt sett, hvordan henger det sammen, spurte Skallerud.
Nicolai Winter-Hjelm, representant for midlertidig ansatte istemte det Skallerud sa.
- Akkurat nå er det flere fakulteter som har et veldig høyt forbruk. Det innføres tiltak på ulike nivå, det kan man forstå. Samtidig er det spørsmål om alle treffer like godt, når det skal gjøres så raskt. Det medfører blant annet overarbeid. Vi ser også at det kuttes på ting som kaffe og julegrøt. Det er ikke godt for NTNU som arbeidsgiver, poengterte Winter-Hjelm.
Anne Borg sier at det finnes planer for pengene. Det ligger ikke masse ubrukte midler som enkelt kan fordeles.Foto: Skjermdump
Rektor Anne Borg var klar på at det ikke vil være så lett som å bruke litt mer penger.
- Det er ikke sånn at det ligger en masse ubrukte strategiske midler hos rektor. Selv om det er oppbygninger rundt omkring, betyr ikke det at midlene ikke er tenkt til noe, sa hun under styremøtet.
Hun viste til at det finnes langtidsplaner for pengene. Dette er blant annet knyttet til investeringer i byggeprosjekter, og til digitaliseringsprogrammet. Hun sa også at det ikke vil være så enkelt som å flytte litt penger rundt mellom fakultetene.
- Styret må ha respekt for at det jobbes mye med økonomien rundt omkring. Det er en del variasjon mellom fakultetene. HF har hatt dårlig økonomi over tid. MH-fakultetet er i en veldig krevende situasjon nå, det er også AD. De følger vi tett opp. IE-fakultetet har et overskudd i midler akkurat nå, men også der er det bekymring framover. Usikkerheten er et viktig poeng generelt her, selv om vi har mye avsetninger nå, betyr det ikke at vi vil ha det framover, sa Borg.
Anne Borg korrigerte seg selv på uttalelsen om HF helt i slutten av møtet.
- HF har god økonomistyring og en brukbar reserve. Det må ikke oppfattes som at det står dårlig til. De har kontroll på sin økonomi, slo Borg fast.
Rektor viser også til at det er en ny finansieringsmodell for universitets- høyskolesektoren på vei fra regjeringens side. Da vil også fakultetene etter hvert få lagt fram en fordelingsmodell som kan påvirke. Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad utbroderte:
- Det er et poeng at rammefordelingsmodellen vår skal virke i både gode og vonde dager. Nå opplever vi stramme tider, og vi prøver vi å finne ut hvordan vi skal fordele studieplasser framover gjennom dimensjoneringsutvalget. Det kan medføre betydelig flytting av ressurser mellom fakultetene. Det er tegn i tiden som peker mot at man må være mer forberedt på omstillinger ved fakulteter enn vi ser nå, sa Haugstad.
