Innvendinger mot samtlige forslag til ny instituttstruktur

Instituttene har nå kommet med sine svar på forslagene til omorganisering ved HF. Flere tror det er lite å spare på å slå sammen institutt.

Det humanistiske fakultet (HF) undersøker hvordan de kan omorganisere instituttene sine i framtiden, med bakgrunn i den krevende økonomiske situasjonen ved fakultetet.
Publisert

Forslag om endringer i instituttstrukturen ved Det humanitiske fakultet (HF) ved NTNU har vært ute på høring i en måned. Der har instituttene og andre interesserte fått si sin mening om forslagene fra utredningsrapporten utarbeidet av HF. 

Instituttet har i dag sju institutt. Tre alternativ for ny instituttstruktur har vært ute på høring, med seks, fem eller fire institutt. 

Ingen ber om det mest radikale forslaget

Det mest radikale forslaget er å gå ned til fire institutt. Her har arbeidsutvalget forsøkt ulike kombinasjoner, men ingen konkret modell ble foreslått, ettersom det kom mange innvendinger i utredningen.

Fra høringssvarene kommer det fram at ingen ber konkret om at dette forslaget utredes videre, selv om enkelte stiller spørsmål ved om det å gå ned til fem institutt er nok for å nå HFs mål om å spare penger.

Det forslaget som av flere har blitt kalt det mest reelle forslaget er å gå ned til fem institutt. Det innebærer å splitte opp Institutt for kunst og medievitenskap (IKM) og fordele fagmiljøene der mellom ulike institutter, samt å slå sammen de to historieinstiuttene som ble splittet etter en langvarig konflikt.

Det minst radikale forslaget er å gå fra syv til seks institutt ved å bare samle historieinstituttene. Det var allerede planen at disse skulle samles på sikt.

Forslaget om å splitte IKM og fordele fagmiljøene utover møter sterke innvendinger fra både IKM selv og de som vil måtte ta imot fagmiljøene. Mange stiller også spørsmål ved hvor mye det egentlig er å spare på forslaget.

- For tidlig å samle historieinstituttene

De aller fleste institutt ved HF stiller seg i høringssvarene positive til samling av historiemiljøene, med forbehold om at dette gjøres forsvarlig og man unngår videre konflikt. 

Det klare unntaket er det ene historieinstiuttet, Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS):

Insituttleder ved IMS, Karl Erik Haug skriver på vegne av sitt insitutt at det er for tidlig med samling.

«Et stort flertall av de ansatte ved IMS mener at det er for tidlig å gå til det skrittet,» skriver instituttet i sitt høringssvar.

Det pekes samtidig på at enkelte mener det kan forsvares om det innføres et eget fjerde ledernivå – altså en nestleder for fagmiljøet i et samlet institutt.

IMS skriver at de ønsker at dagens ordning med to institutt videreføres til 2029, og at man kan bruke tiden før dette til å finne en hensiktsmessig organisering.

«Den foreliggende rapporten legger for stor vekt på mulige økonomiske gevinster, samtidig som den i for liten grad vurderer kostnader og risikoer knyttet til omorganisering,» skriver instituttet.

Insituttleder ved IHK, Jan Frode Hatlen.

Det andre historieinstituttet, Institutt for historie og klassiske studier (IHK), er mer positive i sitt innspill.

«Instituttet ser at organisering av historiemiljøene vil være mer effektivt, og at det er en rekke muligheter for historie, kulturminneforvaltning og arkeologi dersom kunsthistorie kommer til instituttet,» skriver de.

Det pekes likevel på at det må varsomhet og ressurser til for å bevare de gode arbeidsmiljøene som har blitt gjenopprettet ved historieinstiuttene etter splittelsen.

- Risikoen er høyere enn arbeidsgruppa tror

Hva splittelsen av IKM gjelder er det instituttet selv som reagerer sterkest. 

«Vi mener (...) at å vedta ny instituttstruktur på nåværende tidspunkt er prematurt og at det må jobbes med å finne bedre alternativer enn det som er lagt fram i rapporten i løpet av neste lederperiode,» skriver IKM i sitt høringssvar.

Tore Kirkholt leder IKM, instituttet som nå risikerer å splittes opp i mindre bestanddeler.

De peker på at de ikke tror det er særlige besparinger å hente på å splitte instituttet. Samtidig som man trenger færre i ledelse og administrasjon ved instituttene, vil man trenge flere folk på fjerde ledelsesnivå under instituttlederne.

Fakultet for medisin anbefalte nylig å skrinlegge sin egen instituttsamling. Da pekte deres utvalg på lignende problematikk.

