- NTNU bør komme på banen 

Hver morgen pendler Morten Welde fra huset sitt på Stjørdal til arbeidsplassen sin ved Institutt for bygg- og miljøteknikk i Byggteknisk-bygget på Gløshaugen. 

NSBs nye ruteplan betyr brå stopp for tog til jobb

Han har tre transportmuligheter for å komme seg på jobb hver dag; privatbil, buss eller tog. Fortest går det med privatbil, da bruker han rundt 30 minutter fra han setter seg i bilen til han er fremme på jobb. Toget bruker rundt én time, og bussen bruker om lag 50 minutter. I tillegg kommer tiden det tar å gå til og fra stasjon eller holdeplass. 

Kansellerer uten beskjed 

Han foretrekker å ta toget, men det er en stor hake med det. Toget som tar han til Lerkendal stasjon går bare to ganger om morgenen, og returtoget går også bare to ganger om ettermiddagen. Han må hoppe på toget på Stjørdal stasjon hver morgen klokka 06:23 eller 07:24 for å rekke jobb. Returen fra Lerkendal stasjon går 14:27 eller 15:28.

- Hvis jeg planlegger godt kommer jeg meg som regel greit til og fra jobb, men dersom en avgang kanselleres får jeg ofte ikke beskjed om dette i togappen. Det har hendt flere ganger at jeg har ventet på et tog som aldri kommer etter endt arbeidsdag. Dette er spesielt ugunstig når det er vinter og kaldt ute. Da blir man litt frustrert, sier Welde.

- Skuffet over NTNU

Han er litt oppgitt over at NTNU ikke tar større ansvar for å bedre kollektivtilbudet til ansatte og studenter. 

- Det er mest pisk, og lite gulrot. Det er mest fokus på fly, som nærmest oppfattes som syndig, selv om alternativet er mye mer kronglete. For de ansatte er transporten til og fra jobb i det daglige mye viktigere. Jeg opplever heller ikke at universitetet tar en aktiv rolle i å komme på banen med å forbedre kollektivtilbudet til og fra campus. NTNU er Trøndelags største arbeidsgiver, men jeg opplever dem som passive, det virker ikke som de reflekterer over påvirkningsmulighetene de har opp mot Atb og Sj Nord, sier han. 

Eiendomsdirektør Frank Arntzen svarer følgende på kritikken fra Welde på e-post:

- Vi har forståelse for at ansatte har forventninger til at det skal skje noe med for eksempel kollektivtilbudet når det i fremtiden blir redusert parkeringskapasitet på campus. NTNU er en stor organisasjon der det har blitt jobbet med temaet kollektivtilbud/mobilitet i flere spor de siste årene, sier eiendomsdirektøren. 

Ifølge Arntzen har et av forslagene de har jobbet med vært å gå i dialog med AtB om behovet for et forbedret kollektivtilbud for våre ansatte som må endre reisevaner i fremtiden. 

Et annet forslag er ifølge Arntzen å undersøke muligheten for om NTNU kan kvalifisere seg til å delta i AtB/Miljøpakkens mobilitetsordning «Jobb-Hjem-Jobb», som kan gi ansatte rabatterte billetter. 

- Bedre kollektivtilbud til og fra våre campuser og tiltak som motiverer til endrede reisevaner er temaer som arbeidsgruppen for ny parkeringspolitikk vil følge opp på nyåret, sier Arntsen. 

40 000 studenter på fremtidens campus 

I fremtiden legges det opp til at ansatte og studenter i større grad enn i dag skal reise kollektivt til jobb og studiested ved Gløshaugen og Kalvskinnet. Ved Gløshaugen kuttes det i antall parkeringsplasser. I januar 2025 blir det ikke lenger mulig å parkere på Hesthagen, da det skal bygges nytt økonomi- og innovasjonsbygg på Hesthagen. 

I årene fremover vil antallet ansatte og studenter øke drastisk ved Gløshaugen og Kalvskinnet. Når NTNUs campussamling står ferdig vil omtrent 40 000 studenter og 7000 ansatte ha sitt daglige virke på Gløshaugen og i umiddelbar nærhet. Da blir det økt press på kollektivtilbudet sammenlignet med i dag. 

- Jeg stiller meg litt spørrende til at det er så få togavganger til Lerkendal stasjon, når vi har et så praktisk kollektivtilbud så sentralt. I tillegg er det mye enklere å jobbe til og fra jobb på toget sammenlignet med bussen, sier Welde. 

SJ Nord

Welde tok i fjor vår kontakt med NTNU for å høre om universitetet er i dialog med togselskapet SJ Nord, om muligheten for å øke antallet avganger til og fra Lerkendal. Det er  SJ Nord som kjører togene på Trønderbanen. Han fikk aldri svar på dette, men Universitetsavisa får følgende svar fra eiendomsdirektør Frank Arntsen:

– Vi har absolutt forståelse for at folk ser mot potensialet som ligger i flere togavganger til og fra Lerkendal stasjon. Til det vil jeg si følgende: Jernbane er et veldig komplekst tema der flere ulike aktører som Jernbanedirektoratet, SJ, Bane NOR og Norske tog er involvert og politiske føringer i Nasjonal transportplan påvirker mulighetsrommet. Slik jeg har forstått det, vil fremdriften av elektrifisering av jernbanen og behovet for godstog i jernbanesporene også spille inn i spørsmål om det kan gå flere tog til og fra Lerkendal stasjon, sier Arntsen. 

Videre sier han at NTNU ved miljørådgiver har tatt kontakt med Jernbanedirektoratet for å starte en dialog om muligheter for Lerkendal stasjon, og hvilke aktører det er relevant å samarbeide videre med. Men det er for tidlig å si noe konkret om utfallet av denne dialogen ifølge Arntsen. 

- En utfordring

- Hvordan skal kollektivtransporten klare å frakte alle som skal til jobb og studier i fremtidens campus?

- Dette er en utfordring som alle i Trondheim og regionen har, og hvor NTNU er en av flere arbeidsgivere som vil oppleve utfordringer opp mot ansattes reisebehov. Jeg har ikke fasiten foran meg, men kan si at vi på NTNU skal jobbe videre mot det målet at våre ansatte og studenter i fremtiden skal kunne reise til og fra campusene våre på en effektiv måte, sier Arntsen. 

Ifølge Morten Welde har togtilbudet til og fra Lerkendal blitt dårligere i årenes løp. Hvis man sammenligner en togtabell fra 2007 med rutetabellen fra i dag ser man at togene gikk mye hyppigere til og fra stasjonen da. 

- Frekvensen på bussavgangene har blitt bedre, men togtilbudet har blitt stadig dårligere, sier han. 

Universitetsavisa har ikke lykkes å komme i kontakt med SJ Nord for å få en kommentar på hvorfor togtilbudet til Lerkendal stasjon har blitt dårligere enn før.