gunnerusbiblioteket

De er bekymret for framtidens bibliotek: - Vi blir ikke prioritert

Det skal bli færre bibliotek ved NTNU og mange frykter for det historiske Gunnerusbiblioteket. Biblioteksdirektøren mener det vil bli bedre.

Arkeologistudenter og tillitsvalgte Selma Lilin Brokstad og Kassandra Hennvall sier at Gunnerusbiblioteket er viktig for studentene. De tror ikke en løsning hvor bøkene deres flyttes til Lysholm er god.
Publisert Sist oppdatert

Over de siste årene har Gunnerusbiblioteket vært mye stengt, også etter koronanedstengingen. Først hadde det sammenheng med bl.a. rehabiliteringen av lesesalen, arbeider rundt sikkerheten etter et innbrudd og utbedring av ventilasjonsanlegget. Så åpnet det igjen i en kort periode før det nok en gang ble stengt i september i fjor. 

Da hadde det blitt funnet store forekomster av asbest i bygget. Fortsatt er bygget stengt mens det ryddes opp. Nå fryktes det at biblioteket vil bli noe helt annet.

En gruppe nedsatt av rektor har sett på hvor mange fysiske bibliotek det skal være ved NTNU, og hvilket tjenestenivå bibliotekene skal tilby.

Arbeidsgruppa presenterer blant annet fem ulike modeller for bibliotekene ved NTNU. Modellen som arbeidsgruppa anbefaler, innebærer at fem av bibliotekene i Trondheim slås sammen med andre bibliotek.

Blant annet foreslås Gunnerusbiblioteket endret til fellesmagasin og spesialsamlinger.

(dra i slideren for å se hva som foreslås endret)

Bilde Sammenligning
Etter-bilde
Før-bilde
Fakta

Framtidens bibliotek

  • Våren 2024 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et veikart for  bibliotekstrukturen ved NTNU 2024-2030. Veikartet skal gi anbefalinger til fordeling av Universitetsbibliotekets fysiske bibliotek, samt hvilket tjenestenivå og hvilken kategori de fysiske bibliotekene skal ha.
  • I rapporten legges fram både et nullalternativ og fire ulike modeller som i ulik grad involverer å operere færre fysiske biblioteker. Gruppen anbefaler Modell B, som kan sammenlignes med dagens modell i kartet i denne artikkelen.
  • Biblioteket ved Dragvoll samlokaliseres i forslaget med Teknologibiblioteket i Hovedbygningen. Bibliotekene for arkitektur- og bygg, musikk, Kunstakademiet og økonomi samlokaliseres med Teknologibiblioteket, Realfagbiblioteket eller Lysholmbiblioteket. Marinbiblioteket, som det tidligere har vært diskusjoner om, opprettholdes i dette forslaget.
  • Arbeidsgruppen mener at denne modellen vil være tilstrekkelig ressursbesparende til at UB kan ha en bærekraftig økonomi og til å ivareta de tjenestene de skal dekke på høyt nivå. 
  • Gunnerus foreslås endret fra bibliotek til «fellesmagasin og spesialsamlinger». Det vil si  bestillingsbibliotek for alle UBs bibliotek og med ansvar for lgjengeliggjøring av materiale i lesesal. Dora er i dag i den samme kategorien.
  • Høringsfristen for fakultetene, fagforeningene, Studenttinget og alle avdelingene i fellesadministrasjonen er 14. februar. Deretter vil arbeidsgruppen legge fram saken til rektoratet og dekanmøtet i mars.

 Last ned og les veikartet her.

Studentene føler seg lite prioritert

Studenter innen arkeologi, kulturminneforvaltning, arkiv, historie, språkfag, universitetshistorie og mange andre har tatt initiativ til en underskriftskampanje der de protesterer mot de foreslåtte endringene.

- Veldig mange av studentene som har begynt etter meg har ikke fått brukt biblioteket ettersom det har vært stengt så mye. Når vi så dette tenkte vi «oi, betyr dette at vi aldri får brukt det igjen da?», forteller Kassandra Hennvall. 