Det samme peker Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) på, som i planen for fem institutt vil måtte ta imot fagmiljøene filmvitenskap og medievitenskap fra IKM. De skriver at de er fornøyd med dagens modell. 

«Flere mener at risikoen er høyere enn hva det er tatt hensyn til i arbeidsgruppas rapport og at det er en reell fare for at forslagene ikke vil gi noen økonomisk besparelse,» skriver KULT.

Selv om de er positive til nye folk og perspektiver inn i sitt fagmiljø, pekes det på risikoen knyttet til å forflytte studenter og ansatte derfra mot sin vilje.

- Vi opplever oss som usynlige på NTNU

Institutt for musikk er svært negative til forslaget som innebærer at de skal ta imot drama og teater, samt film og videoproduksjon, fra IKM. De peker på at instituttet alt er underfinansiert, og stiller spørsmål ved om de nå må legge ned egne studieprogram for å ta imot nye underfinansierte fagmiljø.

De peker også på at det per i dag er minimalt med samarbeid mellom disse fagmiljøene.

Instiutttleder Nora Bilalovic Kulset ved IMU. Instituttet etterlyser tydelige kalkyler på hva man kan forvente å spare på omorganiseringen.

«IMU sin faglige profil vil helt klart bli utvannet. Vi vil bli den eneste høyere musikkutdanningen i Norge som ikke har et klart navn som viser at her driver vi med musikkutdanning,» skriver insituttet.

Det pekes også på at de allerede er den eneste musikkutdanningen i Norge på et humanistisk fakultet, heller enn et kunstfaglig fakultet.

«Vi oppleves som og opplever oss selv som nokså usynlige på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og vi er bekymret for markedsføring, synlighet og rekruttering om vi blir et institutt for diverse kunstfag, uten å samtidig tilhøre et kunstfakultet med en kunstdekan.»

Mangelfullt analysegrunnlag

Insittutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR) er et av to institutt som vil stå igjen fullstendig uforandret om man beslutter å samle i fem institutt. 

De sier de kan gå god for forslag om både fem og seks institutt, selv om det tas forbehold i begge tilfeller. IFR uttrykker blant annet bekymring for at nye konflikter kan oppstå i historie-miljøene, noe som kan bli dyrt for fakultetet. 

Heine Alexander Holmen, leder Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Insituttet er generelt positive til samling for å spare ressurser.

Det stilles også spørsmål ved hvorvidt oppsplittingen og fordelingen av IKM er den beste løsningen. Her pekes det på et mangelfullt analysegrunnlag.

«Vi er som nevnt bekymret for at analyse- og risikovurderingene ikke er gode nok for organisasjonsprosjektet. Transaksjonskostnader, samt økt bruk av ressurser på uformelle eller formelle nivå 4, vil spise av kostnadsgevinst på reduksjon av antall institutt,» skriver instituttet.

IFR peker på at det vil bli viktig å gjøre instituttene på HF mer bærekraftige enn i dag. På fakultetsnivå peker de blant annet på at de kan spares inn på prodekan og administrasjon.

Opptatt av å nå målet om fem institutt

Det andre instituttet som står helt uendret i begge de konkrete forslagene er Institutt for språk og litteraturvitenskap (ISL). De stiller seg tydelig bak forslaget om å splitte opp IKM og å gå ned til fem institutt.

Instituttleder ved Institutt for språk og litteratur, Lars August Fodstad skriver på vegne av sitt institutt at en fordel med forslaget til ny insituttstruktur er at det blir likere størrelse på de forskjellige instituttene.

«ISL støtter en fremtidig organisering i fem institutter, da dette vil bidra mest til å nå målene for organisasjonsprosjektet. Først og fremst er det behov for å kutte kostnader til ledelse for i størst mulig grad å skjerme faglig kjernevirksomhet under omstilling til betydelig reduserte bevilgninger.»

De skriver samtidig at det viktigste er å nå målet om fem insitutt. Så om det senere i prosessen skal komme bedre forslag enn å splitte opp IMK for å nå det målet, har ISL ingen innvendinger.

Språk og litteraturvitenskap ble til gjennom sin egen fusjon.

«Fra ISL er erfaringene i ettertid av instituttfusjonen i 2013 hovedsakelig positive, både faglig og administrativt, selv om mange var bekymret på forhånd og fusjonsentusiasmen ikke var stor,» skriver de.

Samtidig pekes det på at det er en tidkrevende prosess.

Følg UA på Facebook og Instagram.