Studenter inviterer til gravferd for Institutt for kunst- og medievitenskap
Et arbeidsutvalg har foreslått å legge ned Institutt for kunst- og medievitenskap for å spare penger ved Det humanistiske fakultet. Det reagerer studentene ved instituttet på.
Fredag ettermiddag arrangerer studentene i linjeforeningen Teaterlosjen gravferd for å protestere mot den mulige nedleggelsen av instituttet deres. Teatersjef Liv Kristin Mikalsen og leder Brage Eikanger Hagen i front.Foto: Kaia Sørland
- Vi er jo drama- og teaterstudenter. Så vi har lyst til å bruke det vi kan best for å skape blest om situasjonen, sier leder i linjeforeningen Teaterlosjen, Brage Eikanger Hagen.
Teaterlosjen er linjeforeningen for Drama og teater ved NTNU. Studiet ligger ved Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM), som nå er foreslått lagt ned med bakgrunn i den krevende økonomiske situasjonen ved Det humanistiske fakultet (HF).
- Det er et uheldig forslag som kom på et uheldig tidspunkt, og som kommer til å gjøre mer vondt enn godt. De ansatte har gjort sitt for å si fra. Vi vil vise at studentmassen også står bak dem, sier Hagen.
Fredag ettermiddag inviterer derfor studentene til gravferd for instituttet. Med en stor og tung kiste lånt av Trøndelag teater skal gravfølget prosesjonere på Gløshaugen, med oppstart ved Hovedbygningen.
-
Til avslutning skal vi holde begravelse
for instituttet, som symboliserer slutten på det unike fagmiljøet med
praktisk-teoretisk, tverrfaglig profil, sier Hagen.
Forslaget om å legge ned instituttet kom i en rapport som ble lagt fram 16. april, men studentene ble først oppmerksomme på de foreslåtte endringene forrige uke. Disse er nå på en måneds høring, med frist 16. mai.
Rapporten presenterer tre forslag, hvor ett av forslagene innebærer at IKM legges ned, og at fagmiljøet fordeles på tre ulike instiutt.
- Kravet for rapporten var at den skulle komme med minst to forslag, helst tre. Det ene forslaget er å kutte ned til fire institutt, men rapporten fraråder dette – så det er ikke et reelt forslag. Et annet forslag er å kun slå sammen de to historiske instituttene, men det er heller ikke et forslag de anbefaler, for det skal uansett gjøres over lengre tid og vil ikke gi nok gevinst, sier Hagen.
Da gjenstår ett av forslagene: Å dele opp IKM og fordele det på tre andre institutt, samt å slå sammen de to historiske instituttene.
- I realiteten framstår rapporten som om de bare framstiller dette som reelt forslag. Derfor reagerer vi som vi gjør, sier han.
Han poengterer at studentene er klare over at det ikke er snakk om nedleggelse av studieprogrammene per nå, men instituttet.
- Kan høres konspiratorisk ut
Studentene føler at forslaget til endring kom veldig brått. Instituttet informerte riktig nok på Innsida, men studentene fikk det først med seg da deres egne fagansatte på drama- og teater sa fra.
- Vi opplever at studenter ikke har fått mye informasjon om situasjonen. Vi fikk vite om det gjennom våre faglærere, og nå jobber faglærerne på de andre linjene på instituttet for å informere sine studenter, sier Hagen.
Studentene ved Drama og teater prøver også selv å nå ut til resten av de berørte studentene.
- Vi opplever at alle de andre vi informerer om dette reagerer negativt på forslaget. Det er rett og slett en mangel på informasjonsflyt her. Det handler nok også om at rapporten kommer på et veldig uheldig tidspunkt, med tanke på at det nå er eksamensperiode, sier Hagen.
Å få et vindu på en måned for å skrive et høringssvar kan da bli vanskelig.
- Det kan jo kanskje høres litt konspiratorisk ut, men vi reagerer i alle fall på tidspunktet, sier Hagen.
- Det er et veldig uheldig tidspunkt, også er det veldig uheldig hvordan de har valgt å informere studentene om dette. For de har jo valgt å promotere jubileumsfest i stedet for transparent
kommunikasjon om forslaget som foreligger, legger Liv Kristin Mikalsen, teatersjef for Teaterlosjen, til.
Forslaget om nedleggelse kommer nemlig samtidig som instituttet forbereder feiring i anledning sitt 50-årsjubileum.
- Rammer ikke først og fremst studenter
Instituttleder Tore Kirkholt ved IKM forteller at studentene er informert gjennom sine representanter, ettersom dette er en høring.
