UiT-forskere: - Risikerer å sette russiske kolleger i fare

- Russiske forskere risikerer å bli mistenkeliggjort dersom de samarbeider med vestlige forskere. Vi må ta den siste dreiningen i Putins retorikk på stort alvor, sier Stian Bones, professor i historie ved UiT.

- Er dette noe norske forskere bør tenke på i sin kontakt med russiske kolleger?

- Ja, det mener jeg bestemt. Deres sikkerhet må legges til grunn for kontaktvirksomheten vi har med dem.

Bones er glad for at Norge har valgt å innta en pragmatisk linje i hvordan dette skal håndteres, som å opprettholde samarbeidet om fiskeriforvaltning.

- Dette er nok lurt med tanke på framtida. Det vil kunne gjøre det lettere å ta opp igjen samarbeidet når krigen er over og tida er inne for en form for normalisering av akademisk samarbeid, sier han.

Historieprofessoren peker på at bevisstheten om fortida lever sterkt i russisk mentalitet.

- Russerne har historien med seg når de forholder seg til Norge. Dette spiller inn når det gjelder forvaltningen av nordområdene.

- Har samarbeidet med russiske forskere stoppet, eller er det kun satt på pause, tror du?

- Jeg håper og tror at det er pauseknappen som kommer til anvendelse. Russland er aggressoren i noe som har blitt en forferdelig krig. Men samarbeidet må ikke stanse for godt, sier professor Stian Bones.

Håper på fortsettelse neste år

Kari Myklebost er også professor i historie ved UiT. Myklebost leder to norsk-russiske prosjekter – det Forskningsrådfinansierte forskningsprosjektet Memory Politics of the North, 1993-2023. An Interplay Perspective (NORMEMO), og mobilitetsprosjektet History Politics and War Memories of the North. A Norwegian-Russian cooperation project in education and research (UPAST). Begge har fått pauseknappen trykket inn.

Hun forteller at noen av aktivitetene i prosjektene er flyttet til neste år, med et lønnlig håp om at de vil kunne bli gjenopptatt da.

Også Myklebost understreker hvor viktig det er å ivareta russiske kollegers trygghet.

- Situasjonen i Russland er jo svært labil for øyeblikket. Vi skal ivareta forsker-til-forsker samarbeidet etter beste evne. Vi vil ikke foreta oss noe som setter russiske kolleger i fare. Det gjelder både dem som befinner seg i Russland og som oppholder seg ved UiT for øyeblikket.

Hun understreker at samarbeidet forsker-til-forsker er godt.

- Vi har samme virkelighetsoppfatning, sier professor Kari Myklebost.

- Har sensurert seg selv

Gunhild Hoogensen Gjørv er professor i kritiske freds- og konfliktstudier ved UiT. Hun understreker at behovet for åpne kanaler, men tror akademisk samarbeid med Russland vil bli svært vanskelig uansett hva som skjer i det videre forløpet av den russiske invasjonen i Ukraina.

- Våre russiske kolleger vil få vanskelig for å samarbeide med oss. Vi risikerer å sette dem i fare. Av lederne deres oppfattes vi som fienden. Det er noen som støtter krigen, men hvis de ikke gjør det, så får dem ikke si hva de vil, og risikerer straff om de gjør akkurat det sier Gjørv.

- Er dette forhold som du og dine kolleger tar hensyn til i samkvem med russiske forskere?

- Ja, vi gjør det allerede. Det gjelder også for russiske kolleger som befinner seg her ved UiT.

I en slik situasjon er det en åpenbar risiko for selvsensur på norsk side, framholder Gjørv.

- Jeg vet at norske forskere på feltopphold i Russland har sensurert seg selv av hensyn til kolleger – samt for å ha fortsatt adgang til Russland. Dette er ikke nytt. Det blir i visse situasjoner spørsmål om hva vi føler vi kan publisere av hensyn til russiske kolleger, framholder konfliktforsker Gunnhild Haagensen Gjørv.

UiT ruster opp nærværet i øst