- NTNU er ikke tjent med å drive intern konkurranse. Fagmiljøer som jobber med tilgrensende samme fagområder burde være organisert sammen.
Instituttleder på Institutt for historiske og klassiske studier (IHK), Jan Frode Hatlen, mener han over lengre tid har sett en uheldig utvikling på NTNU.
Hatlen er skuffet over utviklingen NTNU har hatt etter fusjonen.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Siden universitetet fusjonerte med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Ålesund i 2016 mener han at det har vokst fram konkurrerende fagmiljøer innad på NTNU. Og dette har universitetet latt være å ta tak i.
Ifølge Hatlen har Institutt for lærerutdanning (ILU) utviklet studier som står i direkte konkurranse med tilbud ved Institutt for historiske og klassiske studier. Dette forklarer han med at ILU har i liten grad blitt omorganisert siden høyskoledagene.
Fakta
Om de to studieprogrammene
Bacheloren i kulturminneforvaltning ble startet opp ved NTNU i 2003. Det springer ut av historiefaget, men jobbet med offentlig sektor og forvaltningsoppgavene for kulturminnene der.
«Utdanninga gjer deg kvalifisert til å jobbe i museum, offentlig forvaltning (kommune, fylke og stat), organisasjonar og bedrifter relatert til kulturminne.»
Bacheloren i arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning het originalt bachelor i arkiv- og samlingsforvaltning og var tidligere en del av HiST. På sidene sine beskriver programmet seg som aktuelt for de som:
«er interessert i arbeid i kulturarvinstitusjoner som museer og arkivdepoter, og for deg som sikter deg inn på å arbeide med arkivdanning og dokumentasjonsforvaltning i ulike saksbehandlingssystem.»
Informasjon hentet fra NTNUs nettsider om studieprogrammene.
- Det er skuffende at NTNU ikke har sett mer på mulige gevinster av fusjonen innen lærerutdanningene, sier instituttlederen.
To overlappende studieprogrammer
IHK tilbyr en bachelor og master i kulturminneforvaltning. ILU tilbyr på sin side en bachelor i arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning (tidligere arkiv og samlingsforvaltning) og en master i arkiv og dokumentasjonsforvaltning.
Hatlen mener at studieprogrammene er svært overlappende, og at konkurransen mellom dem er uheldig.
Overlappet skyldes hovedsakelig at begge programmene fokuserer på forvaltning i offentlig sektor. Fra 2024 vil også museumsforvaltning være inkludert i begge programmene, etter at arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning har lagt vekt på at museer er en sentral del av studiet.
Hatlen mener at det å ikke organisere miljøene sammen allerede i 2016 var inkonsekvent av NTNU.
- På det tidspunktet ved fusjonen var det en diskusjon om hvor fagmiljøet fra HiST skulle hen. Det ble foreslått fra vår side at fagmiljøene skulle organiseres sammen, forteller Hatlen.
- Mange av underviserne er utdannet hos oss
Det skjedde ikke. Fagmiljøene Kulturminneforvaltning og Arkiv- og samlingsforvaltning ble organisert hver for seg. I stor grad fordi ILU argumenterte for at fagene var for ulike til å være organisert sammen.
Dette var igjen argumentet i 2019. Da ønsket ILU å opprette et masterprogram for å komplimentere bachelorprogrammet. Til tross for klager fra både Det humanistiske fakultet (HF) og Institutt for historiske studier forsvarte Fakultet for samfunn- og utdanningsvitenskap (SU) og ILU seg med at det ikke konkurrerte med masteren i Kulturminneforvaltning.
Ifølge SU var det en såpass sterk informatikk-retning på det nye masterprogrammet deres at den ikke ville konkurrere med eksisterende studietilbud.
Fra i år er som sagt bachelorprogrammet omdøpt til Arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning. Forvaltningen på et museum har blitt understreket som en viktig del av studieprogrammet, i likhet med sånn det er på kulturminneforvaltning.
- De har mange nye gode undervisere på Arkiv, museum og samlingsforvaltning. Flere av dem har jo blitt utdannet hos oss, sier Hatlen.
Nekter for konkurranse
Konstituert instituttleder Anne Ruth Grüters forteller til Universitetsavisa at situasjonen ikke er ukjent for ILU, og at de er i dialog med Institutt for historiske og klassiske studier.
Men hun utdyper at ILU ikke er enig i at deres studieprogram nærmer seg HFs studieprogram på en problematisk måte.
Konstituert instituttleder ved ILU, Anna Ruth Grüters mener kompetansen er svært ulik på de to studieprogrammene.Foto: NTNU
Hun mener at årets navneendring er uproblematisk. Den er kun en presisering rundt hva studieprogrammet omhandler og hvilken sektor de allerede utdanner studenter til.
- Hovedbegrunnelsen for navneendringa er at den skal kommunisere tydeligere med praksisfeltet som programmet allerede utdanner til – det vil si til arkiv, bibliotek og museer, arkivdepot og dokumentasjonsforvaltning i private og offentlige virksomheter, sier Grüters.
