Forvirrende om økonomistyring fra Falch

Jeg blir igjen avlagt en visitt av Torberg Falch i UA, der han blant annet påstår at jeg enten ikke skjønner rammestyring eller ønsker å «legge skyld på andre enn seg selv». Falch viser videre til opptak fra møtet i universitetsstyret der jeg omtaler økonomien på Institutt for lærerutdanning.

Med fare for å bidra i det som kan oppfattes som hanekamp, mener jeg likevel et kort tilsvar er nødvendig.

Ytring

Den vanskelige økonomistyringen

Jeg vil for det første anbefale den som ønsker å vite hva som egentlig ble sagt, å gå inn på opptaket av styremøtet, og følge fra 3:58:00 til 4:01:00. 

Det er for meg overraskende at den omtalen jeg der gir avstedkommer ordbruken fra Falch sin side. La meg gjenta noen tall, som danner utgangspunkt for hva vi må forstå og forklare om situasjonen ved ILU:

I 2017 hadde ILU i følge Database for statistikk i høyere utdanning 277 årsverk ansatt på grunnbevilgningen. I 2021 hadde antallet økt til 403. I samme periode sank antallet studenter som møtte til studiestart fra 1095 til 795. For 2023 er tallene henholdsvis 405 og 775, med andre ord lite endring fra 2021.

leder

«Vi skal være innmari forsiktige med å si at vi forstår dem»

I mellomtiden ble lærerutdanningen utvidet til fem år. Jeg tillot meg å referere til forventninger om økt finansiering som begrunnelse for å øke antallet ansatte i perioden. I følge sakspapirene (juni 2020) Falch selv referer til var «ILUs gjeldende estimat … en økning på 300 studenter eller mer som følge av det ekstra året i GLU. Myndighetene har varslet at det femte året skal finansieres, men størrelsen på den nye finansieringen er ukjent.» Det tyder på at mitt inntrykk stemte ganske godt.

Jeg sa videre at ingen hadde forventet at NTNU skulle rammes av det fallet vi fikk i søkningen til lærerutdanningen. Igjen stemmer det jeg sa ganske godt med tallene: ILU estimerte vekst i antallet studenter i en periode hvor antallet studenter som møtte til studiestart gikk kraftig ned.

Jeg presiserte samtidig for styret at vi ikke har grunnlag for å peke på noen. Det står jeg fast ved. Jeg skal ta ansvar for vurderinger som er gjort etter at jeg ble ansatt i 2022, men utviklingen i perioden 2017 til 2021 mener jeg faktisk det er urimelig at jeg skal ta ansvar for. Derimot holder jeg fast ved at dersom vi skal forstå situasjonen ved NTNU nå, så har det noe for seg å se utviklingen over tid.

Styret har bedt om en nærmere redegjørelse. Den kommer i styrets møte i januar.