Dekan trer til side i konfliktsak: - Klokt

Saken er oppdatert 14.34 med svar fra rektor Tor Grande. 

Ytring

Habilitet og tillit i ny historikeromorganisering

Dekan Anne Kristine Børresen skal ikke lede videre behandling av ny fakultetsstruktur ved NTNUs humanistiske fakultet (HF). Dette på anbefaling fra NTNU HR, som på hennes eget initativ har gjort en habilitetsvurdering av Børresens rolle i saken.

Det skriver hun i en melding til ansatte ved fakultetet på internkanalen Innsida.

- For å bidra til ro rundt den videre prosessen med organisering av historiemiljøene ved NTNU har jeg besluttet å tre til side i videre behandling av denne saken, skriver Børresen.

Universitetsavisa har vært i kontakt med Børresen, som viser generelt til meldingen til de ansatte. Hun er også klar på at hun selv ikke mener at hun har vært inhabil i saken. 

Se hennes utdypende svar lenger ned i saken.

IV-dekanen tar over

Rektor har oppnevnt dekan Olav Bolland ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) som settedekan. Det innebærer at administrasjonen ved HF svarer til Bolland i denne saken. Saken skal behandles i HFs fakultetsstyre i slutten av august, og det blir da Bolland som leder behandlingen. 

Dekan Børresen sier til UA at hun har full tillit til at Bolland vil håndtere saken godt.

Hans Otto Frøland, som tidligere har stilt spørsmål ved Børresens habilitet i denne saken i UA, har onsdag ettermiddag nettopp fått lest gjennom Børresens meddelelse og vurderingen fra NTNU HR. Han sier det er en god løsning fra NTNU sin side å utnevne en settedekan i denne saken.

- Det er en klok vurdering av NTNUs jurist å anbefale Børresen å tre til side. Så er det også klokt at dekanen velger å følge den anbefalingen, sier Frøland til UA.

Ba om habilitetsvurdering etter UA-sak

Grunnen til at Børresen velger å tre til side er at det har blitt stilt spørsmål ved hennes habilitet. I slutten av juni, i et intervju med UA, var professor Hans Otto Frøland klar på at at Børresen er en part i den vedvarende konflikten som førte til at NTNUs Institutt for historiske studier ble delt i to i 2019. 

Dekanen skal tilbake til splittet institutt: - Hun er en part i konflikten

En mulig gjenforening av disse to instituttene er blant spørsmålene som skal behandles i endringene i fakultetsstruktur, som kalles Framtidens HF.

Frøland sa til UA i juni «…tillitsunderskuddet etter IHS-konflikten er dypt, vedvarende og ikke berørt i det såkalte gjenopprettingsarbeidet..» og pekte på dekanen. Dette var bakgrunn for at dekan Børresen selv ba NTNU HR om å gjøre en formell vurdering av hennes habilitet.

Foreligger ikke formelt inhabilitet

I habilitetsvurderingen pekes det blant annet på at dette er en spesiell sak med et spesielt behov for tillit. Særlig det at Børresen, som tidligere omtalt av UA, skal tilbake i en stilling ved et av de oppdelte historieinstituttene gjør at utenforstående «kan trekke i tvil den bakenforliggende saksbehandlingen». Ifølge rapporten taler dette for at det foreligger inhabilitet.

Oppfordret styret til å gi klart signal om at deling er midlertidig

På den andre siden skriver NTNU HR at «dekanens påvirkningskraft i dette tilfellet moderat. Dekanen skal gi en innstilling til fakultetsstyret, som på sin side videre skal gi en anbefaling til NTNUs styre, som til slutt skal fatte en endelig beslutning.»

Derfor konkluderer HR med at det ikke foreligger innhabilitet etter forvaltningsloven. Likevel ble Børresen i rapporten anbefalt den beslutningen som hun nå velger.

- Klokt å tre tilbake

«Selv om det formelt etter forvaltningsloven ikke foreligger inhabilitet, er vår anbefaling at det vil være klokt om dekan Anne Kristine Børresen trer tilbake i denne saken, og be rektor utnevne settedekan,» skriver NTNU HR.

-  Dette siste er i tråd med min egen vurdering og jeg velger derfor å tre ut i behandlingen av saken om Framtidas HF-organisasjon, skriver Børresen selv.

Børresen ønsker ikke å kommentere hva hun synes om fokuset på henne som person og leder i denne saken.

Overhodet ikke fått beskjed fra ledelse

- Du viser til vurderingen som sier at du ikke er inhabil, samtidig så vil beslutningen nå leses av noen som en vedkjennelse av i det minste delvise habilitetsproblemer. Tenker du selv at du har vært inhabil i denne prosessen? 

- Nei. 

 - Som du selv sier står det i vurderingen at «det kan være klokt» å tre til side. Fikk du beskjed eller signaler fra dine egne ledere om å gjøre dette? 

- Overhodet ikke. Det var jeg som ba om en habilitetsvurdering og dette er en beslutning jeg har tatt selv, slår Børresen fast.

Innvendinger mot samtlige forslag til ny instituttstruktur

Utover det viser hun til sine kommentarer til de ansatte.

- Jeg er stolt av arbeidet

Der uttrykker Børresen blant annet sterk tro på prosjektet som har vært gjennom lange utredninger og høringer. Målet ved prosjektet er blant annet mer effektiv bruk av ressurser.

- Jeg er stolt av gjenopprettingsarbeidet som har vært utført fra 2020 og at vi har kommet dit hen at fakultetsstyret kan behandle forslag om sammenslåing av IHK og IMS. Sammenslåinger er kontroversielle. Det gjelder også denne, skriver Børresen.

- Ikke tilfeldig at jeg har spurt Bolland

Rektor Tor Grande bekrefter at Børresen ikke ble oppfordret til å tre til side av rektoratet. 

- Det er hennes egen vurdering og beslutning, som det står respekt av, sier han. 

Han mener at det over lang tid har vært gjort et grundig og godt arbeid internt med å planlegge ny organisering på fakultetet. 

- Hvis utpeking av en settedekan gjør at prosessen glir enda smidigere i sluttfasen så tenker jeg at det vil være en fordel for alle parter. Det er ikke tilfeldig at jeg har spurt Olav Bolland om å gå inn i denne rollen. Han er en respektert og erfaren leder fra en annen campus, som kan se på saken med et blikk utenfra, sier Grande.