Terrorsiktede Krivtsova fikk journalistjobb i Kirkenes
Olesia Krivtsova var bare nitten år da hun ble angitt av medstudenter og måtte flykte fra Russland.
FIKK JOBBTILBUD I KIRKENES: – Jeg hadde mistet studieplassen og risikerte å bli dømt til ti års fengsel. Det var ingen framtid for meg i Russland, konstaterer Olesia Krivtsova.Foto: Ola Gamst Sæther
I desember 2022 la Olesia Krivtsova ut et innlegg på vKontakte (russisk internett-tjeneste) og Instagram hvor hun kritiserte Russlands angrep på Ukraina.
26. desember ringte FSB, det russiske sikkerhetspolitiet, på døren. Hun var blitt angitt av medstudenter på Northern (Arctic) Federal University i Arkhangelsk.
- FSB kom om natten. De la meg i bakken, ransaket leiligheten, tok telefonen og PC-en min og slepte meg med til politistasjonen, forteller hun.
Etter flere avhør og to dager i varetekt fikk hun komme ut av fengslet med en foreløpig dom på to og en halv måned i husarrest med fotlenke. I tillegg fikk hun beskjed om at hun var utvist fra universitetet.
- Jeg hadde mistet studieplassen og risikerte å bli dømt til ti års fengsel. Det var ingen framtid for meg i Russland, konstaterer hun.
Krivtsova fikk hjelp til å flykte, først til Belarus og deretter videre til Litauen. Fotlenken varslet politiet om at hun forlot leiligheten, men den var heldigvis uten GPS-sporing. Den har hun beholdt som et minne.
Ektemannen fulgte samme fluktrute et par uker senere. På grunn av relasjonen til Krivtsova hadde han mistet både studieplassen og deltidsjobben som barneskolelærer.
Arrestasjonen i Arkhangelsk var blitt omtalt i flere internasjonale medier. Blant avisene som hadde slått saken opp, var Barents Observer i Kirkenes. I artikkelen intervjuer journalistene hennes mor, ettersom Krivtsova selv hadde fått forbud mot å uttale seg til mediene. Barents Observer skrev om arrestasjonen, forløpet for den og om angiverne, som i tillegg til studiekameratene inkluderte en mann avisen beskrev som en homofob kriminell.
Atle Staalesen opprettet i 2002 nettavisen The Barents Observer.
Avisen var i perioden 2005 til 2015 en del av Barentssekretariatet. Samarbeidet ble avsluttet i 2015 fordi sekretariatets fylkeskommunale eier nektet Barents Observer å følge prinsippene i Redaktørplakaten.
Den uavhengige nettavisen The Barents Observer ble lansert samme år.
Nettavisen publiserer nyheter på engelsk og russisk fra Barentsregionen og Arktis, og får sine inntekter hovedsakelig gjennom donasjoner fra enkeltpersoner, bedrifter og stiftelser.
Fikk jobbtilbud på Telegram
I mai, et par måneder etter at hun kom til Vilnius, ble Krivtsova kontaktet på Telegram av Atle Staalesen, grunnlegger og journalist i Barents Observer.
- Atle tilbød meg jobb, forteller hun.
To uker senere flyttet hun og ektemannen til Kirkenes hvor Krivtsova ble Barents Observers fjerde russiske journalist.
- Det første jeg gjorde var å begynne på engelskkurs, forteller hun.
I august skrev hun sine første artikler for avisen. Under Uniforums besøk er hun i gang med en artikkel om en mann i Arkhangelsk som ble arrestert av FSB og anholdt i ti timer utelukkende fordi han har et vennskapelig forhold til en politisk aktivist.
Ved siden av journalistjobben følger Krivtsova et femårig onlinestudium i journalistikk, ved European Humanities University, det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius.
Ektemannen som er i gang med nettstudier ved samme fakultet, ble for to uker siden innkalt til militærtjeneste i Russland. Hadde han ikke reist ut av landet, ville han trolig blitt sendt til fronten.
Jeg har mistet alle mine rettigheter
- Vi er heldige og privilegerte som har fått komme hit, understreker Olesia Krivtsova.
- Her følger jeg meg rolig og trygg, sier hun og forteller at Kirkenes har omtrent samme klima som Arkhangelsk, hjembyen hennes, et klima hun er vant til.
