Økende forskjell i trivsel mellom de to skilte historieinstituttene
Gapet i trivsel for de ansatte fortsetter å øke. Ved Institutt for historiske og klassiske studier skårer man svakere på 5 av 7 parametre, mens situasjonen blir stadig bedre ved Institutt for moderne samfunnshistorie.
Slik trives de ansatte ved de to historieinstituttene.Montasje: UA
Institutt for historiske studier ble tvangsseparert etter
personkonflikt for fire år siden.
Institutt for historiske studier
ble tvangsseparert etter personkonflikt for fire år siden. For to år siden
omtalte Universitetsavisa resultatene fra ARK-undersøkelsen som ble foretatt
høsten 2021 ved de to nydannede historieinstituttene. Resultatene den gangen
viste en markant forskjell i trivselsskåren.
En gjennomgang av den nye runden
med ARK viser at forskjellen har fortsatt å øke. Det gjelder særlig kategoriene
«vårt arbeidsklima» «medvirkning og informasjonsflyt», samt «Ledelse ved vår
enhet.»
Tallene fra 2024 sammenholdt med
2022 viser også en negativ utvikling på 5 av 7 parametre.
* Skalaen som brukes i ARK-undersøkelsen går fra «svært enig» (5) til «svært uenig» (0).
* I de temaene som tas opp. 3 betyr «hverken/eller». Stjernediagrammene er laget slik at det regnes som positivt å ha en stor stjerne.
* Hva som er et normalt svar varierer fra tema til tema. Et referansepunkt vil være NTNU-gjennomsnittet.
Ved søsterinstituttet IMS er
utviklingen til det bedre på 6 av 7 parameter.
- Trivselen er ikke dårligere
På spørsmål om hvordan han
forklarer den negative utviklingen ved instituttet han leder, svarer Jan Frode
Hatlen ved IHK slik:
- Min første kommentar er at jeg
ikke er enig i at trivselen på IHK er dårligere. Tvert imot går vi frem på de
områdene som er viktige for et godt arbeidsmiljø mellom de ansatte: temaene
«Oss og kollegene» og «Samspill og støtte» er tema vi scorer godt på, og har
fremgang i.
Instituttlederen kommenterer at
det som trekker ned ved IHK handler om ansattes medvirkning og mulighet for å
påvirke arbeidshverdagen sin.
- For meg som instituttleder er det på den ene
siden frustrerende at vi ikke har fått til ordninger for medvirkning som
fungerer godt nok, men på den andre siden er dette også områder vi fra ledelsen
kan gjøre mye på kort tid.
Instituttledelsen har sett på
svarene på undersøkelsen sammen med sine ansatte, og har allerede fått mange
innspill, forteller han.
- Nå skal vi jobbe videre med
innspill sammen med verneombudene og resten av de ansatte. Vi har noen måneder
på oss til å komme frem til tiltak, men vi har også fått råd vi følger
umiddelbart. Som instituttleder kan jeg altså gjøre mye for å snu utviklingen,
og den handler først og fremst om å lytte til gode råd fra de som jobber her.
Om vi gjør det og fortsetter å støtte oppunder de gode relasjonene mellom de
ansatte, så har jeg god tro på at ansatte vil trives veldig godt her på IHK,
sier Jan Frode Hatlen.
- Mange nye ansatte
Hatlens kollega, instituttleder Karl Erik Haug
ved IMS, uttrykker glede over den positive utviklingen.
- Jeg vil vel beskrive
utviklingen som positiv fra forrige undersøkelse. Den forrige viste også svært
god trivsel ved instituttet, og selv om vi skårer enda høyere nå, er jeg først
og fremst glad for at de ansatte ved IMS rapporterer at de har det bra.
Fra Haugs ståsted er det mest gledelige at instituttet
hans fortsatt skårer svært høyt.
- Spesielt ettersom det er mange
nye ansatte. Først og fremst stipendiater, siden forrige gang. Det betyr at vi
i fellesskap har jobbet godt og klart å opprettholde det vi hadde som
oppfølgingsmål sist, altså bevare et arbeidsmiljø hvor de aller fleste trives
og har det bra, ifølge Karl Erik Haug.
- Så skal vi være ydmyke for at
det er variasjoner av ulike årsaker, men i det store og det hele er vi kjempefornøyde med at vi
skårer svært høyt på arbeidsklima og det kollegiale.
- Øyeblikksbilde
Dekan Anne Kristine Børresen framholder at ARK-undersøkelsen må oppfattes som et øyeblikksbilde på og en temperaturmåler for arbeidsmiljøet, og utgjør én del av det samlede arbeidsmiljøarbeidet på enhetene.
- For meg er det viktigste at instituttene jobber godt med bearbeiding av resultatene og utvikling av relevante tiltak.
I likhet med instituttleder Hatlen viser HF-dekanen til at skåren på områdene «Samspill og støtte» og «Oss og kollegene våre» ved IHK er høyere sammenlignet med for to år siden.
- Dette viser at IHK har jobbet godt med samspill på tvers ved enheten samt med støtte til å gjennomføre arbeidet, sier Børresen.
Aller viktigst er det at de har jobbet godt med kollegafellesskapet og støtte, aksept og verdsettelse mellom kolleger, framholder dekanen. Hun opplever det som gledelig å se at den største fremgangen ligger på dette området. Svarprosenten har også økt sammenlignet med for to år siden. Dette viser at ansatte er engasjert i å medvirke i arbeidsmiljøarbeidet.
- Jeg vil understreke at det er instituttlederne som eier og er ansvarlige for ARK-prosessen ved sin enhet. Arbeidet skjer lokalt gjennom aktiv deltakelse fra ansatte, verneombud og instituttledelsen. Det er de ansatte som sitter på svarene og som sammen skal jobbe frem gode tiltak, sier Børresen.
ARK gir svar på arbeidsmiljøet på hver enhet. Den gir dermed ikke grunnlag for å si noe om de bakenforliggende årsakene til konflikten, mener dekan Børresen.
- Trivselen er god på begge institutt og IHK jobber nå godt med å utvikle bedre medvirkningsordninger. Dette arbeidet følger jeg tett opp.