Én har svart, den andre ikke. Begge er usikre på verdien av arbeidsmiljøundersøkelsen
Nina Lager Vestberg er skuffet over at hun heller ikke i år får si noe om fakultetsledelsen i arbeidsmiljøundersøkelsen. Arve Hjelseth mener enkelte spørsmål insinuerer at endring er bra – noe han er uenig i.
- Jeg har opplevd at beslutninger tatt på nivåene over instituttledelsen har hatt umiddelbare konsekvenser for arbeidsmiljøet i min faggruppe, sier Nina Lager Vestberg. Arve Hjelseth mener arbeidsmiljøundersøkelsen viser en holdning der treskallene, altså professorene, må overbevises om at endring er positivt.Mari Rian Hanger
6. november ble arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK) sendt ut til NTNUs ansatte. Ifølge Innsida er det 14. november 39 prosent som har svart.
Nina Lager Vestberg, professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap, er usikker på om hun skal delta i år.
- Jeg har deltatt hvert eneste år, sikkert mye fordi jeg liker å si min mening om ting. Jeg har tenkt at det iallfall ikke blir bedre om jeg ikke svarer. Men nå er jeg usikker på om det er verdt den tiden det tar, sier Vestberg.
Professor Nina Lager Vestberg prioriterer lunsj med kolleger istedenfor ARK i år.Mari Rian Hanger
Hun opplever at arbeidet etter ARK, med møter der man tolker resultatene sammen, tar mye tid. Hennes institutt skårer alltid dårlig på tidspress og arbeidspress.
- Så kommer vi opp med forslag for å for eksempel bedre arbeidsmiljøet, og enden på visa blir at vi får det enda mer travelt, dette blir enda en oppgave som skal løses i arbeidshverdagen. Det er lite hensiktsmessig, sier Vestberg.
Så i år tenker hun å heller bruke tida på å spise en god lunsj med kollegene sine enn å fylle ut ARK-undersøkelsen.
Ønsker å kommentere fakultetsledelsen
Vestberg har tidligere sagt i UA at hun savner muligheter til å kommentere ledelsen på fakultetsnivå.
- Når jeg så at det skulle komme en pilot i år, der man kunne kommentere ledelse lenger oppe i systemet, håpet jeg at det ville bli en mulighet til det. Men nå forstår jeg det som om NTNU ikke skal delta i piloten, fordi den ikke ble utarbeidet i god nok tid. Det er synd, det er veldig viktig ved et stort universitet som NTNU, med mange ledelsesnivåer, å kunne si sin mening om toppledelsen, sier Vestberg.
ARK forvaltes i et eget sekretariat ved NTNU. Vestberg mener NTNU bør ta mer kontroll over hva de ønsker at undersøkelsen skal vise.
- Jeg har for eksempel opplevd at beslutninger tatt på nivåene over instituttledelsen har hatt umiddelbare konsekvenser for arbeidsmiljøet i min faggruppe. Siden det ikke er mulig å uttrykke misnøye med disse øvre nivåene i undersøkelsen er det en fare for at vi som opplever dette gir uttrykk for frustrasjonen andre steder i undersøkelsen. Dermed kan resultatene bli misvisende, sier Vestberg.
Ønsker bedre tid før pilot
Rasmus Hugdahl, seksjonssjef ved HMS og beredskap ved NTNU, bekrefter at NTNU har besluttet å ikke delta i piloteringen.
- Vi ønsker bedre tid og faglige vurderinger før vi kjører pilot på overliggende organisatorisk nivå. Vi må kvalitetssikre bedre hvis vi skulle gjort dette i 2023. Forøvrig er det heller ikke noen andre ARK-brukere innenfor universitetssektoren som iverksetter pilot i 2023, sier Hugdahl.
Han sier det vil bli en bred evaluering av ARK 2023 for å planlegge ARK-undersøkelsen 2025, også når det gjelder hvilke ledelsesnivåer som skal med.
- Skal overbevise treskaller om at endring er bra
Professor Arve Hjelseth ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap har allerede svart på årets ARK-undersøkelse.
Professor Arve Hjelseth ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap har fylt ut årets undersøkelse.Mari Rian Hanger
- Jeg opplever at det denne gang er færre spørsmål der jeg er redd for å bli misforstått. Men det er likevel noen punkter der jeg er i tvil om hva jeg skal svare, sier Hjelseth.
Han trekker fram ett punkt, som omhandler hvorvidt de ansatte ved hans enhet er «åpne for og tilpasser oss forandringer».
- Det er tydelig at det å være villig til å tilpasse seg forandringer er noe som skal anses som positivt. Vi som jobber ved mitt institutt er ikke særlig villig til å tilpasse oss forandringer, men det mener jo jeg er positivt! Vi skal ikke endre oss hele tiden, noe må ligge fast. Dette spørsmålet er basert på en holdning om at de må overbevise oss treskaller, altså professorene, om at endring er bra, sier Hjelseth.
- Jeg har mine egne mål
Et annet utsagn som skal bedømmes i undersøkelsen er «Jeg synes målene for mitt arbeid er diffuse og uklare».
- Jeg vet ikke hva jeg skal svare på det. Instituttets mål er vel at jeg skal produsere studiepoeng. Men jeg har mine egne mål. Noen dager drar jeg på jobb og vet ikke hvordan dagen min blir – og det er positivt for meg. Vitenskapelig ansatte ved universitetet jobber fritt, og dermed treffer det ikke helt med et slikt spørsmål, mener Hjelseth.
Han synes ikke undersøkelsen generelt er dårlig.
- Jeg er likevel i tvil om verdien av resultatene. Undersøkelsen presenteres som veldig viktig, men det man ender opp med er mange diagrammer som skal diskuteres i ettertid. Jeg vet ikke helt om man får så mye ut av det, sier Hjelseth.
Viktig med forholdene for midlertidige
Ett punkt kan være interessant, mener han.
- Det å sammenligne forholdene for ulike ansattgrupper kan være et poeng. For eksempel å sammenligne fast og midlertidig ansatte, for det er en stressende situasjon å være midlertidig ansatt. Eller å sammenligne administrativt ansatte med andre grupper, foreslår han.
- Hva synes du om at man fortsatt ikke kan kommentere ledelsen på fakultetsnivå?
- Jeg tror ikke alle er klar over hva som er hvem sitt ansvar. Når det er misnøye ved et institutt er det ofte ikke instituttlederens ansvar, det er heller fakultetet som vil målstyre mer. Men det kan nok være utfordrende å lage spørsmålene slik at alle vet hva de kommenterer på, sier Hjelseth.