- Det satt en fakultetstillitsvalgt student i arbeidsgruppa som laget rapporten, og forslagene ble diskutert på ledermøte på instituttet hvor de institutt-tilittsvalgte ble godt informert, sier Kirkholt.
Videre forteller han at omstruktureringen ved fakultetet ikke først og fremst vil ramme studentene, som har sine program og sitt studiemiljø.
- Men det er viktig at de får sagt fra om sine bekymringer gjennom tillitsvalgt-linja, sier han.
Savner regnskap og risikovurdering
Teatersjef Mikalsen kritiserer at arbeidsutvalget har hatt seks måneder på å utvikle en rapport som kun er på ni sider.
- Risikovurderinger er en veldig liten del av rapporten, altså hvilke risikoer det er ved å legge ned instituttet, sier hun.
Også Hagen mener risikovurderingen er svak og mangelfull.
- De har ikke vært i kontakt med fagmiljøet og de ansatte på instituttet. Argumentasjonen for å legge ned instituttet handler om å spare fire millioner i lønnskostnader for to lederstillinger og to kontorlederstillinger, hvor kun to av millionene kommer fra IKM. Men det er ingen utredning i rapporten for hva selve omstruktureringen vil koste, sier han.
Dekan Anne Kristine Børresen ved HF og prodekan Terje Lohndal, som ledet arbeidsgruppa bak rapporten, svarer samlet på kritikken. Les svaret deres nederst i saken.
Redde for å nedprioriteres i nytt institutt
IKM er et lite institutt, med rundt 45 ansatte og mange små praktisk-teoretiske fag. Deler av dette er foreslått flyttet til Institutt for musikk i den nye rapporten.
- Drama, teater og film- og videoproduksjon har til sammen ti fagansatte. Om de skal inn på Institutt for musikk med sine 70 ansatte, er vi redde for at vi kommer til å nedprioriteres når det skal kuttes neste gang. Institutt for musikk sliter allerede økonomisk, og har for eksempel måttet fryse opptaket til kirkemusikk, sier Hagen.
Mikalsen legger til at de fleste linjene til musikkinstituttet nå holder til på Olavshallen.
- Da blir det en geografiske distanse mellom instituttkontoret og der studentene er. Nå kan vi gå rett opp til de som er på instituttet for å snakke med dem om det vi trenger. Derfor har vi fått en veldig god kontakt med de som er ansatte der, som er veldig flott, sier hun.
Hele IKM skal etter planen for campussamling samles med Institutt for musikk i et nytt bygg som skal bygges ved Studentersamfundet.
- Forslaget om å legge ned instituttet kommer på et veldig rart tidspunkt. Hvordan skal det funke å flytte oss til et nytt bygg, etter å ha splittet oss på tre ulike institutter? Er det hensiktsmessig? Vi er også redde for at det kommer til å koste mer enn det de faktisk tjener reelt på det, sier Hagen.
- De splitter et unikt og sammenknyttet miljø
Studentene er bekymret for at oppdelingen av instituttet også vil skade det tverrfaglige miljøet de nå har.
- Hvis de velger å spre studieprogrammene på tre ulike institutt så splitter de opp et unikt og sammenknyttet fagmiljø, som jobber både tverrfaglig, praktisk og teoretisk sammen på tvers av både program og fag. For de ansatte vil det bety at de mister sitt fagmiljø, sier Hagen.
Han forteller at studiet i film- og videoproduksjon for eksempel skal til et annet institutt enn studiet i filmvitenskap. Disse programmene deler fag, som kan bli vanskelig om de splittes på ulike institutt.
- De praktiske emnene er de emnene som er dyrest å drive. Så vi frykter også at dette vil føre til at de emnene legges ned neste gang man trenger å kutte penger, sier Hagen.
Teatersjef Mikalsen er bekymret for at studenttrivselen skal gå ned.
- De to filmlinjene, for eksempel, deler linjeforening. For å få penger til fadderperioden må de søke penger fra instituttet sitt. Vi er redde for at det å ha to institutter kompliserer ansvarsfordelingen, og at de kan få mangel på økonomiske midler til å kunne tilrettelegge for en god fadderperiode, sier hun.
Studentene er også redde for at å legge ned IKM kommer til å negativt påvirke søkertallene.
- Jeg ser ikke hvordan folk skal ha lyst til å studere drama eller medievitenskap når de ikke er sikre på hvor studiene vil holde til og hvordan de vil se ut. Med en så stor strukturell endring som foreslås nå vet du ikke om emnene som tilbys i dag kommer til å være der om et år, sier Mikalsen.
- Ingen trussel mot studieprogram
Instituttleder Tore Kirkholt ved IKM minner om at fakultetet har satt i gang omstruktureringen for å skjerme fagmiljøer.
