SSnart skal det gjennomføres valg av verneombud ved NTNU. Alle verneombud på fakultetene, instituttene, Vitenskapsmuseet og fellesadministrasjonen, rundt 170 verv, skal fylles, pluss eventuelle vararepresentanter. Rektor Anne Borg og hovedverneombud Ragnar Moen vil at så mange som mulig skal stille til valg.
- Verneombudet har en veldig viktig rolle når det kommer til å ivareta arbeidsmiljøet ved NTNU. Tradisjonelt har det vært den fysiske sikkerheten på arbeidsplassen som har vært mest i fokus. Men verneombudene er også veldig viktig for den psykososiale siden. De er en lyttepost ute i de ulike miljøene. De kan ta opp ting de ansatte er bekymret for, det er ikke alle som synes det er like lett å gå til nærmeste leder, forteller Borg.
Ragnar Moen sier mange nok tenker på verneombudet i stor grad i sammenheng med fysisk arbeidsmiljø.
- Det er ingen tvil om at det psykososiale miljøet er en veldig viktig del av arbeidslivet. Ja, det kan være snakk om et trygt fysisk miljø på et verksted eller en lab, men like viktig er å passe på at ansatte har det bra.
- For meg som kommer fra et laboratorietungt miljø husker jeg at det var på et fysisk trygt arbeidsmiljø mye av fokuset lå. Framover er det psykososiale veldig viktig og kommer bare til å bli enda viktigere, legger rektor ved NTNU til.
Innfører verneombudskole for første gang
Fakta
Verneombud
- Verneombudet er talsperson for arbeidstakerne i alt som påvirker arbeidsmiljøet.
- Som verneombud skal du påse at arbeidet ikke utsetter deg og dine kolleger for fare eller andre uheldige belastninger. Det er viktig å forebygge både akutt fare og langtidsbelastninger.
- Verneombudets oppgaver går først og fremst ut på å se til at arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt. Verneombudet rapporterer til leder for sitt verneområde.
- Det er linjeleder som har ansvar for arbeidsmiljøet ved enheten, men verneombudet er en viktig medspiller. Linjeleder skal sørge for at verneombud og varaverneombud får den opplæring og tid som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte.
Verneombud i praksis er blant annet:
- Delta i planlegging og gjennomføring av enhetens systematiske HMS-arbeid.
- Være en talsperson for arbeidstakerne i saker som angår arbeidsmiljøet.
- Bidra til godt samarbeid med ledelsen.
- Delta på faste og jevnlige møter med ledelsen.
- Peke på forhold som kan føre til mistrivsel, stress eller mobbing og trakassering (psykososialt arbeidsmiljø).
- Peke på forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare (fysisk arbeidsmiljø).
- Påse at arbeidsgiver overholder arbeidsmiljølovens bestemmelser.
- Komme med råd og innspill når det gjelder innredning av arbeidsplassen og utførelse av arbeidet.
- Delta på HMS-runder og forberedelsen/etterarbeidet til arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK).
Kilde: NTNUs intranett.
Selv om det har skjedd at verneombud har blitt trukket inn i konfliktsaker ved Institutt for historie og Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, sier Moen at dette ikke er en posisjon man burde være spesielt bekymret for å havne i.
- Jeg kan forstå om noen skulle være bekymret, men jeg håper de ikke er det. Det som blir nytt den kommende perioden er at vi skal ha mer kursing for å skape trygghet rundt hva som er rollen din, forklarer hovedverneombud Moen.
Han understreker at verneombudets rolle er å si fra, ikke å løse alle problemer.
- Om du ikke har vært verneombud, så virker det kanskje som man får veldig mye ansvar. Verneombudet har egentlig ikke noe ansvar utover å passe på at arbeidsgiver følger arbeidsmiljøloven. Det man har er en rapporteringsplikt til linjeleder. Så er det linjeleder som har ansvaret for å gjøre noe med avvik og bekymringer som verneombudet sier ifra om, eller viderebringer fra sine kollegaer, sier han.