Hun studerer master i arkeologi og er nestleder i Theodor linjeforening, samt programtillitsvalgt ved arkeologi. Hennvall og Selma Lilin Brokstad, som studerer bachelor og er tillitsvalgt ved instituttet, er begge blant dem som deltar i kampanjen. 

- Det har vært en viktig møteplass. Ikke bare som lesesal og bibliotek, men det er også et sted man faktisk møtes på tvers av ulike studieretninger, forteller Brokstad. 

Studentene ønsker å vise fram at dette er viktig for dem. 

- Mange av oss som deltar på dette, og studerer fag som arkeologi, kulturminneforvaltning og så videre føler oss ikke veldig prioritert på universitetet. Samtidig så føles det ikke alltid som vi har så mye vi skulle sagt. Derfor er det viktig at studentene stiller opp og sier at dette er viktig og at vi ikke finner oss i det, sier Brokstad. 

- Ingenting som legges ned

Biblioteksdirektør ved NTNU Sigurd Eriksson utdyper hva det er som foreslås i rapporten.

- For meg er det viktig å få fram at det er ingen bibliotek som legges ned. Det er heller ingen ansatte som mister jobben. Den anbefalte modellen foreslår å slå sammen og styrke tjenestetilbudet i bibliotekene. Når det gjelder Gunnerusbiblioteket foreligger det ingen forslag om å nedlegge eller stenge dette, forklarer Eriksson. 

Biblioteksdirektør Sigurd Eriksson sier byggene hvor Gunnerusbiblioteket er lokalisert har et stort vedlikeholdsetterslep, og fremstår i dag som umoderne og med en rekke utfordringer.

Han forklarer at det blir foreslått å styrke samarbeidet om formidling mellom Universitetsbiblioteket og Vitenskapsmuseet, slik at spesialsamlingene ved Gunnerusbiblioteket og samlingene til museet blir enda mer synlige og tilgjengelige for ansatte, studenter og byens befolkning

- De åpne samlingene som studentene bak oppropet bruker, foreslås flyttet til Lysholmbygget – og der er studentene hjertelig velkomne, sier han.

Helt spesielt bibliotek

Professor emerita Birgitta Berglund har benyttet seg mye av biblioteket og har vært opptatt av at det skal være tilgjengelig. Hun har lest rapporten og mener den baserer seg på feil premisser. 

- Det står at biblioteket er lite besøkt, men det har jo vært stengt i mesteparten av i hvert fall de siste fire årene. For de fleste har det vært vanskelig å vite om det i det hele tatt er tilgjengelig. Det virker som det blir lett å «ta» dette biblioteket når universitetet må spare penger, sier Berglund. 

Det er ikke bare studentene som er opptatt av bygget. Berglund mener forslaget som det står ødelegger essensen ved Gunnerus.

Birgitta Berglund mener at å biblioteket nesten bare som et boklager er å slette viktig nasjonal historie og store deler av Trondheimshistorien.

- Det er et helt spesielt bibliotek med en historie som går helt tilbake til 1700-tallets opplysningstid og etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. 

Hun mener NTNU har en plikt for samfunnet rundt seg ved å opprettholde dette som et åpent bibliotek.

- Det betyr at det ikke lenger vil være det åpne biblioteket for studenter, lokalhistorikere og byens befolkning ellers. I dag får man hjelp av kyndige bibliotekarer i en betjent skranke, og der man kan studere og skrive med tilgang til bøker også i de åpne hyllene. 

- Mye som tyder på at samlingene har vært lite kjent

Eriksson sier det ikke stemmer at spesialsamlingene vil bli mindre tilgjengelige.

- Spesialsamlingene er en viktig del av vår nasjonale kulturarv, og målet er at kunnskapen om spesialsamlingene skal bli mer tilgjengelig og synlig enn i dag. Derfor foreslås det at arealene i første etasje skal omprioriteres til formidlingsformål. 

Direktøren mener det vil kunne bidra til at kulturskattene blir mer tilgjengelige for alle.