Hun sier navneendringa ikke er et uttrykk for planer om endring i eller dreining av programinnhold.
- Det betyr at kompetansen som disse kandidatene sitter igjen med etter endt utdanning, fortsatt vil være svært ulik den kompetansen som kandidater ved HFs program går ut med, sier ILU-lederen.
Samarbeidende fagmiljøer
Instituttleder ved IHK, Jan Frode Hatlen, er tydelig på at de ikke er misfornøyde med samarbeidet med de ansatte på ILU og Arkiv, museum og samlingsforvaltning. Tvert imot er det et svært godt og tett samarbeid mellom de to fagmiljøene.
De har til og med felles forskningsgruppe.
Likevel mener han at organiseringen ofte kommer i veien for arbeidet.
- Det er NTNU, ikke de ansatte som står til hinder for samarbeidet. Da er det litt rart at vi ikke kan organisere dette på en bedre måte, påpeker Hatlen.
Innen museologi og museumsforskning er forskningsmiljøet ved NTNU delt på midten mellom ILU og IHK.
- I stedet for to litt marginale småmiljø, så hadde de kunnet vært et større og sterkere, sier han.
Samtidig tror Hatlen det lenge har vært en usunn tone i organisasjonsdiskusjonene om hvem som skal «ha» miljøene.
- Man kniver om å absorbere de andre, og det er her NTNU sentralt burde vært klarere og tatt de vanskelige valgene. Universitetet er ikke tjent med å drive med intern konkurranse. Særlig ikke under de økonomiske utfordringene vi nå står ovenfor, konstaterer han.
Forskningsgruppen innen museologi og museumsforskning ønsker ikke å kommentere saken i Universitetsavisa.
De presiserer også at «hensiktsmessig arbeidsdeling og ressursbruk skal hindre overlappende studietilbud».
Hatlen mener at NTNU ikke følger sine egne retningslinjer på organisering. Dermed mener han at nivå én må inn og undersøke om det er mulig å organisere annerledes.
Han mener det er viktig at NTNU ser på hvordan de kan organisere seg mest effektivt nå som sektoren går inn i tøffere tider.
- Da slipper vi en vond omstilling. En evaluering av fusjonen hadde nok vært gunstig. Det er overraskende at styret ikke har bedt om det, sier instituttlederen.
- Og nå går vi jo inn i det siste året i en lederperiode. Det er jo et veldig fint tidspunkt å evaluere før det begynner en ny lederperiode, fortsetter han.
- Ikke uvanlig at flere utdanner til samme sektor
ILU er en del av Fakultet for samfunn- og utdanningsvitenskap. På spørsmål om hvorfor man ikke valgte å slå sammen de to studieprogrammene i 2016 svarer dekan Tine Arntzen Hestbek følgende:
Dekan på SU Tine Arntzen Hestbek mener det ikke er noe problematisk med situasjonen.Foto: NTNU
- Før fusjonen ble det laget ulike modeller for organisering, og det var prosesser for medvirkning ved både NTNU og høyskolene. Arkiv og samlingsforvaltning ble en del av Institutt for lærerutdanning, som et resultat av disse prosessene.
- Ettersom det går mot økonomisk dårligere tider, vurderer man hvordan man kan effektivisere på tvers av fakulteter og institutter slik at man slipper overlapp som i tilfellet med ILU og IHK?
- Fakultet for samfunn- og utdanningsvitenskap står i en utfordrende økonomisk situasjon, og situasjonen er spesielt krevende på Institutt for lærerutdanning.
Hun sier det nå pågår arbeid med å gjennomgå og utvikle studieporteføljen ved alle deres institutter.
- Det er også etablert arbeidsgrupper som ser på studieportefølje på tvers av institutter på ulike områder. Når det er sagt, er det ikke uvanlig at forskjellige institutter utdanner studenter med ulik kompetanse til samme sektor.
- Vi har ingen planer om å evaluere fusjonen
Prorektor for utdanning, Marit Reitan, forteller at faglige synergier mellom fagmiljø, også mellom fagmiljø som kom fra ulike institusjoner gjennom fusjonen, er aktuelt nå.
Prorektor for utdanning Marit ReitanFoto: Espen Halvorsen Bjørgan
- Det er en naturlig del av de problemstillingene vi diskuterer i strategiprosessen som NTNU er inne i, men vi har ingen planer om å evaluere fusjonen.
Videre presiserer hun at utviklingen av studieporteføljen er løpende arbeid.
- I problemstillinger om studieporteføljen som går på tvers av fakultetene, er det naturlig at rektornivået tar del i diskusjonen.
Likevel poengterer hun at saken ikke har kommet på hennes bord.
- Spørsmål angående eksisterende studieprogrammer løses gjennom dialog mellom miljøene som har ansvar for programmene, konkluderer hun.
Endring tirsdag 14.05: Endret formuleringer slik at det går tydelig fram fra teksten at kun bachelorprogrammet til ILU har byttet navn til arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning.
