Ytring
Nedleggelse av bachelorprogrammet i fysikk er destruktivt
- Vi frykter at gode og godt motiverte elever med interesse for fysikk eller kjemi heller vil foretrekke de rendyrkede bachelorstudiene ved for eksempel UiO, fremfor NTNU, dersom dette blir gjennomført.
De tradisjonelle og uavhengige bachelorprogrammene i kjemi, fysikk og biologi er foreslått lagt ned, til fordel for et felles bachelorprogram i realfag med fokus på bærekraft. Dette advarer innleggsforfatterne mot.
Foto: Thor Nielsen
Fakultet for naturvitenskap (NV) er i ferd med å revidere sine
studieprogram. Dette er blitt diskutert på styreseminar ved NV 4. oktober og
allmøter ved NV.
Motivasjonen for denne prosessen er klar. NV får trangere økonomiske
rammer framover, og vil derfor måtte redusere antall faste ansatte. Den største
reduksjonen blir i den vitenskapelige staben. For at de faste vitenskapelig
ansatte skal ha tilstrekkelig tid til forskning og kunne sørge for ekstern
finansiering, må antall emner som undervises reduseres. Dette er den harde virkeligheten
vi forholder oss til, men når diagnosen er stilt gjelder det også å ordinere
rett medisin.
Et foreløpig resultat av denne prosessen er et forslag der de de tradisjonelle og uavhengige bachelorprogrammene i kjemi, fysikk og biologi skal legges ned, og erstattes med et felles bachelorprogram i realfag/naturvitenskap med fokus på bærekraft. Hva fokuset på bærekraft innebærer er foreløpig uklart. Forslaget er at det nye studieprogrammet skal ha to studieretninger, fysikk og kjemi, og biologi og kjemi. Den siste studieretningen er også blitt kommentert i Universitetsavisa.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Vi advarer sterkt mot å legge ned bachelorprogrammet i fysikk
til fordel for et program i fysikk og kjemi. Vi mener forslaget er destruktivt
for utdanningen i fysikk ved NTNU.
For det første tror vi at et slikt felles bachelorprogram ikke
vil klare å rekruttere studenter i samme grad som de mer rendyrkede programmene
gjør. Samtaler med våre studenter bekrefter at bachelorstudenter i fysikk
ønsker å bruke tid på fysikk og ikke like mye på kjemi. Vi regner med det er
tilsvarende vice versa. Vi frykter at gode og godt motiverte elever med
interesse for fysikk eller kjemi heller vil foretrekke de rendyrkede
bachelorstudiene ved for eksempel UiO, fremfor NTNU, dersom dette blir
gjennomført. Dette forslaget kan derfor fort bli å spare seg til fant.
De foreslåtte modellene til studieprogram vil utvilsomt medføre at uteksaminerte bachelorkandidater ikke vil oppnå et tilstrekkelig godt faglig nivå for å kunne starte og gjennomføre et masterstudium på internasjonalt nivå innenfor normert tid.
For det andre vil de foreslåtte modellene til studieprogram utvilsomt
medføre at uteksaminerte bachelorkandidater ikke vil oppnå et tilstrekkelig godt faglig
nivå for å kunne starte og gjennomføre et masterstudium på internasjonalt nivå
innenfor normert tid på to år. Ved Senter for Fremragende Forskning Center for
Quantum Spintronics (QuSpin) er vi svært bekymret for dette. Vi har rekruttert
mange av våre beste master- og ph.d.-kandidater via bachelorprogrammet i fysikk, som
har gitt studentene de nødvendige forutsetninger for å kunne bidra til
forskningsmiljøet ved senteret. Med 90 studiepoeng kontra 120 studiepoeng som
foreslått i det nye hybride fysikk-kjemi-bærekraft programmet, og med langt
færre muligheter for å kunne ta nødvendige valgfag på samme nivå som i dag, vil
sluttnivået på kandidatene rett og slett bli for dårlig.
Når det gjelder de økonomiske besparelsene ved å slå sammen
studieprogrammene i fysikk og kjemi, noterer vi følgende. Det finnes kun ett
(1) bachelor studieprogram i fysikk ved NTNU. Programmet har det klart høyeste
opptakskrav av noe bachelorprogram i fysikk i Norge, og er blant
studieprogrammene med høyest opptakskrav ved NV-fakultetet. Selv om man la ned
hele dette studieprogrammet, ville besparelsene i antall emner være 1, nemlig
emnet Astrofysikk I, (et emne som for øvrig er meget populært og som har sørget
for god rekruttering til NTNU). Alle andre fysikkemner på bachelorstudiet er
allerede samordnet og kjøres felles med sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk, så vidt vi vet. Hvis det er
økonomiske besparelser som er driverne bak disse prosessene, bør man heller ha
fokus på å rasjonalisere studieprogram der man har flere og kanskje mange til
dels like parallelle løp, og ikke ødelegge et studieprogram med høy kvalitet
som det kun finnes ett av.
Når det gjelder bærekraft-perspektivet, er det uklart hva
som egentlig menes med begrepet «bærekraft» i denne prosessen. Ansatte ved Institutt for fysikk er selvsagt innstilte på å videreutvikle perspektiver på samfunnsmessig relevans i sine emner. Innenfor
de aller fleste av emnene som foreleses ved instituttet kan dette gjøres ved eksempler
i forelesninger, øvinger og case-studier. Det er et svært viktig perspektiv at elektromagnetisme,
termodynamikk og avansert kvantefysikk vil være grunnlaget for en lang rekke av
fremtidens energieffektive teknologier.
Instituttene
ved NV-fakultetet har helt sikkert et forbedringspotensial når det gjelder å få
frem relevansen av emnene sine i et samfunnsmessig perspektiv. Dette kan imidlertid
utmerket godt gjøres uten å legge ned studieretninger med høyt faglig nivå og med
god rekruttering.