For ett år siden var det snakk om å åpne opp igjen etter påske. Nå nærmer påsken seg på ny.
I november var studentene tilbake i Koopen i Elektrobygget på Gløshaugen, med munnbind på. Året har vært preget av mye frem og tilbake, spesielt for studentene.Foto: Solveig Mikkelsen
«Et hittil ukjent coronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av lungebetennelse i Kina. Det nye viruset kalles 2019-nCoV, og er et luftveisvirus som noen ganger kan føre til alvorlig sykdom hos mennesker.»
Slik startet NTNUs første melding om «deinn derre korrånan» på tampen av januar 2020 under tittelen «Sykdomsutbrudd i Kina». I løpet av den neste måneden handlet det lille som ble publisert om reisevirksomhet i høyrisikoland, og om en student på utveksling i Italia som hadde blitt smittet. Men alt var så langt på armlengdes avstand. Så eskalerte det.
«Koronavirus: Arrangementer som kan utsettes skal utsettes»
«Doktorpromosjon avlyst»
«NTNU avlyser Åpen dag i Trondheim»
«Tiltak for å begrense smitte»
«Nye smitteverntiltak vedtatt av sentral beredskapsledelse»
Tre dager tok det. Fra første lokale tiltak til total lockdown. Det er i dag ett år siden.
Naiv optimisme
Nedstengningen av samfunnet skulle egentlig bare ta toppen. Flate ut smittekurven litt slik at landet ikke gikk tom for respiratorkapasitet. En rask titt i gamle samtalelogger med kolleger vitner om en optimisme som i etterpåklokskapens lys heller ligner på naivitet. Noen uker, så skulle alt være tilbake til normalt. I verste fall en måned. Til over påske.
Og når vi først snakker om NTNUs smittestatistikk: Ifølge NTNUs egen statistikkside ble den første NTNUeren smittet 1. oktober, men NTNU opplyser til Universitetsavisa at manglende innrapportering av smitte til universitetet gjør at det nok er flere tilfeller før den tid som ikke er med.
På tide å bli digitale
Men selv om smitten holdt seg på avstand, var det nok å ta tak i for et universitet som over natten måtte bli digitalt.
«Jeg tror den nasjonale dugnaden mot COVID-19 var akkurat den dytten vi trengte for å bli virkelig digitale», skrev instituttleder Ole Andreas Alsos ved Institutt for design i en ytring få dager etter nedstengningen. Han sammenlignet det å komme tilbake til NTNU etter noen år i IT-bransjen med å gå ti år tilbake i tid hva digital kommunikasjon gjaldt.
«Jeg frykter at forhastete beslutninger nå om forhold som ligger langt fram i tid (3-6 måneder er langt fram i tid nå) skal gi svakere læringsbetingelser for våre studenter enn nødvendig» siteres instituttleder Torberg Falch på i samme artikkel.
- Vi kunne ventet, men jeg hadde ingen signaler om at en slik endring ville komme den dagen. Nå går vi gjennom situasjonen på nytt og diskuterer med fagmiljøene hvordan vi finner praktiske løsninger med de undervisningsarealene vi har til rådighet, sa Borg.
Det er ikke enkelt å skulle ta avgjørelser som alle mener noe om når kunnskapsgrunnlaget endrer seg fra dag til dag.
- Vi gjorde en en risikoanalyse som viste at utstyrsmarkedet var i ferd med å tørke ut og at våre lokale leverandører var i ferd med å booke seg inn på andre oppdrag, sa gruppelederen ved senteret, Frank Børø, til Universitetsavisa da vi skrev om saken i august.
1. mai var svarfristen som ble satt på søknaden. Først i juni kom svaret, og én av de fem millionene de hadde bedt om.
- Da var det i utgangspunktet en over en måned for sent, sa Børø. Resultatet ble ifølge gruppelederen at et par ansatte måtte jobbe sommeren gjennom for å berge stumpene, og enheten styrte mot overforbruk. De klarte å få tredve rom oppe og gå. Hadde de fått det de ba om da de ba om det, ville det vært 60 rom som hadde vært klare til høstens digitale forelesninger.
- Jeg synes det er pinlig å være professor ved et universitet som behandler studentene så dårlig, kommenterte Lars Johan Materstvedt.
- Vi hadde ikke den fulle oversikten over hva slags behov vi ville få denne høsten, svarte prorektor for utdanning Marit Reitan.
Men mens plenen utenfor Huset i Gjøvik, vrimlearealet i Ålesund og plenen bak Hovedbygningen på Gløshaugen i Trondheim var bortimot folketomme samlet studentene seg forsøksvis godt spredt utover plenene, klare for et par uker med fest.
Da det ble klart at pandemien ville treffe Norge satte NTNU beredskapsledelsen, med organisasjonsdirektør Ida Munkeby som øverste leder, i sving. Sentral beredskapsledelse er opprettet for å håndtere krisesituasjoner ved universitetet. Etter hvert som pandemien ble en ny normal, ble det stilt spørsmål ved både hvordan gruppen jobbet og hvorvidt det er rett at organisasjonsdirektøren på papiret er NTNUs øverste sjef under pandemien.
- Dette er en situasjon som kommer til å vare lenge og som griper inn i alt vi gjør ved universitetet. I en slik situasjon kan det bare være en sjef, og det er rektor, sa Helge Holden til Universitetsavisa.
- La meg først si at det ikke hersker noen tvil om hvem som er NTNUs øverste sjef. Det er rektor, svarte Munkeby.
- Jeg har ikke prioritert å være særlig til stede i møtene i Sentral beredskapsledelse, men jeg har tett kontakt med beredskapsledelsen nesten daglig, og vurderer de rådene som gis. Jeg er helt oppdatert og orientert om arbeidet og diskusjonene som pågår, skrev Borg til Universitetsavisa i en e-post.
Men mens rektor ble orientert ønsket ikke Sentral beredskapsledelse at allmennheten skulle få innsyn i diskusjonene. En av forklaringene var frykt for misforståelser, en annen at de som sitter der må få anledning til å diskutere løst og fast uten frykt for å bli sitert i ettertid.
«Jeg har derfor besluttet at referatene fra Sentral beredskapsledelse i koronasaker heretter skal legges åpent ut på nettet» skrev Anne Borg i en ytring.
- Vi prioriterer førsteårsstudenter, lab-arbeid og øvinger. Vi vet ikke helt hvordan våren blir, men vi har lagt opp til mer hybrid undervisning, sa Reitan da.
Men mens røyken fra fyrverkeriet senket seg, og studentene så smått begynte å planlegge returen til campusene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim gikk diskusjonen hos landets helsemyndigheter. Lørdag 2. januar ble nye vedtak fattet og kommunisert: Ingen fysisk undervisning før 18. januar.
- Målet er å dempe smittetrykket. Det betyr at de som ønsker og har anledning kan bli igjen der de har vært gjennom julefeiringen og unngå å sette seg på fly, tog eller buss for å reise tilbake til studiestedet, sa statsråd Henrik Asheim i en pressemelding. Siden den gang har det igjen gått mot gradvis gjenåpning.
Og de to ukene vi trodde det skulle ta før vi fikk vende tilbake til kontorer, landskap og forelesningssaler? De er blitt de lengste to ukene i manns minne. Nå er snart en ny påskefeiring her, og det virker ikke som om vi fortsatt er der vi var for ett år siden.