NTNU tærer på oppsparte midler: disse fakultetene bruker mest

- Flere av fakultetene tærer på ressursene sine nå, sier leder for økonomiavdelingen i fellesadministrasjonen Ingrid Sissel Volden.

Usikkerheten rundt økonomien fører til at mange av fakultetene ved NTNU har vært nødt til å stramme inn på budsjettene sine.

UA har fått innsyn i økonomirapportene fra alle fakulteter. Ved utgangen av andre tertial har noen av fakultetene klart å hente seg inn igjen, mens flere ligger an til å gå i underskudd ved årsslutt.

Store ulikheter mellom fakultetenes oppsparte midler gjør imidlertid at noen fakulteter enklere kan bøte på den økonomiske situasjonen, til tross for at de går i underskudd.

NTNU kan måtte kutte 600 stillinger i løpet av noen år

Fem fakulteter i underskudd

Enhetenes oppsparte midler får store utslag når det kommer til hvordan de ulike fakultetene ligger an ved årsslutt.

- Tidligere var det en grense for hvor mye oppsparte midler et fakultet kunne ha, men denne er fjernet. Nå ligger det bare en slik grense på universitetsnivå, der denne grensa er satt av Kunnskapsdepartementet (KD), sier Volden.

Fem av ni fakulteter ved NTNU planlegger å gå med underskudd ved årsslutt.

Ved noen fakulteter er situasjonen mer alvorlig enn hos andre. Det er Fakultet for medisin og helsevitskap (MH) og Fakultet for arkitektur og design (AD) som ser ut til å ha brukt prosentvis mest av sine oppsparte midler ved årsslutt.

Eneste fakultet i minus

AD er eneste fakultet som ikke har nok oppsparte midler for å dekke opp for årets underskudd.

Prognosen for fakultetet viser at det kan være tomt på sparekontoen ved årets slutt. Faktisk kan fakultetet risikere å gå med 1,4 millioner i minus, ifølge regnskapet etter andre tertial.

Fakultetet hadde 16,37 millioner kroner i avsetninger ved starten av 2023. 

Ifølge fakultetet er det to hovedårsaker til situasjonen - for det første at det kommer inn mindre penger fra BOA-prosjektene enn antatt. BOA står for bidrags- eller oppdragsfinansiert aktivitet.

For det andre er det et overforbruk av lønnsutgifter. Årsaken til dette er at det tar lenger tid å tilpasse fakultetets bemanning til rammebetingelsene.

Bruker opp 85 prosent av sparekontoen

Fakultet for medisin og helseviteskap (MH) regner med å bruke rundt 85 prosent av sine oppsparte midler. Som følge av et antatt underskudd på 55 millioner ved årsslutt er de trolig nødt til å kutte 40 årsverk.

Fakultetet regner med å kun ha 10,1 millioner igjen på sparekontoen når 2023 avsluttes.

En av grunnene som trekkes fram er lønnsutgifter: «Enkelt sagt bruker fakultetet mer lønnsmidler enn vi har budsjett til.»

Økonomileder Volden peker på lønnsutgifter som et betydelig usikkerhetsmoment for NTNU når det er en så stor prisstigning i samfunnet som vi har sett i år, men at de skal være tatt hensyn til i prognosene.

- For NTNU er også 60 prosent av kostnadene knyttet opp i lønn. En økning i lønnsutgifter gir dermed raskt utslag på økonomien, særlig når de i det lange løp er usikre på om de økte kostnadene kommer til å bli fullstendig kompensert fra statens side.

- ILU er ikke i krise. Vi har tatt grep

Store forskjeller blant de som har minst

Fakultetene som hadde minst oppsparte midler ved begynnelsen av året var Vitenskapsmuseet (VM), Fakultet for arkitektur og design (AD) og Humanistisk fakultet (HF).

Der AD ser an til å gå i minus ved årsslutt, skriver HF i sin prognose at de planlegger å øke sin pott med oppsparte midler i år.

Flere av fakultetene skriver at de er usikre på hvor mye de kommer til å få inn gjennom bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA).

Vitenskapsmuseet skriver at en av de viktigste risikoene for å ikke nå budsjett, er at omsetningen for BOA svikter. 

Kostnadene for lønn til fast ansatte og internhusleie utgjør over 130 prosent av bevilgningen til VM. «...og det er dermed lett å se at man kan gå på en smell her,» skriver fakultetet.

HF vil spare 4,3 millioner på å slå sammen institutter

Mye oppsparte midler

Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) er av de fakultetene som har hatt mest på sparekontoen fram til nå. Ved inngangen av året hadde IV 104,7 millioner i oppsparte midler, mens SU hadde 134,9 millioner.

- SU er et av fakultetene som har hatt gode økonomiske forhold tidligere, og som dermed har spart opp mye midler som de nå kan bruke som en buffer, forklarer Volden.

Til tross for at SU-fakultetet i høst har satt i gang store sparetiltak for å spare inn 28 millioner resten av kalenderåret 2023, ligger de fortsatt an til å bruke rundt en tredjedel av sine oppsparte midler ved årsslutt.

I motsetning til SU skal IV ifølge sin prognose øke sin sparekonto med 25,5 millioner.

Volden forteller at bruk av oppsparte midler er en vurdering som gjøres sammen med NTNU sentralt.

Må spare inn 150 millioner. - Vi er mer sårbare enn NTNU

- Både når et fakultet sparer og bruker av de oppsparte midlene er det viktig at det gjøres med et langtidsperspektiv. Det å ha kontrollen på det økonomiske handlingsrommet er viktig for at NTNU skal klare å møte det som kommer i framtiden, sier Volden.

Samtidig er hun klar på at det ikke vil være bærekraftig å bruke så mye av de oppsparte midlene i et langtidsperspektiv. 

- Det er viktig at alle fakultetene har god budsjettdisiplin og det gjelder samtlige enheter, presiserer Volden.

NTNU startet 2023 med en reserve på 802 millioner kroner i oppsparte midler. Etter andre tertial har dette beløpet krympet til 537 millioner. Denne reduksjonen er det samme som det er budsjettert med for hele året.