endringer i uh-loven på høring
Foreslår løsning på NTNU-styrets nye hodepine
Det foreslås nye endringer i Universitets- og høyskoleloven. Nå åpner Kunnskapsdepartementet opp for å delegere bort noen ansettelser uten utlysning.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoels departement kommer med en rekke forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven.
Kamilla Østerberg
Regjeringen sendte onsdag ettermiddag et forslag til endringer i Universitets- og høyskoleloven ut på høring. Der foreslår de blant annet at styret kan delegere bort ansvaret for ansettelser i ekstraerverv uten utlysning.
Høringen er lagt ut på regjeringens nettsider.
Fakta
Dette er hovedpunktene i endringer til ny UH-lov
- Forslag om å gi den enkelte institusjon, og ikke bare styret selv, adgang til å ansette personer i ekstraerverv uten utlysing dersom særlige grunner tilsier det.
- Forslag om å oppheve kravet om at det skal være innstillingsutvalg ved ansettelser av prorektor, leder for avdeling og grunnenhet og administrerende direktør.
- Forslag om å åpne for at statlige universiteter og høyskoler kan ta egenbetaling for gjentak av tidligere bestått eksamen og regulere dette nærmere i forskrift.
- Forslag om å ikke innføre nasjonale regler om bruk av plagiatverktøy, men departementet vil oppfordre institusjonene til å regulere dette i sine eksamensreglement.
- Forslag om å fastsette i forskrift at studenter har rett til å levere selvstendig arbeid (bachelor- og masteroppgaver) på norsk (nynorsk eller bokmål) eller samisk, men at institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.
- Forslag om at hovedelementene ved institusjonskategoriene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole fastsettes i lov istedenfor forskrift.
- Forslag om endringer i reglene om oppnevning av statlige universiteters og høyskolers styrer.
- Forslag om endringer i reglene om oppnevning av Nokuts styre.
Kilde: Regjeringen.no
Denne typen ansettelser, også kalt kallelser, må universitetsstyret nå behandle selv, etter at det senest i august ble strammet inn. Sist styremøte ved NTNU ble det klart at dette vil kreve mye tid for styret.
I det nye forslaget må styret selv bare behandle kallelser til faste stillinger. Det betyr at styret igjen vil kunne delegere ansvaret for kallelser til ekstraerverv ned til fakultetene.
Nå skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i sitt forslag til endring i loven at selv om kallelse også til ekstraerverv kun skal brukes unntaksvis, har den administrative byrden for universitetene blitt høy.
«Et unntak der styret kan delegere ansettelse uten utlysing for ekstraerverv vil lette den
administrative byrden for styrene ved institusjonene, samtidig som det fortsatt vil være
krav om at det må foreligge særlige grunner dersom stillingen ikke skal lyses ut,» skriver KD.
Samtlige av departementets forslag vil være ute på høring fram til 15. desember 2024. Den nye UH-loven trådte i kraft 1. august i år. Nå foreslås det altså ytterligere revisjoner etter dette.
Mener det brukes for mye
I perioden 2018 til 2023 foretok NTNU 84 ansettelse i faste stillinger, og 530 ansettelser i ekstraerverv uten forutgående utlysning.
UAs nasjonale oversikt viste også at NTNU brukte kallelse mer enn alle de andre norske universitetene til sammen.
- Disse 600 stillingene uten utlysning er jo altfor mye. Jeg forventer at det går drastisk ned. Både på grunn av kapasiteten til styret, men også på grunn av at man skal holde seg til lovverket, sa representant for studentene i NTNU-styret, Odd Arne Fosse da kallelser ble behandlet på styremøte.
KD ønsker også at universitetene skal bruke redskapet mindre og skriver i endringsforslaget som nå er på høring at unntak fra utlysninger for ekstraerverv kun skal bruke unntaksvis.
«Eksempler på særlige grunner kan være
at det bare finnes én aktuell kandidat med relevant faglig kompetanse eller at det bare
vurderes å være én mulig kandidat på et spesielt og smalt fagfelt som fyller en spesifikk
kompetanse det er behov for ved institusjonen for å tilby undervisning eller forskning av
høy kvalitet.»
Vil feste retten til å levere oppgaver på norsk
Det foreslås også en rekke andre endringer. Det har tidligere blitt omtalt at regjeringen vil la universitetene ta betalt for å ta eksamener på nytt.
KD ønsker også å forskriftsfeste at studenter skal ha rett til å levere alle bachelor- og masteroppgaver på norsk bokmål eller nynorsk.
Ved institusjonene som har særlig ansvar for samisk fagspråk, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Nord universitet, foreslås retten til dette forskriftsfestet også også.
På disse kravene vil det være mulig med unntak der det begrunnes faglig.
«Det å kunne velge norsk som språk i bachelor- eller masteroppgaver er en viktig rettighet
for studentene. Det er uklart i hvilken grad studenter blir oppfordret eller presset til å
skrive oppgaver på andre språk enn norsk. Trolig er det i hovedsak snakk om systemisk
påvirkning, og en sammenheng med utviklingen med engelsk som undervisningsspråk,» skriver KD i sin vurdering.
Vil gi mer frihet i styrevirksomhet og prorektor-ansettelser
Det foreslås også at universitetsstyrene skal få mer frihet til å for eksempel kunne gi styremedlemmer fritak, eller å holde suppleringsvalg. Dette da med å endre fra at det er valgt i en viss periode, til at de er valgt inntil viss periode.
Det er også et forslag om å oppheve kravet om at det skal være innstillingsutvalg ved ansettelser av prorektor, leder for avdeling og grunnenhet og administrerende direktør. Dette betyr blant annet at rektor selv vil ha mulighet til å innstille sine egne prorektorer. Det vil fortsatt være styret som gjør ansettelsen.
