«Dette virker veldig naivt»

I planene for nytt læringsareal på Gløshaugen er det forespeilet ett stort rom med flatt gulv med plass til 200 personer. Videre skal det være flere fleksible rom som skal fungere til flere formål, inkludert undervisning for mindre klasser og til studentaktiv læring. Prorektor Marit Reitan svarer at det ikke er innført en ny undervisningspolicy i forbindelse med campusprosjektet Dropper auditorier og store undervisningsrom i nye campus­planer (Khrono).

Hun sier at «valget om å holde seg til flate gulv i undervisningsrom ikke er del av noen ny pedagogisk politikk, eller vil føre til noen ny måte å undervise på». Dette virker veldig naivt . Jeg tenkte at det ikke fantes et ord som i tittelen (Arealpedagogikk). Men ChatGPT definerer det som «en pedagogisk tilnærming som fokuserer på hvordan lokaler og fysiske omgivelser kan brukes for å understøtte og forbedre læring. Det er en interdisiplinær tilnærming som tar hensyn til både pedagogiske, arkitektoniske og psykologiske aspekter ved læringsmiljøer». Hele definisjonen er gjengitt nederst * .

Nye læringsareal ved NTNU – faglig begrunnelse

For meg virker arealplanen som en solid inngripen i pedagogiske metoder mange bruker i dag. Margrethe Stang og mange med henne har kommet med spesifikke spørsmål om hvordan undervisningsarealene skal bli og om de kan håndtere de forskjellige størrelsene på klassene. Hun får ikke konkrete svar. I stedet kommer det generelle beskrivelser om at arealene er fleksible og at ved å bruke de eksisterende store auditoriene på Gløshaugen så skal dette gå bra.

Styret ved NTNU håpet å få en mer detaljert beskrivelse på sitt bord 4 desember. Da skulle «Byggeprogrammet» være ferdig. Det ble forsinket. Når programmet kom er det fortsatt lite konkret som er beskrevet. Så kunne styret ønske seg at flere detaljer kom før styremøtet 24 januar. Nei, det skal komme noe mer 30 januar. Merk at det er Statsbygg som har denne (manglende) framdriften. Den ser ut til å være faseforskjøvet i forhold til styrets møter. Nå kan man håpe at styret får de detaljene det trenger til møtet 9 mars. Styret har sagt klart ifra at det trenger mer detaljer for å kunne ta en rasjonell beslutning om veien videre.

Jeg vil tro at følgende kan gjøres med NTNUs egne ressurser. 1) kjør en simulering av hvordan man ville løst undervisningen for Dragvoll i høst hvis alt hadde skjedd på Gløshaugen (med bruk av de nye arealene slik de er tenkt pr i dag). Det er sagt at de 40 store auditoriene på Gløshaugen er mer enn nok til å dekke Dragvollstudenter sine behov for lokaler til store klasser. Kanskje hvis man utvider arbeidsdagene til 20 på kvelden? Simuleringen vil også gi svar på hvordan alle mindre klasser ville organiseres.

Jeg vil påstå at undervisnings- og læringsareal har stor innvirkning på måten det undervises på. Dette, og eventuell utvidet arbeidsdag, fortjener en grundig diskusjon før beslutninger tas.

2) kjør simulering av hvordan Gløshaugen-området håndterer logistikken med alle studenter og ansatte som skal til og fra Gløshaugen og komme seg til og fra undervisningsrom og kontorer i 15-minuttersperioden mellom forelesningene.

De fleste er positive til å undervise mindre klasser, bruke mer studentaktive metoder, og bli bedre kjent med studentene. Dette vil kreve ekstra undervisningsressurser. Undervisningen for veldig mange av fagene på Gløshaugen er lagt opp til 200+ studenter pr fag. Det koster mindre og er effektivt. Skal vi endre dette så må vi få se hvordan dette skal finansieres og hvilke personer som trengs.

3) før 9 mars må det foreligge en konkret romplan for kontorer til fast vitenskapelig ansatte og ansatte i administrasjonen.

* Arealpedagogikk er en pedagogisk tilnærming som fokuserer på hvordan lokaler og fysiske omgivelser kan brukes for å understøtte og forbedre læring. Det er en interdisiplinær tilnærming som tar hensyn til både pedagogiske, arkitektoniske og psykologiske aspekter ved læringsmiljøer.

Arealpedagogikk tar også hensyn til hvordan læringsmiljøet kan påvirke studentene fysiske og mentale helse, deres trivsel og deres læringsevne, og hvordan det kan designes for å fremme positive pedagogiske resultater.

Arealpedagogikk kan være et verktøy for å utvikle læringsmiljøer som er mer fleksible, inkluderende, og som støtter læring gjennom aktivitet og samarbeid. Det kan også bidra til å designe læringsmiljøer som er mer attraktive og motiverende for studentene, og som fremmer studentene trivsel og velvære.