Borg svarer Borten Moe: NTNU har miljøløsninger, fagmiljøer – og store ambisjoner
- Jeg ønsker å minne statsråden på at det er regjeringens egen ambisjon at Norge skal være et nullutslippssamfunn innen 2050, skriver rektor Anne Borg i dette tilsvaret til Ola Borten Moes etterlysning av NTNUs miljøambisjoner.
- Vi har ikke andre penger til slike tiltak enn de vi får bevilget fra staten. NTNU har ikke egne midler; vi har de pengene som Stortinget bevilger gjennom statsbudsjettet, skriver Anne Borg i dette tilsvaret.
Foto: Tore Oksholen
I et innlegg i Trønderdebatt spør statsråd Ola Borten Moe om NTNU ikke har miljøambisjoner for campussamlingsprosjektet utover det andre skal betale for. Vi har både ambisjoner, fagmiljøene og løsningene, og utnytter de midlene vi har til rådighet.
NTNU har siden vi ble etablert vært avgjørende for utviklingen av fornybar energi i Norge. Det er ikke uten grunn at vi kaller vårt vannkraftlaboratorium for landets mest innbringende bygg – her ble grunnlaget for Norge som energinasjon lagt – på fornybar kraft.
I de senere år står miljøambisjonene høyt på dagsorden hos oss, blant annet gjennom våre bærekraftsatsinger innen forskning. I dag har NTNU rundt 1000 forskere, og mange flere studenter, som hver dag bidrar til fornybare energiløsninger, smarte byer og mindre utslipp i byggebransjen, for å nevne noe.
NTNU bruker betydelig med midler for å redusere miljøeffekten av vår egen virksomhet. Vår Miljøutviklingsplan har tydelige krav til reiser, innkjøp og avfall – i tillegg til energi. Planen forplikter oss til å halvere energiforbruket per ansatt innen 2030, og stiller konkrete – og ambisiøse – krav til hvilke løsninger vi velger når vi oppgraderer våre eksisterende bygninger. Dette gjør vi innenfor rammene av våre ordinære, årlige budsjetter.
Vi vil imidlertid poengtere at vi ikke har andre penger til slike tiltak enn de vi får bevilget fra staten. NTNU har ikke egne midler; vi har de pengene som Stortinget bevilger gjennom statsbudsjettet.
Statsråden mener NTNU bør heve miljøambisjonene i vårt campussamlingsprosjekt for egen regning, ved å bruke våre fagmiljøer, og utnytte vårt brede samarbeid med næringslivet. NTNUs campussamling har Kunnskapsdepartementet som prosjekteier, mens Statsbygg skal gjennomføre utbyggingen. NTNU har begrenset påvirkning både på rammer og løsninger.
TEK17 er en standard som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller kravene til å bygge passivhus, og etter alle solemerker vil være utdatert lenge før de nye byggene står på plass
Vi forholder oss lojalt til regjeringens beslutning om å legge byggestandarden TEK17 til grunn. Selv det redefinerte prosjektet vil bli et løft for NTNU og Norge, og vi skal få det beste ut av de midlene vi får. Men TEK17 er en standard som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller kravene til å bygge passivhus, og etter alle solemerker vil være utdatert lenge før de nye byggene står på plass. For å bøte på det, jobber NTNU nå for at vi, når vi overtar byggene, for egen kjøl kan bygge videre mot en nullutslipps-campus.
Jeg ønsker likevel å minne statsråden på at det er regjeringens egen ambisjon at Norge skal være et nullutslippssamfunn innen 2050. Bygningene i campussamlingsprosjektet står ferdig i 2030, og skal ha en levetid på mange tiår. Det er vanskelig å se at det er «show off» eller «avlat», som Borten Moe kaller det, å mene at NTNU skal forholde seg til krav som er nødvendig for å nå regjeringens egne mål.
Jeg er helt enig med statsråden i at NTNU har de beste hjernene og forutsetningene til å finne gode miljøløsninger. Vi har fagmiljøer som allerede forsket fram «praktiske løsninger i nye og eksisterende bygg som kan brukes av alle andre», som han etterlyser.
Jeg vil derfor avslutte med å invitere statsråden til å besøke oss. Han kan få høre om vår Miljøutviklingsplan, og møte noen av våre studenter og forskere. Vi deler gjerne hvordan vihver eneste dag jobber for å bidra til de målsetningene Norge har forpliktet seg til.
Ytringen ble først publisert på Trønderdebatt.
