De bruker KI til «alt», men savner opplæring

Studiebarometeret, landets største studentundersøkelse, viser at en stor andel studenter bruker generativ kunstig intelligens (KI) i studiearbeidet og at bruken har økt betydelig fra 2023 til 2024. 

I årets undersøkelse er det 81% av studentene oppgir at de bruker KI i studiesammenheng. Men samtidig som KI-bruken skyter i været, opplever mange studenter en usikkerhet rundt hva som er tillatt og ikke.

Flere studenter bruker KI og sparer tid

- Det er vanskelig å vite hvor grensen går. Man er jo redd for å bli tatt i juks eller plagiat dersom man bruker det, selv om man forsøker å bruke det mer som et hjelpemiddel og ikke noe som skal gjøre jobben for meg, sier Amalie Brox som er 3.årsstudent på havbruksingeniør-studiet.

Usikre på retningslinjer

Brox og hennes medstudenter forteller at de bruker KI mye. Det brukes til å få tankene i gang, få tips og gode referanser, idémyldring eller til å komme i dybden på teori.

Ifølge Studiebarometeret oppgir nesten 70 % av studentene at de i liten eller ingen grad har fått tilstrekkelig opplæring i KI-verktøy. 

Brox og medstudentene er enige i at det er lite informasjon om hvordan KI kan og bør brukes for bedre egen læring uten å la KI-modellen gjøre alt.

- Det hadde vært veldig fint å få et kurs eller opplæring, spesielt siden det blir mer og mer relevant. Hvor går grensen mellom hva som er greit og ikke greit – sånn bortsett fra det mest åpenbare? spør Brox.

- Det er ikke så tydelig. Vi vet at vi ikke kan kopiere inn tekst fra ChatGPT, men utenom det så er det ikke så tydelig. Det er jo såpass nytt at det fortsatt er vanskelig å vite hva som er tillatt, sier Garielsen.

Dropper forelesning

På sentralbygget sitter det flere sudenter med ChatGPT og andre KI-modeller oppe på PC-skjermen. Studentene bruker KI til å få forklart pensum, få språkvask, lage oppsummeringer og til å diskutere fagstoff. 

- Jeg møter ikke opp i forelesninger lenger. Jeg får KI til å lage oppsummeringer for meg. Jeg har ikke vært i matte-forelesningene på en måned, forteller dataingeniørstudenten Dennis Moe. 

Kunstig intelligens gjør at høyere utdanning må revolusjoneres

Studiekammeratene hans stemmer i. De bruker KI til «alt», men er samtidig opptatt av at KI har mange negative sider.

- Det er et ekstremt godt verktøy, så det vanskelig å bannlyse det, men KI har også masse negativt ved seg. Man lærer jo ikke ting hvis man ikke er forsiktig. Jeg har for eksempel skrudd av en funksjon slik at KI ikke gjør ferdig koden automatisk for meg, slik at jeg tvinges til å lærer det selv.

- Det krever vel en del selvdisiplin? 

- Ja, og det er klart at dersom du er presset på tid og vet at dette verktøyet kan gjøre oppgaven din ferdig på få minutter, så er det nok lett å bare gjøre det. Men da mister man både forståelse og læring, sier Moe.

- Synes dere det er vanskelig å orientere dere i hva som er tillatt og ikke når det gjelder bruk av KI i studiesammenheng? 

- Jeg føler ikke at vi trenger opplæring i selve verktøyene. For vår del som dataingeniørstudenter, så lærer man mye av å rett og slett bruke verktøyet. Men det er jo viktig å reflektere rundt hvordan og til hva man bruker KI, sier Moe.

Fokus på bevisstgjøring

NTNU har oppfordret studentene til å bruke KI som et supplement i studiearbeidet.

Ved NTNUs Universitetsbiblitek har KI vært hyppig diskutert siden språkmodeller revolusjonerte teknologiverden. Diskusjonen har dreid seg fra juks og fusk til hvordan man kan fremme fornuftig bruk.