Det eneste hun savner er familien og vennene. Den russiske staten har hun ingenting til overs for lengre.
- Jeg er blitt stemplet som terrorist og ekstremist, og jeg har mistet alle mine rettigheter i Russland, som retten til å arve mine foreldre, eksemplifiserer hun.
Det er ifølge Krivtsova mange i Russland som ikke støtter Putins regime, men er redde for å stå fram.
- De fleste er skremt til taushet, slår hun fast.
LEDER FIRE RUSSISKE JOURNALISTER: Da krigen brøt ut i februar 2020, og journalistene begynte å flykte fra Russland, fikk redaktør Thomas Nilsen (bildet) og hans kollega Atle Staalesen i Barents Observer en idé.
– Vi gjør en forskjell
Vi møter den ferske journalisten, som ikke lot seg skremme til taushet, i lokalene til Barents Observer i Kirkenes.
- Krigen i Ukraina er basert på propaganda og desinformasjon. Den beste motvekten mot dette er fri og uavhengig journalistikk, poengterer redaktør Thomas Nilsen.
Da krigen brøt ut i februar 2020, og journalistene begynte å flykte fra Russland, fikk han og kollega Atle Staalesen en idé.
Barents Observer hadde publisert nyheter på russisk i 20 år. Kanskje kunne de ta imot noen av journalistene som hadde reist ut?
- Vi begynte å ringe rundt for å skaffe midler til å ansette flere journalister, forteller Nilsen.
I dag har avisen fire russiske journalister på lønningslisten med Olesia Krivtsova som den sist ankomne.
Russiske myndigheter blokkerte avisen i februar 2019, men Barents Observer har med støtte fra det norske Medietilsynet etablert tekniske løsninger som gjør det mulig å omgå sensuren.
The Barents Observer publiserer i dag innhold på eget nettsted og på sosiale medier som vKontakte, Telegram, Twitter, Facebook og YouTube.
- Vi publiserer artikler på både engelsk og russisk. Vi har tusenvis av lesere i Russland, og vi får stadig flere. Vi gjør en forskjell, konstaterer Nilsen.
MORALSKE REDAKSJONELLE VALG: Da aktivisten Olga Nazarenko ble overfalt og senere døde av skadene, valgte viseredaktør i Novaya Gazeta Europe Ekaterina Glikman (bildet) å stanse et annet intervju av frykt for at denne personen kunne bli gjenkjent.
– Hundrevis av journalister har forlatt Russland etter at krigen brøt ut i februar 2022, påpeker viseredaktør for Novaya Gazeta Europe Ekaterina Glikman.
Hun er kommet til Kirkenes for å delta på Grenseseminaret arrangert av Barentsinstituttet ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med Barents Observer.
Tittelen på årets seminar er EXILE: Strategies and Methods of Knowledge Production on Russia in Times of War, Repression, and Propaganda.
Brukte eksempler fra krigen i undervisningen
- Vår redaktør, Kyrill Martinov, reiste fra Russland allerede i begynnelsen av mars 2022, forteller Ekaterina Glikman.
Glikman arbeidet som journalist og redaktør i Novaja Gazeta fra 2002 til krigen brøt ut. I 2019 flyttet hun til Sveits siden hun er gift med en sveitsisk journalist. Likevel fortsatte hun å gjøre oppdrag for avisen.
Da Putin angrep Ukraina 24. februar var Kyrill Martinov assisterende sjefsredaktør i Novaya Gazeta under redaktør og nobelprisvinner Dmitry Muratov. Men det var ikke på grunn av sitt virke som redaktør, at Martinov valgte å forlate landet.
Martinov, som har en doktorgrad i filosofi fra Moscow State University, underviste i politisk filosofi ved Higher School of Economics til han måtte gå av i 2020 på grunn av et innlegg på sosiale medier.
Få dager etter krigsutbruddet ble han oppsagt på nytt, denne gangen fra et mindre universitet i Moskva. Martinov hadde brukt eksempler fra krigen i en forelesning om etikk. Advarsler fra ansatte på universitetet om at det han hadde gjort kunne være farlig, gjorde at han valgte å reise i eksil i Riga.
