I perioden 2018 til 2023 foretok NTNU 84 ansettelse i faste stillinger, og 530 ansettelser i ekstraerverv uten forutgående utlysning.
Etter en presisering i loven om universiteter og høyskoler skal alle slike ansettelser behandles i NTNU-styret framover. Tidligere har ansvaret vært delegert fra styret til fakultetene.
- Disse 600 stillingene uten utlysning er jo altfor mye. Jeg forventer at det går drastisk ned. Både på grunn av kapasiteten til styret, men også på grunn av at man skal holde seg til lovverket, sa representant for studentene i styret, Odd Arne Fosse på torsdagens styremøte.
- Knyttet til arbeidsrelevans
Rektor Tor Grande åpnet orienteringssaken om styrets behandling av ansettelser uten utlysningen med å gi en kort introduksjon til hvordan dette har vært håndtert ved NTNU.
- For det første er vi en stor institusjon, og vi bruker veldig mange såkalte ekstraerverv. Det er knyttet til arbeidsrelevans for utdanningene. Mange av våre ekstraerverv er gjerne personer som har hovedstilling i næringsliv, offentlig sektor eller andre universiteter og høyskoler i innland og utland, sa Grande.
Fakta
Hva er kallelse?
- Hovedregelen i staten er at alle stillinger skal lyses ut, men det finnes flere hjemler for å unnta utlysning.
- Kallelse er når en vitenskapelig stilling unntas offentlig utlysning når særlige grunner taler for det. Her er det Universitets- og høyskoleloven § 6-3 (4) som gjelder, og for NTNU er det særlig punkt 3.6 i personalreglementet for undervisnings- og forskerstillinger.
- Kallelse brukes både for faste vitenskapelige stillinger, og for det som nå kalles ekstraerverv. Dette er tidligere omtalt som bistillinger eller II-stillinger, og er deltidsstillinger med midlertidig varighet.
- I perioden 2018 til 2023 foretok NTNU 84 kallelser til faste stillinger og 530 kallelser til ekstraerverv.
Han forklarte at mange av disse ansatte trolig ikke vil ønske å søke på en stilling.
- Det som er viktig da er å sikre at vedkommende som blir ansatt oppfyller de riktige kvalifikasjonskravene.
Foreslo ekstra digitale styremøter
Grande uttrykte bekymring for om styret har kapasitet til å behandle alle kallelsene uten å kalle inn til flere ekstraordinære møter.
- Nå ligger vi på rundt 14 faste stillinger hvert år på NTNU. Dette antallet tror jeg vil gå betydelig ned med denne innstrammingen, sa rektor.
Styreleder Remi Eriksen mente at det kunne være mulig å behandle kallelsene til de faste stillingene i de planlagte styremøtene, men ikke kallelsene til de mange ekstraervervene.
- Allerede nå strekker vi styremøtene både på morgenen og på ettermiddagen. Det blir krevende å også få tatt ekstraervervene som en del av styremøtet. Dette er noe som også må gjøres relativt hyppig, og ikke kan vente i mange måneder. En digital løsning kan være muligheten, sa Eriksen.
For å sikre en ryddig og rask behandling av disse sakene, hadde rektor i forkant av møtet foreslått at alle ansettelser uten utlysning skulle legges frem som en samlesak til styret hvert møte, med fakultetene eller Vitenskapsmuseets begrunnelser som vedlegg.
- Styrets ansvar blir å se at saksbehandlingen er god, relevant og konsekvent, og at vilkårene i loven er oppfylt. Styret skal ikke gå inn i vurderingen av kandidatens kompetanse og de mer skjønnsmessige vurderingene med blant annet egnethet, sa Grande.
Spurte hvorfor NTNU har så mange ekstraerverv
Ekstern styrerepresentant Bente Stallknecht ville vite hvorfor NTNU bruker ekstraerverv hyppigere enn andre norske universiteter.
- En årsak er hastighet, og at ansettelsene har vært tidskritiske. En annen årsak er å bli bedre på kjønnsbalanse. Men vi har nå hatt en erkjennelse av at vi må være flinke til å begrense det. Det skal være et unntak, og det betyr at antallet skal ned, svarte Grande.
Direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, la til at grunnen til at NTNU har mange flere ekstraerverv også handler om utdanningsporteføljen.