I dag tilbyr biblioteket kurs på bestilling fra emneansvarlige. Men det finnes fortsatt ikke åpne kurs for NTNUs studenter som gir en innføring i hvordan man bruker KI til å støtte egen læring.

- Hvorfor tilbys det ikke åpne kurs om KI for studenter?

- UB har allerede «KI-aspekter» integrert i kurs som faglærer bestiller til sine studentgrupper. Så vil det også komme åpne kurstilbud der alle kan delta, men det er fortsatt ikke helt fastsatt i hvilket omfang, sier Astrid Kilvik som er seksjonssjef ved Seksjon for undervisning og læringsstøtte.

Kilvik konstaterer at universitetsbiblioteket jobber med kursopplegg, men det ikke vil bli generelle «verktøykurs», av typen «lær deg å bruke copilot», for det popper opp nye slike verktøy hele tiden.

Hun mener at kurs i regi av Universitetsbiblioteket må handle mer om overordnede perspektiver, som etiske perspektiver, bevisstgjøring og læringsstøtte. 

- I den grad kursene vil handle om verktøy-bruk, vil det dreie seg om mer spesifikke aspekter, som «hvordan gjøre Copilot til din assistent i oppgaveskrivinga», «hvordan bruke Copilot fornuftig i ulike faser av litteratursøkinga».

- Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er effektivt å bruke KI, men i læringsprosesser er det ikke alltid slik at effektivisering er mest lærerikt, bevisstgjøring om dette vil være et aspekt ved våre kurs, sier Kilvik.

Kilvik sier at de nå bruker tid på å sette seg inn i hva som er lurt å ha fokus på. De ønsker å bidra til at studentene blir tryggere og kunne ta stilling til hvordan de skal forholde seg til den nye virkeligheten. I denne prosessen har UB et godt samarbeid med andre enheter ved NTNU, som Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester i Avdeling for utdanning.

Jobber med retningslinjer

Prorektor for utdanning, Marit Reitan, sier at diskusjonen om retningslinjer kom raskt opp i NTNUs utdanningsutvalget etter at KI kom på dagsorden, og det ble tatt initiativ til å utvikle retningslinjer for å tydeliggjøre bruk under eksamen.

- Vi har hatt flere arbeidsgrupper i aktivitet for å kartlegge kompetansebehov, og det er utviklet tilbud, blant annet i regi av seksjon for læringsstøtte og Universitetsbiblioteket til studentene. Det er også gjennomført aktiviteter i mange fagmiljø for å bidra til kompetanseutvikling. Kompetansehevende tiltak samt andre ressurser og aktiviteter samles og synliggjøres på en nettside for KI som nettopp er lansert. Vi har gjort en samlet vurdering av hvilke tiltak vi har som grunnlag for å prioritere nye kurs og andre tilbud, sier hun.

 Studentene Universitetsavisa var i kontakt med hadde ikke hørt at det fantes nettressurser for bruk av KI og var heller ikke informert om hvilke retningslinjer som gjelder.

- Har man gode nok retningslinjer for bruk av KI ved NTNU dersom så mange studenter føler seg usikre på hva de kan bruke KI til?

Reitan svarer ikke direkte på spørsmålet, men mener de har laget retningslinjer for bruk av KI under eksamen som er tydelige.

- Vi er nå i ferd med å ferdigstille retningslinjer for ansvarlig bruk av kunstig intelligens med mål om vedtak i løpet av april. Retningslinjene skal fungere som et fundament for sikker, etisk og ansvarlig bruk av KI.

- På hvilken måte skal NTNU sørge for å være langt fremme på KI-satsning? Og hvordan ivaretar man både studenter, forskere og andre mens informasjonsfeltet er i så stadig endring?

- KI utfordrer de fleste fag når det gjelder innhold i utdanningene, kompetansemål og hva som skal være læringsutbytte. NTNU arbeider for å være i kunnskapsfronten, og å legge best mulig til rette for kompetanseutvikling både blant studenter og ansatte. Vi har mange fagmiljø som gjør en stor jobb med dette, avslutter Reitan.