- Vi hadde ingenting
Fakta
Novaja Gazeta
Den liberale uavhengige nettavisen Novaja Gazeta ble grunnlagt i 1993 med finansiell støtte fra blant andre Mikhail Gorbatsjov.
Seks ansatte er blitt myrdet og to hardt skadet siden 2000. Blant de drepte er journalisten Anna Politkovskaja som ble drept i et attentat utenfor sin leilighet i Moskva i 2006, og Anastasija Baburova, som ble drept på åpen gate sammen med advokaten Stanislav Markelov i 2009.
Sjefredaktør Dmitry Muratov fikk Nobels fredspris i 2021 for sin innsats for ytringsfrihet og demokrati sammen med fillipinske Maria Ressa.
28. mars 2022 stanset avisen sitt arbeid i protest mot de nye sensurlovene, men gjenopptok senere virksomheten.
Dmitry Muratov ble 1. september erklært som utenlandsk agent, og har i påvente av en rettslig gjennomgang trådt tilbake som redaktør.
- Da Novaja Gazeta la ned virksomheten i Russland 28.mars, tok Kirill kontakt med meg umiddelbart, forteller Ekaterina Glikman.
Målet var å etablere en uavhengig nettavis i eksil
Bakgrunnen for at Novaja Gazeta valgte å sette driften på pause, var nye lover som blant annet innebar opptil femten års fengsel for å spre «falske nyheter» om den «militære operasjonen» i Ukraina
Glikman beskriver situasjonen i tiden som fulgte som kaotisk.
- Da vi lanserte Novaya Gazeta Europe 7. april, hadde vi bokstavelig talt ingenting. Vi manglet pc-er og penger og journalistene manglet visa og oppholdstillatelser, forteller hun.
Men ved hjelp av pågangsmot, hardt arbeid og økonomisk støtte fra flere kilder klarte Martinov, Glikman og journalistene de fikk med seg, å bygge opp en profesjonell, uavhengig eksilavis.
Journalister som arbeider i skjul
- Vi publiserer daglig nyheter på russisk og engelsk om krigen og om Russland. I det siste har vi også begynt å skrive mer om europeisk politikk, forteller Ekaterina Glikmann.
Journalistene starter hver dag med et møte online. Av sikkerhetshensyn føres disse møtene uten kamera.
- Det er mange jeg aldri har sett ansiktene til, men vi kjenner hverandre igjen på stemmen, kommenterer Glikman.
Til sammen har avisen rundt 60 journalister. Halvparten er stasjonert i Riga. De andre er spredt rundt i hele verden. Ekaterina Glikman har et hovedansvar for en gruppe journalister som fortsatt bor og arbeider i Russland og for nettavisens journalister i Ukraina.
Glikman legger ikke skjul på at det er journalistene i Russland og i de okkuperte områdene som volder henne mest bekymring.
I tillegg til de nye lovene som forbyr kritikk av Russlands krigføring, har russiske myndigheter klassifisert Novaya Gazeta Europe som en «uønsket organisasjon». Det betyr at alle som samarbeider med nettavisen risikerer å bli rettslig forfulgt.
Glikman omtaler arbeidet som utføres i Russland som antijournalistikk.
- Vi publiserer artikler med anonyme journalister, som intervjuer anonyme personer, på anonyme steder, bemerker hun.
- Vi kan aldri vite om vi er trygge
Fakta
Novaya Gazeta Europe
7. april 2022 dannet redaktører og journalister i eksil Novaya Gazeta Europe. Målsettingen var å spre uavhengige nyheter om Russland og krigen mot Ukraina.
Avisens nettsted ble lansert 20. april og blokkert av den russiske sensuren ni dager senere. Avisens viktigste plattformer i Russland er i dag Telegram og Youtube.
Avisen mottar økonomisk støtte fra stiftelser og organisasjoner i USA og EU og direkte via en sveitsisk basert venneforening
Ekaterina Glikman forteller om vanskelige moralske valg. Novaya Gazeta Europe intervjuet i januar den politiske aktivisten Olga Nazarenko. Etter at hun i oktober ble overfalt og drept, valgte Ekaterina Glikman å stanse publiseringen av et annet intervju av frykt for at denne personen kunne bli gjenkjent.
- Vi som er i eksil er privilegerte, slår hun fast. Men også journalister i eksil frykter for sikkerheten sin.
