- Det er fristende å si at en utdanning fra NTNU nesten er en garanti for å få en jobb

Prorektor for utdanning, Marit Reitan, startet med å si at undersøkelsen var svært hyggelig lesning.

- Som prorektor synes jeg denne undersøkelsen er hyggelig lesning. Så godt som alle som ikke valgt å studere videre, er i jobb. Og de langt fleste mener de har relevant jobb og er godt rustet for arbeidslivet. Faktisk er resultantene så gode at det er fristedene å si at en utdanning fra NTNU nesten er en garanti for å få en jobb, sier Reitan.

Flertallet med humanistiske fag opplever seg ikke som attraktive

9000 NTNU-studenter som fullførte graden sin i årene 2019-2021 deltok på NTNUs kandidatundersøkelse 2022. Undersøkelsen skal blant annet prøve å svare på hvor studentene ender opp etter endt utdanning (både type jobber/bransjer og geografisk), overgangen til arbeidslivet og hvor fornøyd de er med studiene og nåværende jobbsituasjon. I år ble det også gjennomført en oppfølgingsundersøkelse til dem som fullførte graden i 2016-2018.

Betydelige forskjeller mellom fagområdene

Selv om Reitan synes det er svært bra å se at så mange NTNU-studenter får jobb etter endt studium, legger hun ikke skjul på at det også er store forskjeller mellom de ulike fagområdene.

- Det er betydelige forskjeller mellom studieområdene. Der 91 prosent av sivilingeniørene mener de er etterspurt på arbeidsmarkedet, så er tallet bare 44 prosent for det humanistiske fakultet. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap skårer litt bedre med 59 prosent, men når man tar bort profesjonsfagene, så finner man bare 49 prosent som oppfatter seg som attraktiv, sier Reitan.

Reitan mener NTNU må ta disse resultatene på alvor, og jobbe for å synliggjøre arbeidslivet for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

- Vi har sett noen forbedring side forrige undersøkelse, man vi skal jobbe enda mer systematisk og synligjøre humanistiske kandidaters kompetanse, sier Reitan

Savner kontakt med arbeidslivet

Prosjektleder i Kantar, Salve Nergården Jortveit, presenterte noen sentrale funn fra undersøkelsen. Jortveit trakk blant annet fram at NTNU kan bli bedre til å knytte kontakter med arbeidslivet.

- NTNU har noe å gå på når det kommer til å knytte kontakter med arbeidslivet, og å gi informasjon om hvordan opparbeidet kompetanse kan brukes i arbeidslivet, sier Jortveit.

Rundt halvparten mener de fikk god informasjon om hvordan deres kompetanse kan brukes i arbeidslivet. Bare 30 prosent mener det ble lagt godt til rette for å knyttet kontakter i arbeidslivet. Jortveit peke på at det også her fra store forskjeller mellom fakultetene.

- Rundt 1 av 10 fra SU-faultetet mener det ble lagt godt til rette for å knyttet kontakter. Her er det et forbedringspotensialet, sier Jortveit.

- Når vi først har utvekslingsstudenter må de integreres

En gruppe som særlig ble trukket fram under framleggelsen, var studenter som hadde Norge som et utenlandsopphold. Undersøkelsen viser at de har en litt vanskeligere overgang til arbeidslivet.

- 7,1 prosent av denne gruppen er arbeidssøkere, som er langt høyere enn gjennomsnittet. De har også en lavere lønn, færre oppgir at de har en relevant jobb i forhold til utdanning og en større andel kommer senere ut i arbeid, sier Jortveit. Hun mener denne gruppen også må integreres bedre.

- Bare 6 prosent av denne gruppen har deltatt i linjeforeninger, der snittet blant de andre norske kandidatene er på 27 prosent. Mange klager på at mailer med denne typen informasjon går dem hus forbi, fordi mailene er på norsk. Når vi først har utvekslingsstudenter må de integreres.

Forskjeller mellom studiebyene

Forholde mellom studiebyene Gjøvik, Ålesund og Trondheim ble også tatt opp på framleggelsen.

- Ålesund og Gjøvik skårer godt, men litt svakere på de typiske sysselsettingsparameterne. Det er litt mindre fast ansettelse og litt mindre i heltidsstillinger. De er litt under Trondheim på en del parametere, og sjeldent de skårer over Trondheim, sier Jortveit.

Reitan kommenterte også ulikhetene mellom studiebyene.

- I det store bildet er det forholdet mellom utdanning, arbeidsmarked og regional utvikling tydelig at NTNU Trondheim utdanner spisskompetanse til Trondheim og Oslo i veldig stor grad. Det virker som utdanning til et regionalt kompetansemarked er mer fremtreende i Gjøvik og Ålesund, sier Reitan

NTNU utmerker seg på noen områder

NTNU har fått tilbakemelding på at det er en del ting de kan jobbe med. Samtidig understrekte både Reitan og Jortveit at det overordnet er svært gode resultater for NTNU.

- Det mest bemerkelsesverdige er hvor raskt NTNU-kandidater kommer ut i arbeid. Der ser vi en positiv utvikling fra 2019. Hele to tredjedeler fikk sin første jobb før de var ferdig med utdanningen (66 prosent), og 9 av 10 har jobb innen 6 måneder. Dette er et uhyrlig sterkt resultat. Når man sammenligner med andre kandidatundersøkelser, ser man at NTNU er i en særstilling, sier Jortveit.

Reitan avslutter med at undersøkelsen gir NTNU en viktig og verdifull innsikt de nå skal jobbe videre med.

- Så nå må vi ha to tanker i hodet på en gang her. Vi må sole oss litt i glansen av alle de gode resultantene som NTNU får, og så vi må ta med oss det vi bli utfordret på, avslutter prorektor Marit Reitan.