Internasjonale studenter og ansatte føler seg ikke inkludert i Gjøvik-miljøet. IT-student Jason Ji fra USA gjør noe med saken.
I Trondheim var Jason Ji en aktiv deltaker i språklunsjene, men da han og familien på fire flyttet til Gjøvik var det lite eller ingenting lignende å ta seg til. Derfor har han tatt saken i egne hender, og arrangerer språklunsj hver tirsdag.FOTO: Jon Herland
I et ledig klasserom i Topasbygget på Campus Gjøvik har en gjeng studenter og ansatte ved NTNU samlet seg for å bli flinkere i norsk. I dag møter vi folk fra Ungarn, Pakistan, Bangladesh, USA og Ukraina.
Og skravlen går.
- Søppel? Nei, søppel er noe annet.
- Er det den magiske sopp?
- Fleinsopp? Nei, det er en rød med prikker på. Du tenker på en annen. Fluesopp?
- Okei, du plukker dette også, men dette er oransje.
- Plukker du appelsin?
- Nei, hva heter det på engelsk da? De lager sånne bomullsdotter når de blomstrer. Cloud berry!
- Multer!?
- Ja, det er riktig.
- Ok, min tur. Du er ute og går på en vei i skogen. Hva heter veien?
- Du må ikke snakke med mat i munnen.
- Men det er jo språk-LUNSJ….
For å få mer ut av læringen har Jason Ji utviklet en app som husker ordene man slår opp slik at man kan repetere dem ved en senere anledning.FOTO: Jon Herland
IT-student Jason Ji var aktiv språklunsj-deltaker som student i Trondheim, men savnet et lignende tilbud i Gjøvik da han begynte å studere her.
Derfor gikk han sammen med universitetslektor ved Institutt for språk, Mariann Nordal, og startet opp språklunsj i Gjøvik.
Sosial læring
Det er et gratis tilbud for internasjonale studenter og ansatte som ikke bare handler om å bli flinkere i norsk.
- Jeg er overrasket over hvor mange studenter som møter opp tirsdag etter tirsdag, sier Ji som opprinnelig kommer fra San Diego i California.
I dag har de tatt med seg noen kort med illustrasjoner av forskjellige situasjoner og legger dem ut på bordet.
Én i gruppen trekker ett, og holder det skjult. Så skal vedkommende beskrive hva som skjer, mens de andre skal gjette.
Her lærer man ikke bare å prate, men også litt om den norske kulturen.
- Trønderne er visst kjent for å være trege, men her på Toten er de enda tregere. Men dette er et veldig godt sted for familier med barn. God skole og barnehage, og vi bor nært til naturen, så vi kan gå tur ofte, sier Ji.
Han har erfart hvor vanskelig det kan være å bli inkludert sosialt i Norge, og etterlyser flere sosiale tilbud for ferskinger i Norge.
- Ja, her kan mer bli gjort. Vi er kanskje ikke ekskludert, men vi kan fint bli mer inkludert, sier Ji.
Etter at det ble innført betaling for internasjonale studenter har det internasjonale miljøet krympet, men det betyr ikke at behovet er borte.
- Det er fremdeles mange som jobber og studerer her som trenger å snakke norsk og være sosiale, sier Mariann Nordal. Hun jobber med å gjøre utlendingene «norskere», ved å lære dem norsk.
Også to norske studenter har funnet veien til språklunsjen. De er her fordi de synes det er gøy å lære om andre kulturer og land samtidig som at de kan hjelpe noen uten at det krever noe særlig ekstra av dem.
Forskerforbundet: – Mange kjenner på ensomhet
Forskerforbundet beskriver en liknende situasjon blant sine ikke-norskspråklige medlemmer som har flyttet til Gjøvik.
De har fått tilbakemelding fra sine medlemmer om at mange kjenner på ensomhet og mangel på nettverk utenfor arbeidstiden – spesielt etter at Inn Gjøvikregionen ble lagt ned.
- Inn Gjøvikregionen hadde seminarer for nye internasjonale studenter og ansatte. De arrangerte alt fra skatteseminar til kurs om å jobbe med nordmenn og hvordan kjøre bil i Norge. Det handlet mye om kulturkoding, men fungerte også som en møteplass på tvers av fakultetene, sier klubbleder i Forskerforbundet, Anneli T. Østlien.
Inn var Gjøvikregionens velkomst- og verstskapssenter for kompetansearbeidskraft, og jobbet for at regionen skulle ha et godt tilbud for integrering av de som er rekruttert hit fra utlandet. Tjenesten var initiert av kommunen mens NTNU var medlem og betalte for tjenesten, ifølge Østlien.
Regionssjef i Gjøvikregionen sier at tilbudet ble lagt ned før han ble ansatt, men vet ikke eksakt hvorfor tilbudet forsvant.
- Vi ser jo at Inn har hatt en funksjon, og at det var verdifullt. NTNU Campus og Raufoss-industrien er de to mest internasjonale klyngene i Innlandet. Samtidig kommer Mjøssykehuset som trolig må rekruttere internasjonal arbeidskraft. Så vi ser behovet for å reetablere et arbeid for å bli flinkere til å ta imot internasjonal kompetent arbeidskraft, sier regionssjef i Gjøvikregionen Utvikling Svein Håvar Korshavn.
Forskerforbundet etterlyser nå at NTNU i Gjøvik får et opplegg lignende NTNU International Researcher Support (NIRS) i Trondheim, og har meldt inn saken til Lokalt samarbeidsorgan for Gjøvik (GSAM). Saken drøftes i neste GSAM-møte som er 4. juni.