- Vi kan aldri vite om vi er helt trygge, og det er flere eksempler på russere som er blitt angrepet i Europa, påpeker hun.
Livet i eksil er utfordrende for mange. Glikman peker på at mange av journalistene i Novaya Gazeta Europe var svært unge da de forlot hjemlandet. Mange plages av hjemlengsel og usikkerhet knyttet til framtiden
- Vi forsøker å støtte journalistene våre så godt vi kan, sier hun. Nylig arrangerte avisen et seminar i samarbeid med profesjonelle terapeuter om hvordan du kan takle stress og usikkerhet.
Noen av de unge som jobber for Novaya Gazeta Europe, er tidligere studenter som er blitt utvist på grunn av kritikk mot krigen eller regimet.
- Jeg jobber med å finne løsninger slik at de kan fortsette å studere i eksil, forteller Glikman.
– Det er ydmykende å ikke kunne snakke fritt
På grenseseminaret i Kirkenes ble hun spurt om hun tror arbeidet hun gjør, vil bidra til endring.
- Jeg er blitt mindre idealistisk. Ingen vet hvor lenge denne krigen vil vare, og jeg forsøker å ikke tenke så mye på framtiden. Jobben min er å produsere nyheter på en så profesjonell måte som mulig, uttalte hun.
Men viseredaktøren i Novaya Gazeta Europe har ikke gitt opp troen på at arbeidet hun gjør er viktig.
- Demokratiet er avhengig av frie, uavhengige medier, poengterer hun.
Det handler ifølge Glikman ikke bare om å se på Russland og krigen med et kritisk blikk og om å vise russere at det finnes andre synspunkter enn de som presenteres i de statskontrollerte mediene. Det handler også om å fortelle leserne hvordan verden er utenfor Russland.
- I den russiske propagandaen heter det at hele den vestlige verden er imot Russland. Vår jobb er å formidle et mer nyansert bilde, sier hun.
At russere som er kritiske til regimet, får se at de ikke står alene, er også svært viktig, mener hun.
I KIRKENES: Blant medierepresentantene som deltok på Grenseseminaret 2023 var fra venstre Atle Staalesen Barents Observer BO, Ekaterina Glikman Novaya Gazeta Europe, Olesia Krivtsova BO, Oleg Grigorenko 7x7 – Horizontal Russia, Liza Vereykina BO, Thomas Nilsen BO, Aleksandr Peskov SOTA og Darya Poryadina SOTA
- Heldigvis finnes det fortsatt uavhengige medier som klarer å klarer å omgå sensuren og nå ut til lesere i Russland, konstaterer hun.
Glikman trekker fram nettavisen Meduza i Riga som en av de viktigste kildene til uavhengige nyheter om Russland. Til stede på seminaret i Kirkenes var i tillegg til Glikman og medarbeiderne i Barents Observer, redaktør i 7 x7 Horizontal Russia, en uavhengig nettavis med fokus på regionene i den europeiske delen av Russland.
Blant deltakerne var også redaktør Darya Poryadina og journalist Aleksandr Peskov fra nettavisen SOTA som i likhet med Olesia Krivtsova kommer fra Arkhangelsk. Poryadina og Peskov måtte begge flykte fra Russland etter å ha blitt anholdt og anklaget for kriminell virksomhet, og begge jobber i dag i Vilnius.
- Det er mange slike historier, kommenterer Ekaterina Glikman. To av de unge som arbeider for henne, flyktet etter å ha blitt angitt av egne foreldre.
- Sannsynligvis trodde disse foreldrene at de gjorde barna en tjeneste, kommenterer hun.
- Men Russland er ikke et enhetlig samfunn, understreker hun.
I Russland har Novaya Gazeta Europe, til tross for at avisen har fått merkelappen uønsket organisasjon, ca. 122 000 følgere på Telegram og rundt 444 000 følgere på YouTube. Avisens webside oppnår rundt 4,5 millioner treff per måned.
Ekaterina Glikman tror oppslutningen handler om tillit.
- Leserne våre stoler på oss, sier hun.
Hvor mange russere som har tilgang til, og som leser uavhengige medier, er vanskelig å vite, men Glikman anslår tallet til mellom 20 og 30 millioner.
- I framtiden kan disse menneskene bli en viktig base for demokratisk utvikling, poengterer hun.
