- Du må berede din egen død eller din egen overlevelse
Det står mellom nedbemanning og konkurs, sa instituttlederen.
Ansatte ved Institutt for lærerutdanning samlet seg for allmøte onsdag ettermiddag. Bare dager etter at fire fagseksjoner ble pekt på for å si opp folk.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Onsdag ettermiddag var det klart for allmøte ved Institutt for lærerutdanning (ILU), med bakgrunn i masseoppsigelsen som er meldt. 15 ansatte må sies opp og det rammer fire fagseksjoner; matematikk-, norsk-, naturfag- og samfunnsfagseksjonen.
Det var en tydelig alvorspreget instituttleder som innledet møtet.
- Dette er ikke godt for noen. Alle kjenner på en bekymring, sa instituttleder Ingfrid Thowsen fra talerstolen.
- Når jeg startet som instituttleder var ønsket mitt å drive med langsiktig planlegging, men det opplever jeg ikke at vi gjør i dag. Vi har noen bakker vi skal gå, og vi har gått noen allerede, det er det ingen tvil om, fortsatte hun.
Grüters skal lede arbeidet
På agendaen sto store spørsmål om den overhengende omstillingsprosessen, blant annet om utvalgskrets, kriterier for nedbemanning, bemanningsplan og kapasitetsvurderingen.
Sammen med Thowsen, som ledet møtet i den store aulaen i kjelleren på Akrinn, stod Ruth Grüters, som frem til for et par dager siden var konstituert instituttleder. Nå skal Grüters lede planleggingen og gjennomføringen av omstillingsprosessen.
Ruth Gruters (t.h.) har blitt instituttets nye nestleder med ansvar for bemanning og omstilling . Her sammen med Ingfrid Thowsen, som er nylig tilbake som instituttleder.Foto: Benedikt Erikstad Jaovoric
Men før det kommer i gang, er det flere spørsmål i luften.
Det var hele ti spørsmål som var meldt inn fra naturfagsseksjonen på forhånd og Thowsen gikk gjennom og svarte ut alle spørsmålene så godt som mulig.
Spørsmålene fra salen kretset i stor grad rundt tidsplan for bemanningsplan, grunnlaget for kapasitetsvurderingen, samt spørsmål om hvorfor NTNU har organisert seg slik at økonomi viderefordeles.
- Vi kan ta en runde på prognose og utvikling, men vi sparer ikke penger nå. Vi har valgt en modell som viderefordeler midler, som noen ganger har gitt oss gode tider, men nå er det politiske ting som spiller inn på sektoren og oss. Hvis vi ikke får dette til så går vi konkurs og SU går konkurs, sier Thowsen.
- Man må berede sin egen død eller sin egen overlevelse
Oddrun Marie Hovde Bråten har tidligere skrevet i Universitetsavisa om at hun ikke er bekymret for sin egen stilling. Men hun er bekymret for den prosessen som det legges opp til nå.
- Om det skal settes opp en bemanningsplan, som det er viktig at du passer inn i. Så skal du ha en samtale som påvirker om du passer inn i bemanningsplanen, da må du på en måte berede din egen død eller fortsatt overlevelse, sier hun til Universitetsavisa etter møtet.
Bråten synes det blir veldig uklart hva som er kriteriene for å bli oppsagt.
Oddrun Bråten hadde med seg omfattende notater da det skulle informeres om oppsigelsene ved ILU.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Medvirkning er vanligvis et positivt ord. Men nå føles det som ballen sendes tilbake til oss for å forsvare jobbene våre, sier hun.
Bråten sier hun helst ikke vil ha noe å gjøre med å bestemme hvilke kollegaer som skal gå.
- Den bemanningsplanen kan gjøre meg eller en kollega overflødig. Da er det naturlig at man går i skyttergravene og tenker på sin egen stilling eller sin egen seksjon. Jeg sier ikke det fordi jeg ikke har tro på mine kollegaer, men vi er mennesker, sier Bråten.
Hun etterspør mer tydelige og objektive kriterier.
- Da hadde det vært bedre om vi bare leverer inn CV, så sitter det noen et annet sted som har ingenting med ILU å gjøre og vurderer hvem som må gå, slår hun fast.
- Jeg vil ikke si opp folk. Det er noe jeg aldri har villet gjort. Bare så det er klart, sa instituttleder Thowsen klart og tydelig.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Ødeleggende for arbeidsmiljøet å akseptere at noen må gå
Arne Stormo var også en av de som var aktive underveis. Han tilhører naturfagsseksjonen, som er en av seksjonene som har fått beskjed om at de er «overtallige».
- Jeg ser at folk ryker og det kan godt hende jeg ryker selv, men det er ikke noe jeg går rundt og bekymrer meg for, sier han til UA etter allmøtet på Akrinn.
Han sier møtet bar preg av at man i for stor grad har gitt opp og akseptert at noen må sies opp.
- Jeg synes ikke vi skal gi opp den kampen. Da blir det plutselig et spørsmål som handler om «kan ikke noen andre enn meg gå?». Det blir fullstendig ødeleggende for arbeidsmiljøet om vi skal begynne å dytte ansvaret på hverandre internt, sier Stormo.
Han sier han ikke vet om det går an å endre de fundamentale premissene her, men sier det er bedre bruk av energien å prøve, inntil oppsigelsene faktisk eventuelt kommer.
Han er klar på at på samme måte som at han ikke vil at det skal bli en diskusjon om hvor på ILU oppsigelsene skal være, så ønsker han ikke at de skal begynne å snakke om oppsigelsene skal komme et annet sted på NTNU.
Arne Stormo var en av de som rakk opp hånda mange ganger under allmøtet ved ILU.Foto: Kamilla Østerberg
- Sånn jeg har forstått må vi si opp folk fordi NTNU har bestemt at det må være sånn. Da kan NTNU bestemme seg for noe annet. Universitetet kan velge at vi må si opp 15 eller at man skal spare penger på en annen måte, sier Stormo.
Da han stilte spørsmål om dette under møtet fikk han til svar at han måtte rette spørsmålet til Tor Grande.
- Det kan nok stemme, men han var ikke her. Det jeg synes er at når det er NTNU vi er ansatt ved, så burde NTNU gjøre alt man kan for å sørge for å unngå å si opp folk, sier Stormo.
Instituttleder Thowsen opplyste under møtet at rektor Grande vil komme på et senere møte ved instituttet. Onsdag ettermiddag skrev rektoren et innlegg i Universitetsavisa som svar på en del av spørsmålene rundt ILU.