- Verneombudene er en ekstremt viktig ressurs for ledelsen på alle nivåer. De kan hjelpe oss å gjøre noe med problemer før de faktisk blir til konflikter, legger Borg til.
Fra 2023 innfører NTNU for første gang verneombudskolen. Den skal inkludere åtte digitale møter på to timer i løpet av et år.
- De kursene skal bidra til at verneombudene skal bli tryggere på rollen sin. Det har nok vært noen tidligere som har vært litt usikre på nøyaktig hva som er ansvaret og rollen deres. Det er også viktig å få ut til alle ansatte hva ansvaret til verneombudene er. Noen har helt urealistiske forventninger til verneombudets ansvar. Det kommer noen henvendelser som klart vil være vært bedre plassert hos tillitsvalgte, fortsetter Moen.
- Er man et talerør for noen, er det arbeidsmiljøet generelt, sier Borg
Tidligere i år gikk det en diskusjon om verneombudets rolle i Universitetsavisa. Ulla Forseth, professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, har forsket på verneombudets rolle og mener de skal være de ansattes talerør og skal hjelpe de ansatte i arbeidsmiljøsaker. Moen sammen med hovedverneombud May Grete Sætran sa da at det ikke var verneombudets rolle å være talerør.
- Jeg skjønner at det har vært noen reaksjoner i etterkant av den saken. Utfordringen er at vi sier én ting og mottakeren tenker noe annet om hva vi mener med talerør i den sammenhengen. I en konfliktsak der en fagforening har et medlem som er en part, er den tillitsvalgte et talerør og representant for sitt medlem. Men for et verneombud, som skal representere alle ansatte i sitt verneområde, blir det feil å skulle velge en side i en konflikt. Da risikerer man å tråkke på tærne til en av de andre man også skal være til stede for, sier han.
- Senest denne uka var jeg i kontakt med noen fra Arbeidstilsynet der vi kom inn på rollen til verneombudet i konfliktsaker. De som ikke er organisert har på en måte gjort et valg om å ikke ha en fast representant for seg. De er fri til å ta med en jurist eller annen representant til å tale sin sak, men det kan ikke være verneombudet. Der føler jeg at jeg egentlig har fått to streker under svaret fra Arbeidstilsynet, fortsetter han.
Dette istemmer Anne Borg.
- Om man skulle være et talerør for noen, så er det ikke den enkelte, men heller for arbeidsmiljøet generelt. Man er ikke en part, men heller en observatør og rådgiver, forteller Borg.
- Men i de eksemplene hvor verneombud har blitt en del av konflikten, har man da gått utenfor rollen sin?
- Jeg vil ikke spekulere i det ene eller det andre i noen av sakene som har vært. Jeg tror det viktigste nå er å utvikle verneombudsrollen, så får historie være historie, sier Borg.
Ekstraordinært at ingen vil være
Det er påkrevd for arbeidsgiver å ha et verneombud. Der ingen ønsker å stille, blir det opp til leder å peke ut. NTNU har ikke tall på hvor mange som pleier å stille eller hvor mange som stiller til flere perioder, men Moen sier at man får fylt vervene. Universitetsavisa har tidligere omtalt et eksempel ved Institutt for sosialt arbeid der ingen ville være verneombud mens Eikrem-saken pågikk. Det at ingen vil være verneombud er sjeldent, sier Moen.
- Det er ikke meg bekjent at det har skjedd noen andre steder at absolutt ingen vil være verneombud . Det skjer selvsagt at det er verneombud som ber om å slippe å sitte ut perioden sin, men da er det vara som skal overta. At rett og slett alle setter seg på bakbena og sier at her er det for belastende, det er nok et enkelttilfelle, sier Moen.
- Hvem er det som burde ta denne oppfordringen om å søke om å være verneombud?
- Hvis man er opptatt av godt arbeidsmiljø og ønsker å bidra til det så tenker jeg det er det viktigste utgangspunktet. Så er det en fordel å ha litt erfaring fra fagmiljøet. Kort sagt må man bry seg om hvordan folk har det og være flink til å lytte, sier rektor Borg.
