«Hvis Russland representerer en storm, er Kina selve klimaendringen»

Utenriksministeren hadde selv invitert seg til NTNU for å snakke om forskning og sikkerhetspolitikk. En ny forskrift for kontroll av eksport av varer, teknologi og tjenester og kunnskap som kan brukes til militære formål er på trappene. NTNU er blant dem som har uttalt seg kritisk i sin høringsuttalelse. Forslaget kan svekke Norge som kunnskapsnasjon, sa prorektor for forskning Tor Grande til UA i fjor vår. Grande var ordstyrer da utenriksministeren gjestet NTNU og Sintef for å snakke om nettopp eksportkontrollforskriften.

Mange er spente på hvilke innstramninger man har i vente i de nye forskriftene. Huitfeldt vil ikke si noe om når de kommer, bare at det jobbes med saken. Ingen vet hva som kommer. Kom hun til å gi noen signaler i dag? I auditoriet satt en NTNU-rektor, en NTNU-direktør, en Sintef-konsernsjef, dekaner, forskningsledere, studenter.

De fikk høre en utenriksminister som ga klar beskjed om at akademisk frihet er viktig, nasjonal sikkerhet viktigere.

Frihet viktig, sikkerhet viktigere

- I noen tilfeller vil sikkerhetshensyn veie tyngre enn hensynet til næringsinteresser eller akademisk samarbeid med dem vi vil, sa Huitfeldt.

Så:

- Hvis Russland representerer en storm, er Kina selve klimaendringen.

Med Russlands overfall på Ukraina skisserte hun bildet av et Kina som har for lengst blitt en mye viktigere sikkerhetspolitisk aktør: Med en klar ambisjon om å dreie den internasjonale orden i en retning som tjener deres interesser.

- Kina er mye sterkere teknologisk i dag enn Russland var under den kalde krigen, fortsatte Huitfeldt.

Verden ser et kappløp om tilgang på kunnskap, teknologi og om de klokeste hodene.

- Dette er på områder som kunstig intelligens, kybernetikk, nano-, cyber- og bioteknologi. Områder der dere på NTNU er helt i toppsjiktet internasjonalt.

Utenriksministeren siterte PSTs trusselvurdering ekstensivt, og gjentok med egne ord:

- Enkelte stater forsøker systematisk å benytte norske universiteter og forskningsinstitutt til å skaffe kunnskap som kan brukes militært.

Blir alt lisenspliktig?

Mange tegnet seg da Grande åpnet for spørsmål fra salen. Dekan ved Fakultet for naturvitenskap Øyvind W Gregersen ba Huitfeldt være konkret på hvilke fagfelt og nasjoner man tenker på. Sintefs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv uttrykte uro for omfattende administrativt merarbeid som følge av innstramninger i forskriften. Flere forskningsledere undret over om all forskningsutveksling med visse land nå ville bli lisenspliktig.

NTNUs direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad stilte seg også på spørsmål/kommentarlista. Haugstad er tidligere statssekretær i KD mens Torbjørn Røe Isaksen var minister.

Haugstad tillot seg å tvile på om Kina, som den sterke forskningsnasjon landet er, vil bli nevneverdig satt tilbake av eventuelle strenge restriksjoner fra norsk side.

Flykter, blir stemplet som sikkerhetstrussel

Haugstad problematiserte videre følgene overdreven sikkerhetstenkning får for enkeltmennesker.

- Vi opplever at iranske og kinesiske forskere som flykter og kommer hit til oss og ønsker jobb her for siden å bli stemplet som en sikkerhetstrussel, noe som i sin tur fører til at vi går glipp av verdifull kompetanse. Det er et krevende dilemma å stå i, kommenterte Haugstad.

Han viste også til faren for at Norge ender opp med et kontrollregime som er strengere enn europeiske allierte.

- Dette vil i så fall utgjøre en betydelig hindring i vårt samarbeid med EU-land innen forskning, slo OI-direktøren fast.

Utenriksministeren adresserte spørsmålene etter tur. Svarene hennes var gjennomgående at ‘dette varierer.’ Til Haugstad repliserte Huitfeldt at hun ikke tror Norge er strengere enn EU generelt. Til Gjørv sa ministeren at man å se på saksbehandlerkapasiteten.

På ett punkt var Huitfeldt tydelig:

- Det som er viktig for Norge å ha kontroll på, skal vi ha kontroll på.

Teknologisk kappløp

Til Universitetsavisa betonte Huitfeldt hvor viktig det er å ha tett samarbeid med universitetene for å ivareta sikkerheten.

- Hvordan ser du på utsiktene til globalt forskningssamarbeid i årene ligger foran oss?

- Slik samarbeid er helt avgjørende. Så er teknologi på avveie tema for mitt foredrag her i dag. Det blir annerledes enn før. Det drives forskning på avansert nivå. Så er de også et teknologisk kappløp vi erfarer. Vi må også ha et sterkere samarbeid med universitetene for å hindre at strategiske interesser utfordres.

- Hvordan avveier dere hensynet til forskningssamarbeid over landegrensene og hensynet til sikkerhet i den nye forskriften?

- Her er det veldig mange avveininger som må foretas. Vi snakker mye med institusjoner som NTNU og Sintef, her er det mye kunnskap samlet som er knyttet til strategiske interesser, sier hun.

Man kan ikke gjøre som man vil

Huitfeldt vil ikke gå inn i konkrete avveininger i utkastet til ny forskrift. Når det gjelder spørsmålet om hvilke former for forskning som utløser lisensplikt – grunnforskning er per definisjon ikke lisenspliktig, men det ligger an til at UD definerer dette begrepet vesentlig trangere enn hva UH-sektoren gjør – svarer utenriksministeren at sektoren må ta inn over seg at mye forskning vil bli lisenspliktig i framtida.

- Jeg kan ikke si noe konkret i må finne gode og forutsigbare samarbeidsformer. Akademisk frihet er det viktigste, men det kommer til å bli noen begrensninger på hva man kan samarbeide med, sier hun.

Når det gjelder spørsmålet om pålegg om lisensiering skal gjøres gjeldende også for pågående prosjekter, og dermed få tilbakevirkende kraft, svarer utenriksministeren at det får man komme tilbake til.

- Det er derfor vi har en pågående dialog, derfor vi er her. Men man kan ikke gjøre som man vil, for det er en ny realitet.

- Kunnskapsdepartementet på den ene sida har fri forskning over landegrensene som prioritet – på den andre sida finner man PST som har sikkerhet som primære fokus. I hvilken grad erfarer man en dragkamp her mellom ulike interesser når de gjelder hvor balansepunktet skal legges?

- Vi har ikke landet helt hvordan forskriften skal bli seende ut. Igjen – det er derfor vi er her. Så opplever jeg ikke at det er en slik dragkamp, for dette er noe alle er opptatt av også ute i Europa. Det vil i økende grad gjelde internasjonale forskningsinstitusjoner, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.