Rapporterer økende ensomhet blant stipendiatene

Bedriftshelsetjenesten (BHT) ber nå NTNU være særlig oppmerksomme på stipendiater som gruppe. 

- En overvekt av de som besøker oss er stipendiater, sier Eli Rognes Klepp, seniorrådgiver for psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. 

Hun forteller at de snakker med mange stipendiater som er ensomme på arbeidsplassen, og det har den siste tiden pekt seg ut som en økende problemstilling.

- Ofte gjelder det forhold hvor man ikke har en samarbeidsarena, eller ikke jobber i arealer som legger til rette for fysisk kontakt med folk. Det kan for eksempel være at man må gå i kantina for å spise lunsj, i stedet for å ha et felles lunsjareal. Det høres banalt ut, men det er viktig å treffes i løpet av dagen, sier Klepp.

Tilstedeværelsen på arbeidsplassen er lavere nå etter pandemien. I den sammenheng forteller hun at det er mange som savner et arbeidsmiljø og kolleger på kontoret.

- Under pandemien var ensomhet et tema, spesielt i lys av isolasjon. Nå kunne man forventet en normalisering, men ensomheten fortsetter å øke.

- Problemet er nok større enn BHT erfarer

Gabriela Kazimiera Warden, president i Dion, NTNUs interesseorganisasjon for stipendiater, postdoktorer og andre midlertidig vitenskapelige ansatte, er godt kjent med problemstillingen.

- Som stipendiat er du din egen sjef, og har et stort ansvar for ditt eget prosjekt. Ofte er det kun du som vet hvordan det er, og det kan føles veldig ensomt, poengterer Warden. 

For å jobbe mot ensomheten arrangerer Dion mange sosiale arrangement. I tillegg dedikerer de november til arbeid mot ensomhet med «Mental health awareness month», med arrangementer som workshops og meditasjon.

Én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse: – Alvorlig folkehelseutfordring

- Vi har hatt inititativet «Mental health awareness» i noen år nå, først i en uke og nå en hel måned. Dette blir det andre året med representasjon i både Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Det er mange som ønsker å delta, og arrangementene blir fort fulle. Det er definitivt behov for det, sier hun. 

Når Dion får henvendelser fra stipendiater som sliter henviser de dem videre til BHT eller andre aktører. 

- Vi i Dion er bare stipendiater og postdoktorer, og har verken kapasitet eller kompetanse til å ta det videre. En del av problematikken er nok også at folk ikke kjenner til BHT, så problemet er nok større enn det BHT opplever, sier Warden. 

Ønsker sosiale bygg

Stipendiat i konflikt med veileder: - Vi ble bare bedt om å slutte å snakke om saken

BHT ber om at NTNU fokuserer på psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidet med utforming av arealer. 

- Det er mange ombygginger og omdisponeringer nå, og vi ser betydningen av å ha arealer som legger til rette for kontakt mellom kolleger. Dette kan være både møterom og felles lunsjarealer. Vi er opptatte av at bygg ikke bare har med fysiske forhold å gjøre, for gjennom fysisk utforming legger man til rette for kommunikasjon og samhandling, sier Klepp. 

Hun peker også på at flere stipendiater ikke har naturlige faglige samarbeidspartnere lokalt. 

- Det kan være fordi de jobber på små institutt hvor det er få andre stipendiater, eller fordi de har eksterne samarbeidspartnere. Da må NTNU tilrettelegge for at man har kontakt med kollegaer på andre arenaer, dette er de pliktige til etter arbeidsmiljøloven, sier Klepp. 

De foreslår at fakultetene kan organisere arenaer for å jobbe med forskningsfaglige tema som er universelle, for eksempel hvor man jobber med å skrive artikler. 

- Men da holder det ikke med kvartalsvise seminar, det må være regelmessige møter, sier hun. 

Vanskelig å snakke om

Warden i Dion tror absolutt at ph.d.-seminar kan være et godt tiltak. 

gjesteskribenten

Studentfrivilligheita – Noregs beste utdanningsinstitusjon

- Å ha en felles plattform er viktig, og det er det vi prøver å oppnå med våre workshops. Men hos oss er det opp til hver enkelt om de vil delta, og det kan være veldig vanskelig å gjøre om man allerede føler seg ensom. Derfor kan dette være et godt tiltak fra NTNU direkte, sier hun. 

Hun forteller at det kan være vanskelig å snakke om at man sliter med noe som helst.

- Når én av dine kollegaer nettopp har publisert en artikkel, og en annen straks skal sende inn, er det vanskelig å stå fram og si at «nei, det går ikke så greit med meg», sier hun. 

Hun ønsker at NTNU setter krav til at det skal være noen som organiserer noe sosialt ved enhetene, og setter en felles standard. Spesielt viktig er en god oppstartsfase.

- Nå har det mye å si hvor du jobber. Er du fra et fakultet med god onboarding går det bra med de fleste, men har du et fakultet som ikke bryr seg er det en annen sak. Det hadde også vært fint med midler til sosiale ting, men vi forstår at det kan være vanskelig med budsjettsituasjonen på NTNU, sier hun. 

NTNU planlegger ingen nye tiltak

NTNUs nye ledelsesprinsipper fikk sterk kritikk

Tor Grande, prorektor for forskning og formidling ved NTNU, mener ensomhet blant stipendiater er en viktig problemstilling.

- Ph.d.-kandidater er gjerne mye på campus, mange uten familie eller nettverk rundt seg ved oppstart, og mange kommer hit fra utlandet. Det gjør dem særlig utsatte, sier Grande. 

Han forteller at NTNU og fagmiljøene er opptatte av dette ved oppstart for nye kandidater. Han har også vært opptatt av å understreke hvor viktig det er at ph.d.-kandidater er knyttet til solide faggrupper og forskningsgrupper, slik at de blir del av et større fellesskap og arbeidsmiljø. 

- Jeg vil spesielt peke på hvor viktig det er med et godt mottak, onboarding, av nye stipendiater for å sikre at de blir godt integrert i arbeidsmiljøet fra starten av, sier han. 

Til tross for at BHT peker på ensomheten blant stipendiater som et økende problem, kjenner ikke Grande til noen nye konkrete tiltak i lys av dette. Han mener at NTNU har lokaler hvor det skal være mulig å skape et godt arbeidsmiljø.  

- Vi har mange tiltak som skal bidra til et godt arbeidsmiljø for stipendiater, og det finnes en rekke eksempler på gode initiativ, møteplasser og arrangementer i faggrupper og på institutter og fakulteter. Vårt fokus er å påse at denne verktøykassen benyttes av våre fagmiljø som forbyggende tiltak for å unngå ensomhet, sier han.