- Nå har NTNU skrudd på samtaleroboten Bing Chat Enterprise som leveres fra Microsoft. Dette er en samtalerobot som fungerer på samme måte som ChatGPT, sier IT-direktør Håkon Alstad ved NTNU.
Fakta
Bing Chat Enterprise
Microsofts samtalerobot, nå tilgjengelig via ansatt-konto ved NTNU. Ikke så langt tilgjengelig for studenter på grunn av kostdnader.
Basert på GPT-4 fra OpenAI.
Tryggere enn OpenAIs åpent tilgjengelige ChatGPT ettersom den ikke lagrer informasjonen din.
Fortsatt ikke trygg nok til å behandle personopplysninger.
Tjenesten ble gjort tilgjengelig for dem torsdag, og de har de siste ukene gjort grundige risiko- og sårbarhetsvurderinger med tanke på informasjonssikkerhet i løsningen.
- Siden dette er en ny form for teknologi som vi ikke har tilbudt før har vi brukt mye tid på å gjøre en ordentlig konsekvensutredning av personvern, sier Alstad.
Tjenesten fungerer som en samtalerobot du kan spørre om det meste, og som kan hjelpe med å for eksempel forbedre eller oversette tekst, gi innspill og forslag til innhold og oppsummeringer.
- I denne tjenesten har Microsoft økt sikkerhetsnivået, og blant annet blir alt innhold slettet etter bruk. Dette er viktig for at vi skal kunne anbefale det til bruk for våre ansatte, forteller Alstad.
- Ved UiO har de laget en spesialtilpasset variant, det kan vi også gjøre. Men nå er det ingen vits i å utvikle vår egen. Vi så at Bing Chat Enterprise var så nære, at vi heller ville gå den veien, forteller Heine Anders Skipenes i NTNUs Seksjon for IT- strategi og -styring.
Modellen som tilbys ved NTNU nå er også basert på Chat GPT 4, fra Open AI. Skipenes forteller at akkurat nå er det mange ulike typer språkmodell-tjenester som er ute og går.
- Det er noen hundre tjenester som lanseres hver uke, og det er en jungel å navigere i. Vår tjenesteleverandør, Sikt, kommer med sin løsning i løpet av oktober, så nå venter vi på den, forklarer han.
For dyrt å gi det til studentene
GPT UiO er en av de mange mulighetene som kan bli aktuelle etter hvert, Skipenes sier at de nå er på kikkeren. Foreløpig var det enklest å bare skru på Microsofts tjeneste, som er knyttet til den avtalen NTNU allerede har med selskapet.
- Bing Chat Enterprise ble tilgjengelig i verden i går, og det vi har gjort er å skru på denne for ansatte. NTNU betaler ingenting for at ansatte skal bruke den, men for studenter vil det koste noe som fem dollar per måned per bruker.
Dette ble for dyrt for NTNU, forklarer Håkon Alstad.
- Dette er en helt ny tjeneste de prøver seg fram i bedriftsmarkedet med. Vi følger nøye med på utviklingen, og om det åpner seg en mulighet for å tilby tjenesten til studentene vil vi være raske til å snu oss, forsikrer IT-direktøren.
Han forteller at det er viktig at de har alt av rammevilkår på plass, både finansielt og teknisk.
- Vi kan for eksempel ikke fire på kravene vi har til informasjonssikkerhet og personvern, sier Alstad.
Når du bruker Bing Chat Enterprise vil innloggingsinformasjonen slettes øyeblikket du starter sesjonen, så du som avsender vil være helt anonym for Microsoft. I tillegg lagres ingen av dine data.
På den andre siden vil det du putter inn i Chat GPT lagres. Chat GPT vil vite hva du heter, hvor du jobber og hvor du bor, fordi den bruker metadata du har med inn. Det skjer ikke med Bing Chat Enterprise. Det betyr likevel ikke at det er fritt fram med å legge personopplysninger inn i Bing Chat Enterprise, som NTNU nå tar i bruk. Tvert om.
- Nå sier vi at personopplysninger ikke har noe i Bing Chat Enterprise å gjøre. Mye av dataen man sender inn i Microsofts produkter blir behandlet utenfor EU og EØS, forklarer Heine Skipenes.
Med den modellen UiO har valgt er det derimot fritt fram å legge inn personopplysninger, ettersom de har kontroll over hvor dataene behandles. Historikken til brukerne blir også trygt lagret ved UiO.
Først og fremst er målet nå at de ansatte ved NTNU skal få teste bruk av språkmodell innenfor trygge rammer.
- Vi er gira på å tilby noe som gjør at folk kan teste dette trygt, ettersom vi har fått mange henvendelser fra folk som ikke tør å prøve. Nå er det en rekke ting vi må finne ut av sammen. Hva vil en språkmodell for eksempel si for referansebruk? Skal du fortelle at du har brukt en språkmodell til å forbedre teksten din? Jeg gleder meg til debatten, sier Skipenes.
IT-direktør Alstad istemmer det Skipenes sier og håper ansatte nå vil få bedre kjennskap og kunnskap om hvordan en språkmodell fungerer.
- Hvordan vi som universitet skal forholde oss til sikker og trygg bruk av kunstig intelligens er noe vi må finne ut av sammen. Det er mange fordeler og ulemper, og den beste måten å finne ut av dette er kanskje ved å prøve seg fram?