UiT ruster opp nærværet i øst

- Det vil være naivt av oss å tenke at det er opp til oss å diktere relasjonen til russisk akademia.

Det var rektor Olsens svar. Spørsmålet var hvordan norske universiteter og norske forsknings- og høyere utdanningsmyndigheter best håndterer relasjonen til russiske motparter i disse dager.

Universitetsavisa møter Olsen etter endt styremøte ved Universitetet i Tromsø. Han tar oss med på omvisning i UiTs campus i Alta, en i norsk målestokk litt stor småby, som samtidig huser en fjerdedel av Finnmarks befolkning. UiT er ikke størst på samarbeid med Russland – det universitetet ligger i Oslo – men er antakelig det universitetet som kjenner mest på nærværet av naboen i øst.

UiT – undertittel «Norges arktiske universitet» er representert på 13 campuser og studiesteder i Troms og Finnmark. Den østligste representasjonen ligger i Kirkenes, på grensa til Russland. Olsen forteller entusiastisk om initiativene som er tatt til å ruste opp Barentshuset i byen – hensikten er å bidra til å finne nytt næringsgrunnlag, nå som godene grensebefolkningen har nytt gjennom det tette samarbeidet med russere har falt bort.

Da snakker UiT-rektoren om mer enn noen ekstra studieplasser, med tilhørende forelesningskrefter.

- Vi skal etablere kurs, samt etter- og videreutdanning, i samarbeid med lokale myndigheter, hvor målet er å bidra til innovasjon og nyskaping, sier Olsen. Mer konkret kan han ikke være nå, prosjektet er foreløpig i startgropen.

Vil russerne samarbeide med oss?

Det begynner å bli noen år siden befolkningen på Nordkalotten kunne bevege seg uhindret over landegrensene. Først kom korona. Så krig. For befolkningen i Øst-Finnmark innebærer stengt grense bortfall av inntekter og bortfall av mellommenneskelig kontakt man tok for gitt.

For forskere og forskningsledere betyr stans i alt samvirke stans i felles prosjekter innen forskning og undervisning. Universitetet Olsen leder hadde ved tidspunktet for Russlands invasjon i Ukraina om lag 20 forskningsprogram og 50 forsknings- og undervisningsprosjekter . Olsen har satt ned en egen innsatsgruppe som skal gjennomgå disse prosjektene for å se hvilke som kan videreføres.

Dermed er vi tilbake til utgangsspørsmålet – hvordan håndtere en situasjon hvor et samlet Europa innfører storskala boikott av Russland, også på det akademiske området?

Det er her Dag Rune Olsen velger å snu spørsmålet.

- Det er ikke bare et spørsmål om hvordan vi ønsker å forholde oss til russisk akademia. Det er i like stor grad et spørsmål om hva russiske myndigheter ønsker av samkvem med oss.

Bekymret for russiske kollegers sikkerhet

UiT-forskere: - Risikerer å sette russiske kolleger i fare

Stikkordet er russiske forskeres personlige sikkerhet. UA interpellerte flere UiT-forskere som er involvert i østover (se egen sak). En gjennomgående refleksjon er bekymring for russiske kollegers vé og vel. Denne bekymringen må tas på stort alvor, understreker UiT-rektoren, og viser til den nye loven som ble signert av Putin i 2019, hvor russiske borgere som inngår samarbeid med utenlandske organisasjoner defineres som «utenlandske agenter.» Denne rammer russiske statsborgere som inngår i en profesjonell relasjon med representanter for vestlige frivillige organisasjoner, utenlandske medier og universiteter.

Putins regime har over lengre tid strammet inn på forskningssamarbeid med vestlige universiteter. I 2017 gjennomførte russiske myndigheter en rassia på Det norske universitetssenteret i St. Petersburg og stengte det ned, og 9 norske studenter ble senere utvist.

LES OGSÅ: Forstår ikke årsaken til razziaen

- Det er altså ikke gitt at russiske universiteter kan å fortsette samarbeidet når situasjonen på et tidspunkt nærmer seg en form for normalisering, sier Olsen.

Han viser til den byråkratiske kontrollen russiske myndigheter utøver overfor akademiske institusjoner, blant annet gjennom en ny lov som er på trappene. Dersom denne innføres, noe som er høyst sannsynlig, må utenlandske universiteter godkjennes av russiske myndigheter før en samarbeidsavtale kan inngås med russiske institusjoner. Dette kan ramme institusjoner i land som er plassert på Putins liste over «uvennlige nasjoner.»

- Disse forordningene dikterer at det må innhentes en forhåndsgodkjenning mellom institusjonene innen forskere på bakkenivå kan innlede formelt faglig samarbeid. Dermed blir det ingen automatikk i at vi kan samarbeide verken på institusjonsnivå – om vi skulle ønske det – eller forsker-til-forsker– som man ønsker, endog oppfordrer til, påpeker Olsen.

Her er det ingen kompromisser

UiT har også et utstrakt samarbeid med det russiske vitenskapsakademiet som organiserer en rekke forskningsinstitutter i Russland. Der hvor en rekke russiske universitetsrektor har gitt sin uforbeholdende støtte til Putins krig i Ukraina, har vitenskapsakademiet uttalt seg langt mer forsiktig.

Men på ett område fins det ingen gråsone.

- Når nær 200 universitetsledere i Russlands forening av rektorer, deres motsvar til vårt Universitets- og høgskolerådet signerer et opprop til støtte for Putins «denazifisering» av Ukraina: Da er det ingenting å kompromisse om. Institusjonene disse leder kan man ikke samarbeide med nå, fastslår UiT-rektor Dag Rune Olsen.

- Å studere i Russland har vært en opplevelse