Forrige uke la regjeringen fram sitt forslag til endringer i universitets- og høyskole(UH)-loven. Loven ble sist revidert i fjor under forrige regjering. Nå kommer altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet med sine revisjoner.
Universitetet og andre instanser skal gi sitt svar etter sommeren. Men det har allerede kommet reaksjoner på enkelte saker.
Svekker institusjoners autonomi
De tre største endringene går på at regjeringen ønsker kontroll over eventuell nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag, endringer i regler for midlertidighet og tosensorordningen.
- Vi har akkurat mottatt forslaget fra Kunnskapsdepartementet og vil behandle dette i organisasjonen over sommerferien, sier rektor ved NTNU Anne Borg.
Men hun sier seg enig en del av vurderingene som har kommet, spesielt rundt nedleggelse.
- Jeg er enig i den vurderingen Sunniva Whittaker, styreleder i Universitets- og høgskolerådet, gjør når det gjelder nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag. Politikerne sitter langt unna den daglige virksomheten. Ansvaret for det strategiske arbeidet skal ligge på styret, der myndighetene allerede oppnevner eksterne representanter, fortsetter Borg.
Hun sier forslaget svekker institusjonenes autonomi.
- I tillegg svekker det legitimiteten til styrene. Universiteter må gjør vurderinger og prioriteringer hele tiden. Det må de også stå fritt til å gjøre.
Nedleggelser ikke vært aktuelt ved NTNU
- Finnes det saker ved NTNU dette kunne påvirket, eller er det hovedsakelig et prinsipielt sprøsmål?
- Det har ikke vært aktuelt her å legge ned noen store profesjonsutdanninger hos oss. Vi har sykepleierutdanninger og ingengeniørutdanninger i alle byer. I Trondheim har vi en stor og viktig grunnskolelærerutdanning, bare for å nevne noen. De alle har vi tenkt å fortsette med. Så dette har ikke vært noen diskusjon.
Hun sier dette går langt inn i styringen av institusjonene og underbygger derfor ikke målsettingen om overordnet styring av UH-sektoren.
- Hvis det noen gang hadde vært sånn at vi planla å gå til slike skritt, hadde vi uansett vært i tett kontakt med Kunnskapsdepartementet. Det trenger vi ikke noen lovformulering som sier, forteller Borg.
NTNU har to sensorer i 70 prosent av vurderinger
Når det gjelder tosensorordningen er NTNU mer positive til endringen. Universitetet har tidligere vært en av de som har vært mest tydelig kritisk til ordningen om to sensorer på alle vurderinger, som ble innført med forrige revisjon av UH-loven.
- Det vi ser nå er en endring i en bedre retning, så våre innspill har blitt hørt til noen grad. Vi har notert oss tre punkter hvor det vil komme inn krav om to sensorer, på bacheloroppgaver og lignende større arbeid, på ikke-etterprøvbare eksamener, for eksempel i utøvende musikk og muntlige eksamener og så er det alle eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer. På de to første har vi allerede ordning med to sensorer, sier NTNU-rektoren.
NTNU opplyser at 70 prosent av vurderinger uansett gjennomføres med to sensorer. Det blir også sett på som positivt at det ikke lenger vil være et krav at de kommer fra ulike fagmiljø. Borg sier de ikke har tall tilgjengelig på hvor mange av de vurderingene som gjennomføres med to sensorer i dag som også gjøres med ekstern sensor, men sier det nok er en betydelig del der det kun er interne sensorer.
Med en del tosensorvurderinger i boks allerede vil det være på emnene med 15 studiepoeng at det vil utgjøre en større forskjell for universitetet.
- Vi må se nærmere på nøyaktig hvordan det vil påvirke. Rundt 15 prosent av emnene i porteføljen vår er på 15 studiepoeng eller mer, men så spørs det om de har en eller flere vurderinger. Så er vi heller ikke helt sikker på hvor mange av disse som har to sensorer fra før av, sier Borg.
Store fellesemner slipper unna tosensor
Hun forteller at det er litt ulike tradisjoner som styrer størrelse på emner. Noen fagområder har flere av dem, mens andre har omtrent ingen ordinære emner på denne størrelsen.
- Det har vært litt ulike tradisjoner. Det har for eksempel vært vanligere på teknologifagene med mindre emner, mens en del av disiplinfagene har hatt større. Det vi kan si er at de store fellesemnene, som exphil eller matteemnene i sivilingenistudiene vil havne utenfor denne gruppen. Så det blir ganske mange færre vurderinger enn det som ligger til grunn i dagens tosensorordning, sier Borg.
- Det høres ut som kostnadene knyttet til krav om to sensorer kan bli ganske ujevnt fordelt da, om det kun blir et krav der man har tradisjon for større emner?
- Ja, det kan nok slå ut litt ulikt i ulike fagmiljø, svarer hun.
- Utfordrende å kutte midlertidighet videre
På regjeringens forslag til endringer i regler for midlertidighet er det stadig litt mer usikkerhet tilknyttet, og Borg sier dette er noe de spesielt vil se nærmere på over sommeren.
- Slik jeg tolker teksten til KD er det en gjennomgang av områder der de kan endre reglene for å oppnå til lavere midlertidighet. Det gjenstår å se akkurat hvor det treffer. Det har vært en forventning om at universitetene ikke skal ha større midlertidighet enn andre sektorer. Det er utfordrende, sier Borg.
Hun forteller dette er noe NTNU har jobbet med.
- Dette snakket vi om i siste styremøte også. Vi opplever at vi har kuttet mye i midlertidigheten sånn det er nå, så å kutte videre vil kreve en del andre typer grep, fortsetter hun.
HR- og HMS-sjef ved NTNU, Arne Kr. Hestnes hadde en utgreiing for styret under møtet mandag 20.juni.
- Vi har jobbet systematisk med midlertidighet og har kommet oss ned i 10,5 prosent, men normen er 8 prosent. De siste 2,5 prosentene vil være krevende. Det vil ikke holde med de kvantitative tiltakene vi har gjort, vi må gjøre noe mer grunnleggende. Skal vi redusere midlertidigheten ytterligere nå må det med håndtering av midlertidig ansatte institusjonaliseres på en annen måte enn vi har gjort, sa Hesnes da.
- Vi har selv bidratt til at loven kommer opp igjen
Regjeringens forslag har høringsfrist 14. oktober så NTNU vil ha fram til da med å komme med sitt endelige innspill.
- Hva tenker du om at det kommer så store endringer så kort tid etter at UH-loven sist ble behandlet?
- Vi hadde jo i utgangspunktet tenkt at man skulle få en litt mer komplett gjennomgang sist det ble behandlet, men det fikk vi altså ikke. Når det gjelder tosensor spesielt har jo vi bidratt til at det kommer opp igjen. Vi synes ikke forrige endring var riktig vei å gå når vi ønsker å legge opp til at studentene skal prøves mer gjennom hele semesteret, konkluderer Borg.
