Programslipp for populære dataingeniører fra NTNU

Det tok hundrevis av timer å få dataprogrammene ferdig til eksamen. Håpet er nå at flere av ideene kan bli brukt av arbeidslivet i regionen.

Dataingeniørene i Ålesund hadde denne uka sin store finale etter tre studieår. 16 grupper presenterte idéer til ny programvare for arbeidslivet i Møre og Romsdal.
Publisert

De er mange og de er vant til å jobbe hardt. De 42 dataingeniørene ved NTNU i Ålesund har gått sammen i 16 grupper for å utvikle ny programvare for arbeidslivet. 

Det har blitt lange dager, men denne uka har det vært avslutning på det treårige bachelorstudiet. Her ble alle bachelorprosjektene presentert for oppdragsgiverne, hvor mange av disse var til stede da studentene la fram resultatene sine.

1.000 sykepleiestudenter i praksis

En av oppdragsgiverne har vært Helse Møre og Romsdal. 

- Vi er imponert over den jobben studentene har gjort, og håper prosjektet kan videreutvikles slik at det kan komme til nytte for oss, sier Therese Stern, rådgiver for utdanning i helseforetaket.

De tar hvert år imot omtrent 1000 sykepleierstudenter som skal ha praksis. Stern sier det er en stor jobb å holde orden på alle arbeidsoppgavene knyttet til dette. Nå ønsker helseforetaket å ta i bruk en digital løsning, og har spilt inn dette oppdraget for dataingeniørene. 

Oppdraget har blitt en av årets bacheloroppgaver, og den viser at arbeidet med dette har kommet langt. Programmet studentene utvikler har arbeidstittelen «Praksisportalen», og er en nettside som skal forenkle arbeidet med å organisere fordelingen av praksisplasser. 

Mathias J. Kirkeby, Ådne Øvstegård og Johannes K. Valøy har startet utviklingen av «Praksisportalen». Helse Møre og Romsdal trenger en applikasjon som kan brukes til å organisere arbeidet med å få 1000 studenter i året ut i praksis.

- Samarbeidet har fungert kjempefint, sier Mathias J. Kirkeby, en av de tre studentene som har jobbet med prosjektet. 

Han legger vekt på at de har hatt tett kontakt med aktuelle brukere av dataprogrammet som de nå er godt i gang med å utvikle.

- Det ligger mye god læring i å få jobbe med et reelt prosjekt som skal fungere i praksis. Her har det vært mye brukertesting og gode innspill fra helseforetaket. Vi har dessverre ikke blitt helt ferdig, men håper at vi skal få mulighet til å fullføre det. Helseforetaket virker interessert, sier Kirkeby.

Theres Stern er usikker på hvordan programmeringsjobben kan videreføres, men satser på at det blir mulig å finne fram til gode løsninger.

Den beste dagen i året

- For oss er dette den beste dagen i studieåret. Jeg er veldig stolt av det studentene viser her i dag. Dette markerer finalen på en studieperiode på tre år, sier Arne Styve, førstelektor ved Institutt for IKT og realfag. Han er selv sivilingeniør med mikroelektronikk og programvareutvikling som spesialområde.

Systemutvikling er ikke et teoretisk fag, sier førstelektor ved Institutt for IKT og realfag, Arne Styve.

Styve sier at systemutvikling er et håndverk. Han sammenligner det med det som skjer når en smed lærer å smi en god hestesko. 

- Du må få det inn i fingrene. Det er ikke nok å lese seg til det. Systemutvikling er ikke et teoretisk fag. Det å lage gode informasjonssystem er et praktisk arbeid. Den erfaringen de får her er helt nødvendig for å lære dette arbeidet, sier Styve.

Han understreker at det går veldig greit å komme i gang med gode praktiske oppgaver for NTNU i Ålesund, fordi det akademiske miljøet har lang erfaring med et nært og godt samarbeid med IT-industrien.

I jobb etter første studieår

Det tette samarbeidet med næringslivet gir resultater.

- Vi ser det allerede fra første studiedag og videre gjennom hele studiet. I høst har vi hatt 15 studenter som har vært utplassert ved ti ulike bedrifter i Møre og Romsdal. Dette er ikke et tilbud de har på andre studiesteder, understreker Styve.

Årets studenter fikk inn forslag til 16 ulike oppgaver som de kunne være med på å løse. Så her har det vært mye å velge mellom.

- Veldig mange har allerede fått seg jobb. Noen fikk jobb etter første studieår, sier Styve. 

Nå er det knyttet spenning til hvor mange av de prosjektene som studentene har utviklet i år, som faktisk blir tatt i bruk i de ulike virksomhetene. Studentprosjektene er gjerne prototyper som det kan bygges videre på, og mange bedrifter bruker dette for å teste ut sine egne produkter.

Bestilling og sporing av varer

En av studentgruppene har startet utviklingen av en iOS-applikasjon for bestilling og sporing av varer. Det er et produkt som kan være aktuelt for en av de store norske dagligvarekjedene.

Studentene bak «Trace Go», Mikkel Stavelie, Ina Folland Hegg og Siri B. Sandnes, håper at applikasjonen deres kan bli tatt i bruk av en av landets største dagligvarekjeder.

- Dette har vært et spennende prosjekt for oss, og vi har lært mye. Vi har lært et nytt programmeringsspråk og blitt bedre på det å samarbeide som gruppe, sier en av de tre studentene som har utviklet «Trace Go», Ina Folland Hegg.

Hegg er veldig fornøyd med applikasjonen. Gruppa mener de har produsert en brukervennlig og intuitiv applikasjon som enkelt kan tas i bruk av de aller fleste som arbeider i ulike butikker. Studentene mener den ligner veldig på applikasjoner de fleste har vært borti før, og at det gjør den lett å bruke for mange.

Imponert over det studentene får til

Anniken Karlsen er førsteamanuensis ved Institutt for IKT og realfag, og har vært veileder for gruppa som jobbet med «Praksisportalen». 

Førsteamanuensis Anniken Karlsen var veileder for gruppa som utviklet «Praksisportalen» og mener den kan utvikles til et godt verktøy for Helse Møre og Romsdal.

- Jeg er imponert over hva studentene greier å sy sammen og vise fram her i dag. De setter sammen biter fra mange forskjellige emner for å lage disse applikasjonene, sier hun.

Hun har selv blant annet doktorgrad i informasjonsteknologi og master i informasjonsvitenskap, og tror at mange av de involverte bedriftene velger å gå videre med de løsningene studentene har utviklet.

Følg UA på Facebook og Instagram.