Ark 2024

Økende forskjell i trivsel mellom de to skilte historieinstituttene

Gapet i trivsel for de ansatte fortsetter å øke. Ved Institutt for historiske og klassiske studier skårer man svakere på 5 av 7 parametre, mens situasjonen blir stadig bedre ved Institutt for moderne samfunnshistorie.

Slik trives de ansatte ved de to historieinstituttene.
Publisert Sist oppdatert

Institutt for historiske studier ble tvangsseparert etter personkonflikt for fire år siden.

Situasjonen ved Institutt for historiske og klassiske studier

Institutt for historiske studier ble tvangsseparert etter personkonflikt for fire år siden. For to år siden omtalte Universitetsavisa resultatene fra ARK-undersøkelsen som ble foretatt høsten 2021 ved de to nydannede historieinstituttene. Resultatene den gangen viste en markant forskjell i trivselsskåren.

En gjennomgang av den nye runden med ARK viser at forskjellen har fortsatt å øke. Det gjelder særlig kategoriene «vårt arbeidsklima» «medvirkning og informasjonsflyt», samt «Ledelse ved vår enhet.»

Tallene fra 2024 sammenholdt med 2022 viser også en negativ utvikling på 5 av 7 parametre.

Fakta

ARK

* Arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelser (ARK) forvaltes ved NTNU og leveres som oppdragsprosjekt til institusjoner i den norske universitets- og høgskolesektoren fra Institutt for sosialt arbeid ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.

* Skalaen som brukes i ARK-undersøkelsen går fra «svært enig» (5) til «svært uenig» (0).

* I de temaene som tas opp. 3 betyr «hverken/eller». Stjernediagrammene er laget slik at det regnes som positivt å ha en stor stjerne.

* Hva som er et normalt svar varierer fra tema til tema. Et referansepunkt vil være NTNU-gjennomsnittet.

Ved søsterinstituttet IMS er utviklingen til det bedre på 6 av 7 parameter.

 - Trivselen er ikke dårligere

På spørsmål om hvordan han forklarer den negative utviklingen ved instituttet han leder, svarer Jan Frode Hatlen ved IHK slik:

De leder hvert sitt historieinstitutt: Karl Erik Haug (t.v.) og Jan Frode Hatlen.

- Min første kommentar er at jeg ikke er enig i at trivselen på IHK er dårligere. Tvert imot går vi frem på de områdene som er viktige for et godt arbeidsmiljø mellom de ansatte: temaene «Oss og kollegene» og «Samspill og støtte» er tema vi scorer godt på, og har fremgang i.

Instituttlederen kommenterer at det som trekker ned ved IHK handler om ansattes medvirkning og mulighet for å påvirke arbeidshverdagen sin.

- For meg som instituttleder er det på den ene siden frustrerende at vi ikke har fått til ordninger for medvirkning som fungerer godt nok, men på den andre siden er dette også områder vi fra ledelsen kan gjøre mye på kort tid.

Situasjonen ved Institutt for moderne samfunnshistorie.

Instituttledelsen har sett på svarene på undersøkelsen sammen med sine ansatte, og har allerede fått mange innspill, forteller han.

- Nå skal vi jobbe videre med innspill sammen med verneombudene og resten av de ansatte. Vi har noen måneder på oss til å komme frem til tiltak, men vi har også fått råd vi følger umiddelbart. Som instituttleder kan jeg altså gjøre mye for å snu utviklingen, og den handler først og fremst om å lytte til gode råd fra de som jobber her. Om vi gjør det og fortsetter å støtte oppunder de gode relasjonene mellom de ansatte, så har jeg god tro på at ansatte vil trives veldig godt her på IHK, sier Jan Frode Hatlen.

- Mange nye ansatte

Hatlens kollega, instituttleder Karl Erik Haug ved IMS, uttrykker glede over den positive utviklingen.

- Jeg vil vel beskrive utviklingen som positiv fra forrige undersøkelse. Den forrige viste også svært god trivsel ved instituttet, og selv om vi skårer enda høyere nå, er jeg først og fremst glad for at de ansatte ved IMS rapporterer at de har det bra.

Fra Haugs ståsted er det mest gledelige at instituttet hans fortsatt skårer svært høyt.

- Spesielt ettersom det er mange nye ansatte. Først og fremst stipendiater, siden forrige gang. Det betyr at vi i fellesskap har jobbet godt og klart å opprettholde det vi hadde som oppfølgingsmål sist, altså bevare et arbeidsmiljø hvor de aller fleste trives og har det bra, ifølge Karl Erik Haug.

- Så skal vi være ydmyke for at det er variasjoner av ulike årsaker, men i det store og det hele er vi kjempefornøyde med at vi skårer svært høyt på arbeidsklima og det kollegiale.

- Øyeblikksbilde

Dekan Anne Kristine Børresen framholder at ARK-undersøkelsen må oppfattes som et øyeblikksbilde på og en temperaturmåler for arbeidsmiljøet, og utgjør én del av det samlede arbeidsmiljøarbeidet på enhetene.

- For meg er det viktigste at instituttene jobber godt med bearbeiding av resultatene og utvikling av relevante tiltak.

I likhet med instituttleder Hatlen viser HF-dekanen til at skåren på områdene «Samspill og støtte» og «Oss og kollegene våre» ved IHK er høyere sammenlignet med for to år siden.

- Dette viser at IHK har jobbet godt med samspill på tvers ved enheten samt med støtte til å gjennomføre arbeidet, sier Børresen. 

Aller viktigst er det at de har jobbet godt med kollegafellesskapet og støtte, aksept og verdsettelse mellom kolleger, framholder dekanen. Hun opplever det som gledelig å se at den største fremgangen ligger på dette området. Svarprosenten har også økt sammenlignet med for to år siden. Dette viser at ansatte er engasjert i å medvirke i arbeidsmiljøarbeidet.

- Jeg vil understreke at det er instituttlederne som eier og er ansvarlige for ARK-prosessen ved sin enhet. Arbeidet skjer lokalt gjennom aktiv deltakelse fra ansatte, verneombud og instituttledelsen. Det er de ansatte som sitter på svarene og som sammen skal jobbe frem gode tiltak, sier Børresen.

ARK gir svar på arbeidsmiljøet på hver enhet. Den gir dermed ikke grunnlag for å si noe om de bakenforliggende årsakene til konflikten, mener dekan Børresen.

- Trivselen er god på begge institutt og IHK jobber nå godt med å utvikle bedre medvirkningsordninger. Dette arbeidet følger jeg tett opp.

 

Følg UA på Facebook og Instagram.