- Vi har profesjonsutdanninger innen medisin og helse som er helt avhengige av disse toårsstillingene for å gjennomføre undervisningen. Særlig på Gløshaugen er det også tradisjon for å sikre at man får inn folk med næringslivserfaring med disse stillingene, sa Haugstad.
Han mente dette ofte er folk som anser ekstraervervet som en tjeneste til universitetet.
- Tanken på at de skulle søke stillingen, komme på en offentlig søkerliste og ikke få stillingen – det er bare helt uaktuelt. Hvis vi vil ha denne koblingen med næringslivet må vi i noen grad akseptere at det skjer gjennom direkte kontakt. Men selvfølgelig skal kvalifikasjonsprinsippet gjelde, sa Haugstad.
- Er ikke så himla godt betalt
Styrerepresentant for de faste vitenskapelig ansatte, Ingrid Bouwer Utne, la til at motivasjonen for å søke og konkurrere om et slikt ekstraerverv kanskje ikke er til stede for de aktuelle kandidatene.
- Ekstraerverv er jo generelt ikke stillinger som er så himla godt betalt. Folk tar ikke jobben for ekstra lønn. De har andre motivasjoner, sa hun.
NTNU står også i en situasjon hvor det trolig vil avvikles flere studieprogram. Da kan ekstraerverv være et viktig virkemiddel for å sikre NTNUs omstillingsevne.
- Det tar lang tid fra man tar en beslutning om å avvikle et studieprogram til det er ute av systemet. Og hvis man avvikler med begrunnelse i nedbemanning, må man sørge for at man har et undervisningstilbud til studentene også etter at den faste vitenskapelige ansatte har funnet seg noe annet å gjøre, sa Haugstad.
Ønsket en pragmatisk løsning
Representant for de vitenskapelig ansatte Bjørn Skallerud problematiserte hvorvidt NTNU-styret skulle evaluere kandidatenes kompetanse. Ekstern styrerepresentant Nina Refseth understrekte at styrets kompetanse ikke er satt sammen slik at de kan vurdere hver enkelt ansettelse.
Fakta
Disse kallelsene ble behandlet på torsdagens styremøte
Midlertidige ekstraerverv
- Professor II innen
idrettsvitenskap
- Universitetslektor II innen
logopedi
- Professor II innen chemical engineering
- Professor II innen
eksperimentell kondenserte mediers fysikk
Faste vitenskapelige stillinger
Førsteamanuensis innen
maskinteknikk, knyttet til bachelorutdanningen Flyingeniør
Alle kallelsene ble enstemmig vedtatt, bortsett fra universitetslektor II innen logopedi hvor studentrepresentant Odd Arne Fosse stemte mot.
- Styrets plikt er å se at ansettelsene er i tråd med regelverket. Det viktigste er at sakspapirene blir tydelig oppsummert slik at vi kan se dette. Vi må finne en pragmatisk måte å løse dette på, og jeg synes forslaget som ligger her er godt, sa Refseth.
- Men det betyr at det blir noen ekstra møter, la styreleder Remi Eriksen til.
- Jeg håper inderlig at de blir digitale og korte, svarte Refseth.
Foreslo skriftlig behandling
Ekstern styrerepresentant Jan-Frode Janson spurte om styret kunne finne en enda mer pragmatisk løsning enn å kalle inn til digitale møter for å få unna alle ekstraervervene.
- Gitt at HR har gjort en god saksbehandling på forhånd, kan styret ha skriftlig behandling, spurte Janson.
Haugstad trodde det ville være i tråd med loven, men advarte styret om at det direkte ansvaret uansett vil ligge hos styret.
- Så da må man gå ut fra at man kan stole på at dette er gjort skikkelig, sa han.
- Det er andre som kan sjekke at formaliane er på plass bedre enn oss. HR kan kvittere dette ut og legge opp til en skriftlig behandling. Skulle det vise seg at det blir mye diskusjon, kan vi vurdere å reversere, svarte Janson.
Rektor Grande mente styret hadde bevegd seg inn på en konstruktiv og pragmatisk løsning, og varslet en kommende evaluering av løsningen.
- Ambisjonen er å få ned antall saker. Det kan tas som del av evalueringen, la Eriksen til.