- Vi ser at det er strammere tider på hele NTNU, og da er det å se på hvordan vi er organisert et grep som gjøres for å beholde styrken i fagmiljøene. Det er også slik at det er ingen studieprogrammer ved IKM som er i fare i denne prosessen, sier han.
Han drar fram at IKM har hatt gode søkertall både i 2023 og i 2024.
- Hver enkelt faggruppe vil heller ikke splittes i modellen med fem institutt, men foreslås altså delt på tre institutt. Denne fordelingen er også gjort på et faglig grunnlag, så er det naturlig nok delte meninger om den faglige vinsten ved dette. IKM vil behandle dette grundig i sitt høringssvar, sier Kirkholt.
Han mener det er fint at studentene trives på instituttet, og at de er engasjerte i å få fram at dette er en samling av fag det er verdt å beholde.
- Og det er viktig å understreke igjen at dette ikke er en trussel mot våre studieprogam, som er levende og vitale som aldri før. IKM har en særskilt profil med sin blanding av praktiske og teoretiske estetiske fag, som vi ser en stor verdi i å beholde. Signalet fra dekanatet er da også at dette er en genuin høring, hvor alle gode innspill skal på bordet, sier Kirkholt.
- IKM er viktig for kulturbyen Trondheim
Hagen forteller at fagmiljøet ved IKM er en stor del av det øvrige scenekunst- og kulturmiljøet i Trondheim.
- Alle studieprogrammene ved instituttet er også anerkjent i miljøet for øvrig per nå, og har god kontakt utad, sier han.
Mikalsen legger til at Trondheim er en studentby med et rikt kulturmiljø.
- Vi har Trøndelag teater, Rosendal teater og Nye hjorten teater som snart kommer, og massevis av film- og musikkfestivaler. I tillegg skjer det mye på Studentersamfundet, blant annet med UKE-revyen som er massiv og viktig for mange. Studentene ved IKM er aktive i alt dette, sier hun.
Derfor er det viktig å ivareta miljøet ved instituttet, mener hun.
- De som utdannes her blir ofte boende i byen etterpå. Vi må ta vare på miljøet, slik at studentene får mulighet til å oppleve kulturen og videreutvikle den.
Hagen legger til at man jobber tverrfaglig i kulturfeltet.
- Så bare det å ha et tverrfaglig og praktisk-teoretisk rettet institutt gjør at man får kontakter flere steder, og lærer seg å jobbe som man faktisk skal jobbe i feltet – på tvers av film, teater, vitenskap og forskning, sier han.
Det er for eksempel vanlig at studenter som går drama blir med på bachelor- og masterfilmer til de som studerer film.
- Det er en flott mulighet, og kan starte din profesjonelle karriere, sier Mikalsen.
Fakta
- Det er nå en reell høringsrunde
Dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet og prodekan Terje Lohndal, som ledet arbeidsgruppa bak rapporten som foreslår ny instituttstruktur, ønsker å svare samlet på kritikken studentene kommer med. Dette er deres svar i sin helhet:
Rapporten presenterer to reelle forslag og gir samtidig argumenter for og mot disse. Forslaget med seks institutt gir mindre innsparing, men unngår samtidig å splitte opp et institutt.
Arbeidsgruppa var ikke i dialog med noen ansatte eller studenter, men var bredt sammensatt for å ivareta flest mulig perspektiver. Derfor er det nå en reell høringsprosess der både ansatte og studenter kan uttale seg og bidra til å justere forslagene fra arbeidsgruppa. Fakultetsledelsen vil også gjøre ytterligere risikovurderinger i lys av høringen når saken forberedes til fakultetsstyret.
Rapporten gjør kort rede for innsparingen. Samtidig ba fakultetsstyret i forrige møte om en tydeligere økonomisk beregning, og det vil de få til møtet 19. juni.
En viktig grunn til at organisasjonsprosjektet skjer nå, er at det er nødvendig å avklare instituttstrukturen for ny lederperiode som starter i august 2025. Prosjekteringen av bygg på Gløshaugen vil starte mot slutten av 2026, og den vil ta hensyn til hva den endelige instituttstrukturen blir.
Et institutt er primært en administrativ enhet og derfor har vi hatt hovedfokus på de ansatte. Samtidig har de fakultetstillitsvalgte studentene vært med på hele prosessen siden den startet. Arbeidsgruppa hadde også med en studentrepresentant for å ivareta studentperspektivet. Vi går dessuten ut ifra at studentene involveres i høringsprosessen på instituttene. Fakultetsstyret, som skal ta beslutningen, har også studentrepresentanter.