Kunne Universitetet i Tromsø selv avslørt forskeren PST mener er russisk spion? – Nei, svarer rektoren. – Det er lett å drive etterretning ved norske universiteter, kommenterer norsk spionjeger.
- Om PSTs mistanke er riktig, er det meg bekjent første gang en illegalist er avslørt i Norge, sier UiTs rektor Dag Rune Olsen.Foto: Tore Oksholen
- Jeg tror det er viktig å legge til grunn at dersom PSTs påstander i saken viser seg å holde vann, er dette en såkalt illegalist som gjennom er trent i å være spion. For UiT er det umulig å avdekke hvor vidt dette statsborgerskapet er riktig eller ikke. Det må utlendingsmyndighetene ta ansvaret for.
UiT-rektoren påpeker at det, så vidt vites, ikke har vært avslørt en slik illegalist i Norge noensinne.
- Dette er et annet nivå av spionasje, slår Olsen fast i et intervju med NRK.
- Her kan man skaffe seg mye solid informasjon
En nestor i norsk etterretningsvirksomhet mener at universiteter er et veldig enkelt sted å drive etterretning på.
- Der er det store miljøer hvor alle har rett til å ha sine meninger. Du kan velge hvor tett du vil komme inn på folk. Og så er det jo mye interessant å få tak i. Der kommer det forskere, politikere. Man kan skaffe seg mye solid informasjon som man kan bygge videre på, sier Ola Kaldager til NRK.
Den brasilianske forskeren, som er pågrepet og mistenkt for å være russisk spion, studerte ved University of Calgary, sør i delstaten Alberta. På studiets kontoer i sosiale medier, fremgår det at flere tidligere studenter er blitt ansatt i Forsvarsdepartementet i Canada.
«På nåværende tidspunkt, kan Universitetet i Calgary bekrefte at [navn på mistenkte] fikk tildelt en mastergrad i strategiske studier høsten 2018», skriver en talsperson for universitetet i en e-post til VG.
Fant ikke noe suspekt
Gunhild Hoogensen GjørvSTIG BRONDBO
Den spionmistenkte forskeren fikk status som gjesteforsker etter å ha tatt kontakt med Gunhild Hoogensen Gjørv, som er professor i kritiske freds- og konfliktstudier ved UiT. Gjørv har uttalt til flere medier at hun ikke fant noe suspekt ved mannens bakgrunn. Både hans papirer og personer ved den canadiske institusjonen bar bud om at mannen var kompetent på sitt akademiske felt.
I et intervju med Universitetsavisa i vinter hvor temaet var norsk-russisk forskningssamarbeida, sa Gjørv at hun tror akademisk samarbeid med Russland vil bli svært vanskelig uansett hva som skjer i det videre forløpet av den russiske invasjonen i Ukraina.
I en slik situasjon er det en åpenbar risiko for selvsensur på norsk side, kommenterte hun den gang.
- Jeg vet at norske forskere på feltopphold i Russland har sensurert seg selv av hensyn til kolleger – samt for å ha fortsatt adgang til Russland. Dette er ikke nytt. Det blir i visse situasjoner spørsmål om hva vi føler vi kan publisere av hensyn til russiske kolleger, sa konfliktforsker Gunnhild Haagensen Gjørv.
VG: Han fikk avslag ved Nord universitet
Nord universitet fikk høsten 2021 en henvendelse på epost fra den spionmistenkte mannen om han kunne være gjesteforsker ved universitetet, bekrefter universitetet overfor VG.
– Siden han ikke hadde noen tilknytning til andre universiteter eller forskningsprosjekter, så kunne vi ikke se hva vi skulle gjøre med vedkommende her på Nord universitet. Henvendelsen ble derfor avvist, opplyser kommunikasjonssjef Andreas Førde i en epost til avisa.
