Satser på godt samarbeid mellom NTNU og arbeidslivet
Hvordan sikre at studenter får den kompetansen som bedriftene har bruk for? NTNU i Ålesund har opprettet ny stilling som skal bidra til at kontakten med arbeidslivet blir enda bedre.
Hanna Fauske Flack har startet i sin nye jobb som prosjektleder for samarbeid med arbeidslivet. Hun skal videreutvikle forholdet mellom fagmiljøene ved instituttene og de ulike aktørene i regionen.Foto: Frode Berg
- Den første perioden bruker jeg på å møte dem jeg skal samarbeide med. Det er både folk her på campus og kontakter ved de ulike bedriftene i området. Alle er veldig positive til at NTNU har fått på plass denne stillingene, sier Hanna Fauske Flack til UA.
Hun er NTNU sin nye prosjektleder for samarbeid med arbeidslivet. Nå starter hun med en nesten tom kontorpult og en stor dataskjerm på sitt nye kontor i Ålesund. Hanna Fauske Flack vet at hun blir en spydspiss som skal være med på å oppfylle NTNU-målet om å være tett på arbeidslivet i regionen der gründervirksomhet og innovasjon skal stå sentralt i studiehverdagen.
Tre prosjekter
- Foreløpig er det definert tre prosjekter jeg skal jobbe videre med. Det ene er Innobootcamp som nå sist ble arrangert like før påske. Jeg fikk se hvordan boocampen er nå og så skal vi vurdere hva som kan gjøres for å videreutvikle dette prosjektet. Det blir plukket ut 30 deltagere som deles inn i tverrfaglige team med tre personer på hvert team. Det kåres en vinner som får videreutvikle et prosjekt i samarbeid med lokalt næringsliv.
Hanna Fauske Flack skal også videreføre det som kalles for næringsnær førsteuke. Det er et tiltak under fadderuka hvor førsteårsstudentene får et møte med arbeidslivet i regionen.
- Det tredje prosjektet handler om internship og praksisplasser. Det er flere institutt som driver med dette i dag, men vi vil se på hvordan vi kan samarbeide på campusnivå og få gode koblinger mellom bedrifter og studenter, sier Hanna Fauske Flack.
Positive tilbakemeldinger
Hanna Fauske Flack forteller at hun har fått mange positive tilbakemeldinger fra arbeidslivet etter at hun begynte i den nye stillingen.
- Alle mener at dette er veldig spennende. De gleder seg til å se hvordan vi kan få til dette samarbeidet. Det skjer mye på campus som har betydning for næringslivet. Mange har tatt kontakt og det blir flere møter framover.
Master i kommunikasjon
Flack har en mastergrad i media, kommunikasjon og informasjonsteknologi fra NTNU og en bachelorgrad i PR og markedskommunikasjon. Hun har tidligere innen HR, kommunikasjon og markedsføring hos møbelkonsernet Ekornes.
- Vi gleder oss til å få Hanna med på laget og ønsker henne velkommen, sa viserektor ved NTNU i Ålesund, Anne-Lise Sagen Major i forbindelse med ansettelsen.
- Hun blir en viktig brikke for å gjøre samspillet mellom NTNU og regionens nærings- og arbeidsliv enda bedre.
Den nye prosjektlederstillingen er en del av det som kalles TEFT-lab. Det er et samarbeid mellom Sparebanken Møre og NTNU.
NTNU viktig for næringslivet
Da konstituert NTNU-rektor Tor Grande for noen dager siden møtte ansatte, studenter og representanter for regionalt arbeidsliv, fikk han klare tilbakemeldinger om hvor viktig NTNU er for Møre og Romsdal.
Den kjente næringslivslederen Tore Ulstein som har hatt mange sentrale posisjoner både i nasjonalt og regionalt næringsliv, var en av dem som la stor vekt på den betydningen NTNU har.
Nordvestlandet har stort behov for kompetent arbeidskraft og den lokale NTNU-ledelsen understreker at universitetet trenger god tilgang på motiverte studenter som får den utdanningen som samfunnet har bruk for.
Bjørn Petter Haugen er innovasjonsleder ved Sparebanken Møre, og sier at han ser på den nye stillingen som en verdi for hele regionen. Han legger vekt på at banken gjennom TEFT-lab ønsker å bidra til å koble akademisk innsikt med næringslivets behov.
Avslappet forhold til banksamarbeid
Konstituert NTNU-rektor Tor Grande sier at han ble godt mottatt av folk fra arbeidslivet i Møre og Romsdal og legger vekt på at det er tett og god kontakt både med næringslivet og offentlig forvaltning spesielt innenfor helsesektoren. Grande mener også at med riktig tilnærming så er det ikke noe problem at en bank betaler for en stilling ved NTNU.
- I utgangspunktet så har jeg et nokså avslappet forhold til dette og grunnen er at når vi inngår et slikt samarbeid så forsikrer vi oss om at det ikke er noen underliggende føringer som gjør at det går på bekostning av autonomien og binder opp ansatte i forhold til akademisk frihet.
Grande mener at det som skjer i Ålesund nå er et tegn på at finansnæringen i regionen er opptatt av et det skal være et godt samarbeid mellom akademia og arbeidslivet
- Kommer det flere stillinger innenfor akademia som blir finansiert av arbeidslivet de neste årene?
- Bidrags-og oppdragsforskning blir stadig viktigere for universitets- og høyskolesektoren. Jeg tror ikke at oppdragsforskning kommer til å øke vesentlig, men ikke minst innenfor etter- og videreutdanning så vil arbeidslivet være med på finansieringen og vi tar med oss forskning som har stor potensiell verdi for norsk næringsliv.
Ligger i NTNU sitt DNA
Tor Grande sier at samarbeid med næringslivet ligger i NTNU sitt DNA.
- Det handler mye om de sterke disiplinene vi har hatt, spesielt innenfor teknologi. Det er helt åpenbart at når du jobber med teknologi så er du opptatt av sluttbrukeren. Vi har nok kommet mye lenger enn mange andre institusjoner på dette feltet. Nå ser vi at flere kommer etter fordi rammebetingelsen har blitt slik at den eksterne finansieringen blir enda viktigere, understreker Grande.
Men han kommer også med en påminnelse om at det er viktig for NTNU å ta vare på sin rolle.
- Da kommer diskusjonen om institusjonell uavhengighet og akademisk frihet. Hvis vi ikke har en uavhengig rolle så bidrar vi heller ikke med den kunnskapen som faktisk kan gi oss en bedre verden. Vi må derfor være veldig bevisst på hvordan vi inngår slike avtaler.
- Hvilke utfordringer ser du for Ålesund de neste årene?
- Det har vært en fantastisk utvikling. Den største utfordringen nå blir å videreføre dette også i en situasjon hvor vi har noe strammere økonomiske rammer.