- Besøkstallene, også fra tiden før pandemien og de midlertidige stengningene, tyder på at det er alt for få som er kjent med skattene som befinner seg midt i byen.

Antall besøkenede ved ulike bibliotek ved NTNU. Gunnerus kommer dårlig ut, men har også vært mye stengt i perioden.

- Vil gjøre den åpne samlingen mer tilgjengelig

Eriksson har tro på et godt tilbud med Lysholmbiblioteket som knutepunktbibliotek på Kalvskinnet. 

- Tverrfaglighet er et overordnet mål både for campusutvikling og i det foreslåtte veikartet. Ved å slå sammen de åpne samlingene ved Gunnerusbiblioteket og Lysholmbiblioteket styrkes bemanningen og dermed tjenestetilbudet ved Lysholm. Det er eksempelvis enklere å betjene en skranke med flere ressurser tilgjengelig. 

Han mener de åpne samlingene vil dermed blir mer tilgjengelige enn i dag, og biblioteksdirektøren sier det er lesesalplasser også i Lysholmbiblioteket. 

- I tillegg vil det fortsatt være lesesal i Gunnerusbiblioteket. Når det gjelder spesialsamlingene, håper vi altså at de kan gjøres enda mer synlige og tilgjengelig enn de er i dag.

Ikke god løsning på Lysholm

At bøkene skal flyttes til Lysholmbiblioteket mener derimot ikke brukerne er en god løsning. På bibliotekets nettsider står det at Lysholm, i likhet med resten av NTNU UBs bibliotek og samlinger ,er åpent for brukere utenfor universitetet også. 

Samtidig mener Berglund bygget ikke oppleves som rettet mot byen på samme måte. 

Både Berglund og studentene liten tro på at det er kapasitet på Lysholmbiblioteket til å ha alle bøkene i åpne hyller. 

- Jeg tror ikke det er bra for hverken lærerstudentene eller for oss. Det blir litt sånn at hvis du skal fylle alt på ett bibliotek så ødelegger du på en måte begge påpeker arkeologistudenten Hennvall. 

De åpne samlingene er foreslått flyttet til Lysholmbiblioteket, og der vil det være betjent skranke.

Berglund etterlyser at NTNU skal legge brukernes behov til grunn ved vurdering av Gunnerusbiblioteket: 

- Bøkene må finnes på samme sted som før. Første etasje og den stille lesesalen i andre etasje, begge med unike boksamlinger i de åpne hyllene, må bestå og en betjent skranke er nødvendig.

Har vært lite informasjon

Både studentene og Berglund synes det har vært lite informasjon å få. Det gjelder både tidligere og med den nye prosessen.

- Det er klart, vi forstår at det må stenges for nødvendig arbeid med asbest og tyverisikring. Men det har vært vanskelig å få informasjon om hva som faktisk skjer. Studentene får bare informasjon fra hverandre, forteller Hennvall. 

- Nå får vi heller ingen informasjon når de vurderer å legge om hele driften, slår hun fast.

Gunnerusbiblioteket har vekket bredt engasjement både fra studenter, ansatte og andre flere ganger.

Mener det har vært tilgjengelig

Bibliotekdirektøren er ikke enig i at informasjonen har vært utilgjengelig.

- Det går alltid an å forbedre informasjonsarbeidet, men mitt inntrykk basert på de tilbakemeldingene vi har fått i prosessen med veikartet, er at dette synet ikke er representativt. Arbeidsgruppen har informert og presentert både delresultater og selve rapporten bredt i de fleste av NTNUs allerede etablerte fora for informasjon og medvirkning. 

- Om det hersker misforståelser, er ikke det et tegn på at informasjonen ikke har kommet godt nok fram?

- Vi ønsker å være åpne og gi god informasjon om prosessen og veien videre. Derfor setter vi stor pris på alle tilbakemeldinger, svarer Sigurd Eriksson.

 Saken er oppdatert 11.51 med en presisering av at Lysholmbiblioteket er åpent for brukere utenfor universitetet.

Følg UA på Facebook og Instagram.